Funksjonsvurdering etter ervervet hjerneskade

Ervervet hjerneskade

En ervervet hjerneskade kan medføre både kognitive og fysiske utfall. Dette kan medføre endret funksjon med behov for tilrettelegging og ulike tiltak i hverdagen. En tverrfaglig funksjonsvurdering noe tid etter skaden kan være nødvendig for å vurdere etablerte tiltak og tilrettelegginger på nytt og eventuelt endre dem.

Les mer om Hjerneskade hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon
Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Med kognitive utfall menes endringer av mentale funksjoner, som for eksempel problemer med hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, språk, problemløsning, personlighetsendringer, emosjonelle endringer, nedsatt initiativ, nedsatt tempo og mental trettbarhet.

Fysiske utfall kan være spastisitet (ufrivillige muskelspenninger), lammelser, smerter, sensibilitetsutfall (endret hud- og leddsans), gangvansker, balansevansker, redusert utholdenhet og problemer med koordinasjon og tempo.

 

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser pasienter til funksjonsvurdering. I henvisningen må det komme fram hva som er problemstillingen og hva man ser for seg at det tverrfaglige teamet kan bidra med utover det tilbudet kommunen gir.

Prioriteringsveilederen for rehabilitering angir maksimal ventetid for oppstart av en slik vurdering.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for ønsket innhold i henvisning.


Konkret problemstilling og målsettingen for henvisningen

• Sykehistorie:
1.tidligere sykdommer
2.aktuell sykdom / skade

• Nåværende tilstand vedr:
1.språklig funksjon
2.fysisk funksjon
3.kognitiv funksjon
4.grad av selvstendighet
5.naturlige funksjoner

• Familie/sosialt:
1.familiære forhold:
2.bolig:
3.arbeid/ trygdeytelser

• Medikamenter

Før

En pasientkoordinator vil ta kontakt med pasienten i forkant av planlagt opphold. Det vil også, etter behov, sikres kontakt og informasjonsflyt mellom eventuelle samarbeidsparter som er viktig for å få gjennomført en best mulig funksjonsvurdering.

 

Under

Innkomstsamtalen med pasienten er et viktig møte, med gjennomgang av henvisning, forventinger pasienten har til oppholdet og presentasjon av timeplan for utredningen. Det tverrfaglige teamet kan bestå av lege, sykepleier, nevropsykolog, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut, miljøterapeut og logoped. Teamet settes sammen ut fra problemstillingen som beskrives i henvisningen.

Faggruppene som er aktuelle for den spesifikke problemstillingen vil gjennomføre kartlegging og utredning, og pasient og pårørende kan få bistand i praktiske, økonomiske og sosiale spørsmål.

Det kan være aktuelt med telefonisk kontakt med pårørende og eksterne samarbeidspartnere for å utveksle informasjon og samarbeide om videre rehabilitering/behandling. Vi inviterer pårørende og samarbeidsparter fra for eksempel bolig til samtale med pasient og tverrfaglig team der det kan være hensiktsmessig og ønskelig. Aktuelle samarbeidspartnere kan få tilbud om å delta på oppsummeringsmøte, dersom det er hensiktsmessig og pasient og pårørende ønsker det.

Ved oppholdets slutt vil det være et oppsummeringsmøte hvor teamet legger frem relevante funn fra utredning og konsekvenser for funksjonsnivå og evt. hjelpebehov. Pasient og pårørende/eksterne samarbeidspartnere kan komme med innspill/spørsmål, utdypning etc. underveis. Teamets fagpersoner kan foreslå tiltak og veilede det kommunale hjelpeapparatet dersom det etterspørres. Det skal avklares videre samarbeid og oppfølging og avklares ansvar for eventuelle søknader til NAV, spesialisterklæringer og henvisninger til eksterne instanser.

Etter

I samråd med pasienten kan vårt bidrag være å:  

  • Initiere kontakt og koordinere samarbeidsmøter
  • Melde behov for Individuell plan og koordinator
  • Formidle resultat av kartlegging muntlig og skriftlig
  • Informere om rettigheter i henhold til lovverket
  • Samarbeide og veilede i forhold til behov og utprøving av tiltak
  • Videreføring av kontakt i en begrenset tidsperiode, for eksempel ambulant virksomhet

 

Brosjyre funksjonsvurdering, PDF

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Avdeling for ervervet hjerneskade
Oppmøte
Henvend deg i resepsjonen i 1.etg ved ankomst
Telefon
72 82 26 00
mandag - fredag 08:00-15:30
Telefoner blir satt over til vaktrommet på avdelingen på kveldstid og i helgene.
E-post
Postadresse

St.Olavs Hospital HF
Avdeling for ervervet hjerneskade
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Vådanvegen 39, Lian
Besøksadresse
Vådanvegen 39(Kart)
7024 Trondheim
Telefon
72 82 26 00

Kart

Kart Vådanvegen 39

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?