Føflekkreft

Behandlingsprogram, Plastikkirurgi

Føflekkreft i hud, malignt melanom, er den type kreft som har hatt størst økning i Norge siden Kreftregisterets opprettelse i 1952. Forekomsten i Norge er høyest i Europa og blant de høyeste i verden. Dersom kreften påvises og behandles tidlig, kan sykdommen kureres. i 2016 ble det registrert 2311 nye tilfeller. 

Les mer om Føflekkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Føflekkreft

Føflekkreft (melanom) er den mest alvorlige typen hudkreft. Den kan i sjeldne tilfeller også forekomme i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

Et melanom kan oppstå overalt på kroppen. Det kommer oftest som en ny flekk, men kan også komme i en føflekk du har fra før.

Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft

Symptomene kan være en føflekk eller en ny flekk som:

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår​
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud
 

Eksempler på føflekkreft

Les mer om Føflekkreft (helsenorge.no)

Innledning

Føflekkreft oppstår i hudens pigmentceller (melanocyttene) og forekommer hyppigst på soleksponert hud. 5-10 % av tilfellene skyldes arv. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Forløpskoordinator

Forløpskoordinatoren skal sikre oppfølgingen din

Alle helseforetak/sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren har ansvar for å sette opp dine timer, og skal være din kontaktperson. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet. Det vil si at utredning, behandling og oppfølging skjer uten unødig ikke-medisinsk begrunnet ventetid.

Hvem kan svare på spørsmål om hva?

Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt utredningen, timer og lignende. Forløpskoordinatoren er ofte en sykepleier, men kan også ha en annen yrkesbakgrunn. Legen som henviser deg inn i pakkeforløp for kreft informerer deg om hva pakkeforløp er og hva du kan forvente. Har du spørsmål om pakkeforløp for kreft, kan du ta kontakt med fastlegen, forløpskoordinator eller lege i spesialisthelsetjenesten. Det er alltid legen som svarer på medisinske spørsmål.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet gjør vi ulike undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Som regel tar vi blodprøver av deg samt ulike røntgenundersøkelser. Vevsprøve fra svulsten tar vi også. Dette for å sikre riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir da tatt. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet her. 

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet  (Velg føflekkreft i oversikten)

Hos fastlegen

Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, tar legen en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.

Svaret på prøven kommer i løpet av en til tre uker.

På sykehuset

Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken før du komme inn til sykehuset, blir det gjort når du kommer hit. Tykkelsen på føflekkreften bestemmer nå videre behandling.

Ved føflekkreft tykkere enn 0,8 mm blir det ofte gjort en vaktpostlymfeknuteoperasjon i forbindelse med fjerning av arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet og undersøke om det er tegn til tidlig spredning. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeoperasjon må vi ta røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkes lymfeknutene med ultralyd. 

 
Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi)

Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi)

Nukleærmedisin er en type bildediagnostikk der man tilfører pasientene radioaktive stoffer før billedtaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser gis en kapsel som du skal svelge.

  1. Før

    Forberedelsene avhenger av hvilket organ som skal undersøkes, men som regel er det ingen spesielle forberedelser. Ved noen få nukleærmedisinske undersøkelser må du faste eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen. Hvilke forberedelser som gjelder deg vil du få detaljer om i innkallingsbrevet. Hvis det ikke står noe spesielt, så er det ingen forberedelser! Er du inneliggende på sykehuset, vil du få informasjon av sykepleier ved avdelingen du ligger på.Før undersøkelsen bør du fjerne smykker og annet metall (f.eks. beltespenne, mynter i lommer).

    Informasjon til gravide

    Scintigrafi på gravide gjøres bare unntaksvis etter nøye vurdering av lege. Amming må ved de fleste scintigrafier stoppes noen timer. Melken kan ved noen tilfeller pumpes ut, fryses ned og brukes seinere, da radioaktiviteten blir borte etter noen timer. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt. Ta kontakt med avdelingen hvis du er gravid/ammer for å avklare dette på forhånd.

  2. Under

    Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes det radioaktive stoffet direkte inn i blodet. Stoffene konsentreres i de organene i kroppen vi ønsker å undersøke (f.eks. i nyrer, skjelett, hjertet etc.). Opptaket av stoffet i det aktuelle organet kan ta litt tid, noe som betyr at det vil være nødvendig med noe ventetid mellom innsprøytingen og billedtaking. Hvor lang tid avhenger hvilket organ som skal undersøkes.

    Under billedtakingen ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera som registrerer den radioaktive strålingen fra stoffet du har fått injisert. Vi kan ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen (tomografi/ SPECT). Disse bildene tar vi når den radioaktive forbindelsen er stabilt fordelt (en tid etter injeksjon) i det organet vi undersøker.

    Gjør det vondt?

    Bortsett fra et stikk i armen i forbindelse med innsprøyting av det radioaktive stoffet, er undersøkelsen som regel ikke forbundet med smerte eller plager utover det å måtte ligge stille under billedtakingen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Scintigrafi tar alt fra noen minutter til 1-1,5 time avhengig av hvilket organ som skal undersøkes. Noen ganger er det behov for ekstrabilder. Ved noen undersøkelser skjer innsprøyting av radioaktivt stoff den ene dagen og billedtaking først 1‐7 dager etterpå. Det vil stå i innkallingsbrevet ditt hvor lang til du totalt må påregne til undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller tilbake på avdelingen hvis du er innlagt på sykehuset.

    Når får jeg resultatet?

    Undersøkelsen krever bearbeidelse og granskning av lege. Resultatet foreligger noen ganger samme dag, men som regel innen få dager (avhengig av undersøkelse og hastegrad). Vi sender skriftlig svar til henvisende lege. Inneliggende pasienter kan vanligvis få svar samme eller neste dag via lege på avdelingen der man er innlagt.

    Forholdsregler etter undersøkelsen

    Ved de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Det anbefales på generelt grunnlag å drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter man har fått injisert et radioaktivt stoff.

    Strålebelastningen for nukleærmedisinske undersøkelser til omgivelsene er som oftest ubetydelig.

Gå til Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi)

2. Behandling

Hvis du har fått påvist kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling blir tatt i samråd med deg. Vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.

Operasjon er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet blir fjernet med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.

Les mer om Fjerning av føflekk

Fjerning av føflekk

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. Disse kan være medfødte/arvelige, eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har tatt tilstrekkelig margin rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Vanligvis kreves ingen forberedelse. Ved større føflekker og fødselsmerker kan legen be om at du møter fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

    Du bør møte med usminket og ren hud.

  2. Under

    Inngrepet blir gjort i lokalbedøvelse. Skal du fjerne en lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

     

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Vi skriver brev til deg og forteller hva som ble funnet ved denne undersøkelsen. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du også bli tilskrevet med et brev for innkallelse til dette.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Blir det avdekket  føflekkreft skal du undersøkes av en hudlege for å være sikker på at du ikke har ytterligere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege får så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov. 

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering: Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer arret og at du selv observerer eventuelt endringer på andre føflekker.

Gå til Fjerning av føflekk


Spredning av føflekkreft

Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuterer vi hva som er den beste behandlingen i tverrfaglig gruppe. Der er kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege med.

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjerner vi noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon som kalles et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor). 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuelle. Strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

    Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  2. Under

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

    Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Medisinsk behandling ved føflekkreft 

Dersom føflekkreften har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan du bli tilbudt medisinsk behandling ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som blir brukt; målrettet behandling og immunterapi. 

Målrettet behandling

Ca. 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken. 

Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist. Disse to blir tatt sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.

Immunterapi

Immunterapi tar sikte på å påvirke immunsystemet til å angripe kreftcellene. Medikamentene blir gitt intravenøst hver andre eller tredje uke i inntil to år, avhengig av toleranse og effekt. Behandlingen er stort sett godt tolerert slik at du kan ha helt vanlig aktivitet under behandlingen. Imidlertid kan immunterapien gjøre at du får et hyperaktivt immunsystem som påvirker også normale organer slik som tarm, hud, lever og lunge. Også såkalte autoimmune bivirkninger kan forekomme. Du blir oppfordret til å være særlig på vakt for diaré. Dersom diaré oppstår skal du straks ta kontakt med behandlende avdeling for behandling med steroider.

Andre behandlingsmetoder

Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


3. Oppfølging

De fleste som får fjernet føflekkreft er ferdigbehandlet når føflekken er fjernet fra huden. 

Kontroller

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av hudlege, fastlege, kirurg eller kreftlege avhengig av tradisjonene i området du bor. De vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning som løpende endres avhengig av hva som er fornuftig for ens stadie. Oppfølgingen kan alltid finnes i:  

  • Én kontroll hos hudlege etter 3 måneder.
  • Klinisk kontroll hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6.måned i 3 år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver 3. måned i 1 år, deretter hver 6. måned i 2 år.

Ved langtkommen sykdom vil kreftavdelingen gi ytterligere oppfølging ved kontroller og røntgenundersøkelser.

Egenkontroll av huden og lymfeknuter bør utføres mellom kontrollene.

Vær forsiktig med overdreven soling!

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Plastikkirurgisk seksjon
Telefon
72 82 65 04
Programansvarlig
Kjersti Ausen
Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Kart)
7030 Trondheim
Telefon
72 57 30 00

Relaterte nyheter

  • 23.05.2018
    -Ja, du trenger solkrem!

    Nordmenn er på verdenstoppen i føflekkkreft. Dette er legene ved St. Olavs hospital sine tips for å unngå melanom.

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.