Føflekkreft
Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp, HelsedirektoratetForløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Forløpskoordinatoren skal sikre oppfølgingen din
Alle helseforetak/sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren har ansvar for å sette opp dine timer, og skal være din kontaktperson. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet. Det vil si at utredning, behandling og oppfølging skjer uten unødig ikke-medisinsk begrunnet ventetid.
Hvem kan svare på spørsmål om hva?
Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt utredningen, timer og lignende. Forløpskoordinatoren er ofte en sykepleier, men kan også ha en annen yrkesbakgrunn. Legen som henviser deg inn i pakkeforløp for kreft informerer deg om hva pakkeforløp er og hva du kan forvente. Har du spørsmål om pakkeforløp for kreft, kan du ta kontakt med fastlegen, forløpskoordinator eller lege i spesialisthelsetjenesten. Det er alltid legen som svarer på medisinske spørsmål.
Utredning
I løpet av dette tidsrommet gjør vi ulike undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Som regel tar vi blodprøver av deg samt ulike røntgenundersøkelser. Vevsprøve fra svulsten tar vi også. Dette for å sikre riktig diagnose.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir da tatt. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet her.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet (Velg føflekkreft i oversikten)
Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, tar legen en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.
Svaret på prøven kommer i løpet av en til tre uker.
Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken før du komme inn til sykehuset, blir det gjort når du kommer hit. Tykkelsen på føflekkreften bestemmer nå videre behandling.
Ved føflekkreft tykkere enn 0,8 mm blir det ofte gjort en vaktpostlymfeknuteoperasjon i forbindelse med fjerning av arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet og undersøke om det er tegn til tidlig spredning. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeoperasjon må vi ta røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkes lymfeknutene med ultralyd.
Pakkeforløp hjem
I løpet av dette tidsrommet gjør vi ulike undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Som regel tar vi blodprøver av deg samt ulike røntgenundersøkelser. Vevsprøve fra svulsten tar vi også. Dette for å sikre riktig diagnose.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir da tatt. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet her.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet (Velg føflekkreft i oversikten)
Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, tar legen en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.
Svaret på prøven kommer i løpet av en til tre uker.
Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken før du komme inn til sykehuset, blir det gjort når du kommer hit. Tykkelsen på føflekkreften bestemmer nå videre behandling.
Ved føflekkreft tykkere enn 0,8 mm blir det ofte gjort en vaktpostlymfeknuteoperasjon i forbindelse med fjerning av arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet og undersøke om det er tegn til tidlig spredning. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeoperasjon må vi ta røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkes lymfeknutene med ultralyd.
Pakkeforløp hjem
Behandling
Hvis du har fått påvist kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling blir tatt i samråd med deg. Vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.
For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.
Operasjon er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet blir fjernet med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.
Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuterer vi hva som er den beste behandlingen i tverrfaglig gruppe. Der er kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege med.
Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjerner vi noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon som kalles et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor).
Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuelle. Strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:
Dersom føflekkreften har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan du bli tilbudt medisinsk behandling ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som blir brukt; målrettet behandling og immunterapi.
Målrettet behandling
Ca. 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken.
Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist. Disse to blir tatt sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.
Immunterapi
Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Lindrende behandling
Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.
Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.
Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.
I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.
Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.
Tverrfaglig samarbeid
Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.
Leger og sykepleiere ved sykehus
Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.
Fastlegen og sykepleiere i kommunen
Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.
Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.
Fysioterapeut
Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.
Ergoterapeut
Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.
Klinisk ernæringsfysiolog
Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.
Sosionom
En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.
Prest/diakon
Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.
Psykolog
Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.
Palliativt team / Palliativ enhet
Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.
Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling
Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.
Individuell plan
Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.
Før
Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.Kartlegging av plager
Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.
Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.
Under
Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.
Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.
Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.
Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.
Etter
Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.Kontroller og oppfølging
Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.
Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.
Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.
Hjemmetid
Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.
Når døden nærmer seg
Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:
- Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
- Forandringer i pusten
- Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
- Sengeliggende med økt søvnbehov
- Døsighet
Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.
Hjemmedød
Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.
Sorg
Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.
Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.
Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- IMPRESS Norway
- Melanom stadie III/IV med begrenset spredning - LTX-315 i kombinasjon med pembrolizumab før operasjon
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
Hvis du har fått påvist kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling blir tatt i samråd med deg. Vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.
For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.
Operasjon er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet blir fjernet med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.
Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuterer vi hva som er den beste behandlingen i tverrfaglig gruppe. Der er kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege med.
Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjerner vi noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon som kalles et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor).
Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuelle. Strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:
Dersom føflekkreften har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan du bli tilbudt medisinsk behandling ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som blir brukt; målrettet behandling og immunterapi.
Målrettet behandling
Ca. 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken.
Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist. Disse to blir tatt sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.
Immunterapi
Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Lindrende behandling
Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.
Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.
Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.
I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.
Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.
Tverrfaglig samarbeid
Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.
Leger og sykepleiere ved sykehus
Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.
Fastlegen og sykepleiere i kommunen
Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.
Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.
Fysioterapeut
Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.
Ergoterapeut
Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.
Klinisk ernæringsfysiolog
Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.
Sosionom
En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.
Prest/diakon
Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.
Psykolog
Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.
Palliativt team / Palliativ enhet
Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.
Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling
Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.
Individuell plan
Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.
Før
Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.Kartlegging av plager
Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.
Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.
Under
Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.
Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.
Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.
Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.
Etter
Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.Kontroller og oppfølging
Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.
Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.
Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.
Hjemmetid
Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.
Når døden nærmer seg
Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:
- Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
- Forandringer i pusten
- Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
- Sengeliggende med økt søvnbehov
- Døsighet
Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.
Hjemmedød
Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.
Sorg
Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.
Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.
Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- IMPRESS Norway
- Melanom stadie III/IV med begrenset spredning - LTX-315 i kombinasjon med pembrolizumab før operasjon
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- IMPRESS Norway
- Melanom stadie III/IV med begrenset spredning - LTX-315 i kombinasjon med pembrolizumab før operasjon
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
Oppfølging
Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.
Kontakt
Bevegelsessenteret
Plastikkirurgisk seksjon
Oppmøtested
Plastikkirurgisk sengetun finner du i Bevegelsessenterets 5.etasje Vestfløy.
Bevegelsessenteret
Olav Kyrres gate 13
7030 Trondheim
Transport
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.
For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
Tog
Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
Flybuss
Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
Bussforbindelser regionalt og lokalt
For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.
Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya.
Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital
Praktisk informasjon
Kiosker:
- Narvesen i Akutten og Hjerte-lunge-senteret, telefon 73 53 24 70
- Seven Eleven i Nevrosenteret, telefon 73 53 13 28
- Pronto Pronto i Kvinne-barn-senteret, telefon 982 89 744
Butikker:
- Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
- Coop Prix ligger i Klostergata 46
Blomster:
Kioskene på Øya-området selger friske blomster.
Frisør:
Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14
Shops within the Hospital area at Øya:
Vi har flere spisesteder på sykehuset:
Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider
Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT
- Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata.
There are several places to eat in the hospital:
"Mat og cafe" at St. Olavs hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.
"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Fred Kavli building.
There is also a cafe in Clinic of Substance Use and Addiction Medicine (Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin) Departments in Klostergata 48.
Read more: Mat og cafe
Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.
Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket her:
Åpningstider og mer informasjon finner du på nettsidene til Sykehusapotekene i Midt-Norge
Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.
Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon
CALLBACK:
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)