Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep
Til tross for medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, ufrivillige muskelsammentrekninger (dystoni) eller skjelvinger (tremor) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen består i plassering av små elektroder i dype hjernestrukturer som kan lindre pasientenes plager og bedre deres funksjonsnivå og livskvalitet. En liten stimulator lokalisert under huden, vanligvis på brystkassen, styrer impulsene og kan trådløst programmeres for best mulig effekt.
Utredning og behandling blir gjort i tett samarbeid mellom nevrologer og nevrokirurger og krever spesialkompetanse. For å sikre kvalitet og tilnærmet lik tilgjengelighet, er tjenesten organisert i én flerregional behandlingstjeneste.
Flerregional behandlingstjeneste
Flerregional behandlingstjeneste for dyp hjernestimulering (DBS) ved bevegelsesforstyrrelser er delt mellom St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo Universitetssykehus (OUS).
DBS evalueres årlig av en referansegruppe bestående av fagpersoner fra alle helseregioner og brukerrepresentant. Årsrapport: https://nasjonaletjenester.no/rapport/rapport-visning/524
Tjenestens oppgave er å diagnostisere og behandle pasienter med bevegelsesforstyrrelser som kan ha effekt av dyp hjernestimulering (DBS). Resultatmål inkluderer:
- Best mulig kvalitet
- Lik tilgjengelighet
- Kostnadseffektivitet
Behandlingstjenesten har en kompetansespredningsplan, pågående forskningsprosjekter hvor pasienter kan få tilbud om å delta og overvåker og rapporterer:
- Behandlingsrelaterte komplikasjoner og uønskede hendelser
- Ventetider
- Pasienttilfredshet
Mer informasjon om hjerneoperasjon ved Parkinson
Norges Parkinsonforbund har mer informasjon om hjerneoperasjon ved Parkinson.
Henvisning og vurdering
Pasienter med behov for avansert behandling ved disse tilstandene kan henvises til nevrologisk avdeling ved de to behandlingsstedene. Henvisning vil typisk være aktuelt når medikamentell behandling medfører uakseptable bivirkninger og/eller ikke gir tilstrekkelig kontroll på sykdommene.
Før behandling
1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.
Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.
Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.
Inngrepet blir vanligvis planlagt i detaljnivå noen uker før operasjonsdagen. Planleggingen baserer seg på MR-undersøkelser av hjernen. Hos enkelte pasienter er det behov for ny MR-undersøkelse dagen før operasjonen
Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen
Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.
Ventetiden på operasjon ved St. Olavs hospital har de senere år vært 4 til 8 uker.
Ansvarlig for behandlingstjenesten for DBS på St. Olavs hospital er overlege og professor Sasha Gulati
Under behandling
Selv operasjonen blir gjort i narkose og tar 1,5-2 timer.
Når du kommer til operasjonsstuen, blir du lagt i narkose. Deretter får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT-undesøkelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen.
Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.
Etter behandlingen
Etter operasjonen må du ligge noen timer, vanligvis 4-6 timer, på overvåkingsavdelingen. I de fleste tilfeller tar vi en CT-undersøkelse av hodet ditt før overflytting til nevrologisk sengepost.
Stingene
Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar, eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene/agraffene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %.
Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene.
Kontakt
Nevro øst
Nevrologisk poliklinikk
Oppmøtested
Første etasje i Nevrosentrets østfløy, med ekspedisjon, venterom, legekontorer, oppholdsrom, pasientrom, undersøkelsesrom og sykepleierkontorer.
Åpningstid kan variere i forbindelse med helligdager og ferie.
Nevro øst
Edvard Griegs gate 8
Øya, Trondheim