Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomer

Behandlingsprogram

Kreft kan debutere med diffuse symptomer uten klar organspesifikk tilhørighet. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring av nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene for undersøkelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser som skal avklare om du har kreft eller ikke.

På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.

Videre undersøkelser kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. Dette vurderer vi individuelt fra tilfelle til tilfelle. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose som regel i et tverrfaglig team-møte.

Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet. Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt er videre utredning individuell.

Pasientinformasjon - Utredning ved uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft (helsedirektoratet.no
Utredningen tar omtrent to uker.
Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikki god tid før undersøkelsen hvis du ergravid.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid,har alvorlig allergi, allergisk astma eller nedsatt nyrefunksjon bør giKlinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd, slik at vi kan vurdere om det trengs eventuell forbehandling, eller andre tiltak før undersøkelsen gjennomføres.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopiblir tykktarmen din undersøkt. Utstyret lignerpå enslange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera.

  1. Før

    Det ersvært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet.I innkallingsbrevet står det om:

    • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

    • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

    • Om du har diabetes,skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe åspise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dettefor at du skalunngå unødige svinginger i blodsukkeret.

    Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter,brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopetføresinn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal somdet kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake ogvi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopetblir ført forbi svinger på tarmenkan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

    Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvisdu på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg.

    Du må gjerne ha med følge.

    Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisinerkan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utførtbehandling, vil vi ofte at du skal væretil observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/ellerbehandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender ogsåbrev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapportblir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging
    Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis detblir utført behandling, for eksempel at vi må fjernestore polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Avdeling
Avdeling for fordøyelses og leversykdommer
Sted
Gastrosenteret
Oppmøte

Polikliniske pasienter møter til avtalt time ved Poliklinikk for fordøyelses- og leversykdommer. Poliklinikken ligger i 1. etasje i Gastrosenterets nordfløy, inn hovedinngangen og så til høyre.

Pasienter som ligger på sengeposten får telefonisk beskjed om hvilken dag de er satt opp til koloskopi.

Les mer om Mammografi

Mammografi

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

 

  1. Før

    Du bør ikkebruke deodorant, parfyme, pudder ellerkrem av noe slag i armhulen ellerpå/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

    Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

    Funksjons- /bevegelseshemmet eller har andre spesielle behov for tilrettelegging?
    Ta kontakt med Avdeling for Mammografi (72 82 59 61)eller Mammografiprogrammet (72 82 59 60).

  2. Under

    Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

    Ut fra hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

    • Nårdu er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøvehvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
    • Nårdu er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst.Vitar også her en ultralyd/vevsprøvehvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
    • Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.

  3. Etter

    Du kan dra hjem etter undersøkelsen.Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege.
    Mammografiscreening
    Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke atdu har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte har brystkreft.
    Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.

    Mammografi tatt i screeningprogrammet granskes av to radiologer (røntgenleger), svar sendes direkte til kvinnen i løpet av 3 - 6 uker. Dette svaret sendes ikke til kvinnens fastlege.

    Mammografi tatt etter henvisning henvisning fra fastlege/allmenlege beskrives av enradiolog (røntgenlege) og svar sendes henvisende lege i løpet av 1-3 uker.

Gå til Mammografi

Les mer om Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve (biopsi)

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut, som regel for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår gjerne under veiledning av CT, ultralyd og gjennomlysning slik at legen kan være sikker på at biopsien (prøven) tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden og til aktuelt område som det ønskes tatt vevsprøve av.

  1. Før

    Dumå være fastende i minst 4 timer (ikke spise og drikke) før undersøkelsen. I tillegg blir det tatt blodprøve for å avdekke om det er økt sjanse for blødninger.

  2. Under

    Området hvor biopsinålen skal inn vaskes med desinfiserende væske, og det legges et sterilt klede rundt. Lokalbedøvelse settes i huden ved innstikkssted. Biopsinålen er som regel tilkoblet en fjærmekanisme som ved utløsning skjærer ut en liten vevsbit. Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen, og på instruks holde pusten i kortere perioder. Underveis tas det bilder for å kunne lokalisere hvor det aktuelle vevet ligger.

    Biopsien sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger. Dette varierer litt.

  3. Etter

    Etter at du har gjennomgått en biopsi,skal du faste i 2 timer, og detvil være strengt sengeleie i 4 timer.

    Ved enkelte prosedyrer vil blodtrykk og puls bli målt jevnlig de første 2 timene.

Gå til Vevsprøve (biopsi)

2. Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

3. Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Arrangementer

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.