HelsaMi

Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomer

Kreft kan debutere med diffuse symptomer uten klar organspesifikk tilhørighet. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring av nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene for undersøkelser.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser som skal avklare om du har kreft eller ikke.

På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.

Videre undersøkelser kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. Dette vurderer vi individuelt fra tilfelle til tilfelle. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose som regel i et tverrfaglig team-møte.

Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet. Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt er videre utredning individuell.

Pasientinformasjon - Utredning ved uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft (helsedirektoratet.no
Utredningen tar omtrent to uker.
Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har reagert på kontrastmiddel tidligere eller har nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd.

Gå til CT-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Les mer om Gastroskopi

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

  1. Før

    Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

    • Du må være fastede til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter kl 24:00 dagen før undersøkelsen. Hvis du har time etter klokken 15:00 kan du spise frokost før klokken 08:00, og drikke klare væsker inntil senest 4 timer før undersøkelsen.
    • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan bli justert.
    • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.
    • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer. Beroligende gir vi ikke på timer etter klokken 15:00.

  2. Under

    Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange som er tynnere enn mye av den maten du svelger ned.

    Vi fører gastroskopet inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at legen får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 5 og 10 minutter.

  3. Etter

    Det forekommer nesten aldri skader av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da være nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

    Videre oppfølging

    Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Gå til Gastroskopi

Avdeling
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
Sted
Gastrosenteret
Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykk- og endetarm. Ved behov kan vi også undersøke nedre del av tynntarmen din. Vi kan se etter tarmsykdommer eller fjerne polypper.

  1. Før

    Tarmtømming
    Det er helt avgjørende for kvaliteten på undersøkelsen at tarmen din er fullstendig tømt før undersøkelsen. Les derfor pasientinformasjonen som du har fått med innkallingsbrevet nøye, og i god tid før undersøkelsen. En godt tømt tarm gir ofte mindre ubehag og raskere undersøkelse.
    Selv om risikoen for komplikasjoner er svært lav, vil også denne bli redusert med en godt tømt tarm. Er tarmen for dårlig tømt, kan det bli nødvendig å gjenta undersøkelsen, og du må da tømme tarmen på nytt. Ingen tarmer er like så dersom du underveis synes tømmingen går sakte, kan du gjerne drikke ekstra klare væsker utenom selve tømmingsregimet.

  2. Under

    Når du ankommer timen din får du utdelt en engangs spesialtilpasset bukse med hull til instrumentet (koloskopet).
    I begynnelsen av undersøkelsen ligger du på venstre side på en undersøkelsesbenk. Det er vanlig å måtte endre liggestilling underveis for å minske ubehaget og bedre kvaliteten på undersøkelsen. Det kan også bli behov for at sykepleier holder på utsiden av magen for å støtte instrumentet.
    Undersøkelsen gjennomføres med en ca. 14 mm fleksibel fiberoptisk slange som vi fører til bunnen av tykktarmen og samtidig overfører bilder til en skjerm.
    Under undersøkelsen setter vi inn gass eller vann gjennom koloskopet for å inspisere innsiden av tarmslimhinnen din. På denne måten kan vi avdekke eventuelle betennelsestilstander, godartede eller ondartede polypper osv. Hvis vi finner noe unormalt,kan vi ta vevsprøver (biopsi) som vi sender videre til mikroskopisk undersøkelse. Polypper kan vi fjerne under selve undersøkelsen, men er det mange eller større polypper, kan det av tidsmessige årsaker bli nødvendig med ny undersøkelse for å få de fjernet.
    Tarmslimhinnen har ingen følelse så verken vevsprøver eller fjerning av polypper er smertefullt.
    For de aller fleste gir koloskopi kun lett ubehag, men ca. 10 prosent opplever undersøkelsen som smertefull. I disse tilfellene kan vi gi smertestillende legemiddel underveis.
    Undersøkelsen tar ca. 15 - 45 minutter.

  3. Etter

    Avhengig av mengde og type legemiddel som er blitt gitt, kan det være aktuelt å hvile en stund før du reiser hjem. I de fleste tilfeller gir vi legemidler med hurtig og kortvarig effekt og du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.
    Etter undersøkelsen kan du føle deg litt oppblåst og ha noe mageknipe. Du kan spise som normalt umiddelbart etter undersøkelsen.
    Dersom du har fått medikamenter under undersøkelsen må du vente i 24 timer til du kan kjøre bil eller andre motoriserte kjøretøy. Dette gjelder uavhengig av hvilket legemiddel du har fått.

Vær oppmerksom

Det er generelt svært liten risiko for komplikasjoner ved koloskopi.

Ved fjerning av polypper kan det oppstå blødninger. Disse kan vi i de aller fleste tilfeller behandle under selve undersøkelsen. I svært sjeldne tilfeller kan det skje at det blir laget en rift/hull i tarmveggen. Dette vil oftest medføre innleggelse og operasjon for å lukke riften/hullet.

Senblødninger kan oppstå inntil 10-14 dager etter fjerning av polypper. Du vil da få mørk eller blodig avføring. Da må du straks oppsøke sykehuset for videre ivaretakelse. Som regel stopper blødningene av seg selv, men det kan bli nødvendig å aktivt gå inn for å stoppe de.
Ved akutt sykdomsfølelse, magesmerter, svimmelhet eller bevissthetstap må du ringe nødtelefon (113).

Gå til Koloskopi

Avdeling
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
Sted
Gastrosenteret
Oppmøte

Polikliniske pasienter møter til avtalt time ved Poliklinikk for fordøyelses- og leversykdommer. Poliklinikken ligger i 1. etasje i Gastrosenterets nordfløy, inn hovedinngangen og så til høyre.

Pasienter som ligger på sengeposten får telefonisk beskjed om hvilken dag de er satt opp til koloskopi.

Les mer om Mammografi

Mammografi

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.

 

  1. Før

    Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

    Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

    Funksjons- /bevegelseshemmet eller har andre spesielle behov for tilrettelegging?
    Ta kontakt med Seksjon mammografi (72 82 59 61) eller Mammografiprogrammet (72 82 59 60).

  2. Under

    Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

    På bakgrunn av hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

    • Når du er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
    • Når du er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst. Vi tar også her en ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
    • Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.

  3. Etter

    Du kan dra hjem etter undersøkelsen. Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege i løpet av 1 - 3 uker.
    Mammografiscreening
    Cirka 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun cirka 20 % av de etterinnkalte har brystkreft.
    Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.

Gå til Mammografi

Avdeling
Seksjon mammografi
Besøksadresse
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.   

  1. Før

    Hvis du har vondt, er det ikke noe i veien for at du kan ta smertestillende tabletter før du kommer til undersøkelse. Ut over dette er det ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis ligger du på en benk med beina opp, hvilende i beinholdere. Legen setter et instrument inn i skjeden din for å få bedre oversikt. Det kan føles litt kaldt, men gjør ikke vondt. Legen bruker glidemiddel på instrumentet, slik at det ikke skal være ubehagelig.

    Noen ganger er det nødvendig å ta celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden og en hånd på magen din samtidig. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog blir vanligvis avsluttet med vaginal ultralydundersøkelse. Det innebærer at legen fører et avlangt ultralydapparat opp i skjeden, slik at ultralydbilder av livmor og eggstokker vises på en skjerm ved siden av undersøkelsesbenken.

    I noen tilfeller må gynekologen gjøre en generell undersøkelse, og vil da ta både røntgen og blodprøver.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt, men har du mye luft i tarmene kan du få litt luftsmerter.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig, kan du dra hjem. Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Hvis du er innlagt på sykehuset får du vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Avdeling
Gynekologisk avdeling
Sted
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.

  1. Før

    Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.

  2. Under

    Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

Gå til Vevsprøve (biopsi)

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk

Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?