HelsaMi
Klinisk ernæring og logopedi

Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Innledning

Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystem ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene blir brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten blir svekket og hele kroppen blir påvirket av betennelsen. 

Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.

Henvisning og vurdering

Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert. 

Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, blir du henvist til spesialist (gastroenterolog). Du må ta gastroskopi med vevsprøver (biopsi) av tynntarmslimhinnen. Det er viktig at du har spist glutenholdig kost i minst 4 uker før gastroskopien, tilsvarende ca. 4 skiver brød per dag. Dette for å kunne påvise de typiske forandringene på tarmtottene.

For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Barn skal vurderes av barnelege ved positiv blodprøve. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost. 

Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost for nyopdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv. 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å "tenke på cøliaki" ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki:    

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
  • Emaljeskader på permanente tenner

Det er meget viktig å ikke introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.     

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse.    

Nærmere informasjon om diagnostisering og krav til henvisning finnes i  Retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av cøliaki , under informasjon til helsepersonell på www.ncf.no.    

Før

Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å ikke starte uten at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.  

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd. 

Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.   



 

Under

 


Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som ligner på gluten, men i lav mengde. De aller fleste cøliakere tåler havre. Men mange havreprodukter som kjeks og kornblandinger kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Norge  anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakere.

Når du skal legge om til glutenfritt kosthold bør du få veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog, enten i gruppeundervisning eller individuelt. Avhengig av hvor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Kanskje trenger du tilskudd av visse vitaminer og mineraler. 

Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold har du behov for informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men det er kommet mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette. 

Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Det er veldig mye du fortsatt kan spise og drikke selv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restauranter og kantiner er også blitt mye bedre.  

Det er viktig at du ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad fra NAV. Informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf. no

Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk. 

Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innen utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.   

Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen. Ved mange sykehus blir man henvist til cøliakikurs ved lærings- og mestringssenteret. 

Etter ca. 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver. Noen steder tilbyr man også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet. 

Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne). 

Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd.

Spesielle forhold hos barn

Barn bør følges av barnelege, og kontrollene bør skje oftere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt samt klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.

 


 

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med cøliaki i Norge.

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?