Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Bukveggsbrokk

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgi

Lyskebrokk og bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen. Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det tildels kraftige smerter, og kan også medføre symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller er det nødvendig å operere, og du bør snarest ta kontakt med lege for å bli innlagt på sykehus.

Lyskebrokk og bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen. Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det tildels kraftige smerter, og kan også medføre symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller er det nødvendig å operere, og du bør snarest ta kontakt med lege for å bli innlagt på sykehus.

 

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser og gastrokirurg vurderer henvisningen innen 5 dager. Nasjonale retningslinjer i en veileder sammen med legens individuelle vurdering vil avgjøre eventuell ventetid.

Pasienten skal ha mottatt skriftlig svar på henvisningen innen det er gått 10 dager fra henvisningen er mottatt.

Dersom du ønsker å finne ut mer om ventetider anbefales søk på "norsk helsenett" og "fritt sykehusvalg".

 

1. Utredning

De fleste pasientene skal før innleggelsen til vurdering med tanke på operasjon. Ved innleggelsen blir du mottatt av en sykepleier som orienterer om oppholdet. Kirurgen som skal operere deg, vil informere om operasjonen. Det blir tatt blodprøver, eventuelt hjerteregistrering og røntgen av hjerte og lunger.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

     

Gå til Røntgen av lungene

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Orkdal Sjukehus
Røros Sykehus, Henrik Grønnsvei 24

 

Narkoselegen kommer dagen før operasjonen for å avklare hvilken type bedøvelse (anestesi) du vil få.

2. Behandling

Brokk i bukveggen

Brokk oppstår etter svakhet i bukveggen hvor fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Brokk kan gi smerter, tarmslyng m.m. Slike brokk kan oppstå spontant eller etter kirurgi gjennom bukveggen: arrbrokk. Helt opp mot 20 % utvikler bukveggsbrokk etter kirurgi og de fleste trenger ny operasjon for å lukke defekten.

Operasjon

Moderne åpne og laparoskopiske (kikkhull) teknikker for brokk reparasjon innbefatter bruk av nettforsterkning. Nettmateriale er enten kunstnett (nylon eller polyester) som er det mest brukte og som ikke nedbrytes i kroppen - eller biologiske nett (laget av grisehud e.l.) som nedbrytes i varierende hastighet, men tjener som matrix for kroppens eget bindevev ved arrdannelse. Ved bruk av nett kan man holde tilbakefallsraten av brokk under 10 %, men det er større risiko for betennelse ved åpen operasjon og det er kortere rekonvalesens etter kikkhullskirurgi. Kikkhullskirurgi er imidlertid ikke like anvendelig på helt store brokk med defekter over 10-15 cm og «loss-of-domain», som er en situasjon hvor brokket har blitt så stort og bukveggen samtidig har trukket seg så mye sammen at det ikke lenger er plass til innvollene inne i bukhulen; men disse utgjør en liten andel av bukveggsbrokk.

3. Oppfølging

Vanligvis reiser du hjem dagen etter operasjonen. Stingene/klipsene kan fjernes hos fastlegen etter 10-12 dager. Såret gror ganske raskt. Det tar lengre tid før vevet under huden tilheles, det vil si brokkåpningen gror langsommere.

Du bør unngå tunge løft og forstoppelse de første månedene etter operasjonen. Sykemeldingens varighet vil være avhengig av operasjonsmetode og hvilket arbeide du har, dermed kan den variere fra noen dager til flere uker.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden.

Kontakt

Gastroenterologiske kirurgiske seksjoner
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
E-post
Postadresse
Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital HF, postboks 3250 Torgarden, 7006 Trondheim
Gastrosenteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 1(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
72573000
mandag - søndag Døgnåpent

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Det ligger tre ulike kiosker på sykehusområdet på Øy:

Narvesen i Akutten og Hjerte-lunge-senteret, telefon 73 53 24 70

Seven Eleven i Nevrosenteret, telefon 73 53 13 28

Pronto Pronto i Kvinne-barn-senteret, telefon 982 89 744

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter:
  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.


Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017