Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

Ta med legitimasjon

Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.

Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Si fra om du blir uvel underveis

For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

Resultat av undersøkelsen

Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Før

Du skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen. Du kan ta dine faste medisiner med litt vann.

Under

Undersøkelsen krever at du ligger helt rolig under undersøkelsen, samt klarer å holde pusten. Det kan hende at du får injeksjon med et medikament som skal få tarmene dine til å ligge stille under undersøkelsen.

Etter

Hvis du fikk en injeksjon under undersøkelsen kan det hende at du får litt problemer med dybdesynet etterpå. Du må ikke kjøre bil før dette har gått helt over.

Før

Amming

Under

CT med intravenøs kontrastvæske

Etter

Resultat av undersøkelsen

Før

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

Under

Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

Etter

Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Før

Forberedelser før undersøkelsen:

• Du skal ikke ha noen form for fysisk trening de siste 24 timer før undersøkelsen.

• Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

• Du skal faste minst seks timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann før undersøkelsen (ikke kaldt!).

• Du skal ta de vanlige medisinene dine som normalt. NB: Hvis du har diabetes må du ta spesielle forholdsregler. Ta kontakt med oss.

• Ta med en liste over dine faste medisiner.

Gi beskjed dersom du:

• har astma/allergier.

• har diabetes.

• er forkjølet eller nylig har hatt en infeksjon.

• nylig fått cellegift/strålebehandling.

• er gravid/mulig gravid, eller ammer.

Under

Undersøkelsen innebærer at du får en venekanyle (lite plastrør) i en blodåre i armen din. Vi setter det radioaktive stoffet inn i venekanylen. Etter injeksjonen skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette må du gjøre for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesrommet når det radioaktive stoffet blir satt i armen din.

Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

NB! Det radioaktive stoffet produseres i Oslo og leveres med fly samme dag. Det kan dessverre av og til oppstå problemer/forsinkelser ved produksjon eller leveranse av stoffet, eller med selve PET-scanneren. Vi vet ikke alltid dette før samme morgen, og rekker kanskje dessverre ikke å informere deg om dette før du kommer. Beregn god tid til å finne parkeringsplass/planlegge hjemreise med fly og lignende.

Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler at du ikke har nærkontakt med små barn eller gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Før

Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.

Under

Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.

Etter

Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

Før

Det er vanlig at det blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer. Du må derfor sørge for transport hjem etter undersøkelsen.

Under

Denne undersøkelsen er en forlengelse av en vanlig gastroskopi, og gjøres for å kartlegge tolvfinger tarmen, nedre galleveier og deler av bukspyttkjertelen. Under undersøkelsen føres en fiberoptisk slange med kamera på tuppen (skop) gjennom munnen og ned i tolvfingertarmen. Derfra kan tolvfingertarmen, bukspyttkjertelgangen og gallegangen vurderes nærmere. I tillegg kan man sette kontrast gjennom slangen og ta røntgenbilder. Like før undersøkelsen vil du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent en halvtime. Det blir vanligvis gitt både smertestillende og beroligende medisin før undersøkelsen. Du vil få en plastring plassert mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Denne undersøkelsen kan også brukes til lindrende behandling av store svulster som gjør gallegangen trang. I slike tilfeller kan man legge inn en gallestent for avlastning av galleveiene.

Etter

Er det utført behandling som krever observasjon, må du være på sykehuset inntil 1 døgn etter undersøkelsen. I noen tilfeller kan man reise hjem etter få timers observasjon.

Du kan ikke selv kjøre bil før dagen etterpå på grunn av medisiner som blir gitt ved undersøkelsen.

Når får jeg resultatet?

Vanligvis får du vite resultatet med en gang etter undersøkelsen. Det tar inntil 4 uker å få svar på eventuelle vevsprøver som er tatt, men i tilfeller hvor man utreder alvorlig sykdom tar det kortere tid. Resultatet og eventuelle prøvesvar vil bli sendt til legen som har henvist deg og til fastlegen din.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Vanligvis må du være en tid på sykehuset til videre observasjon. Etter undersøkelsen kan du føle deg litt oppblåst og ha noe mageknip. Det er også vanlig å ha litt sår hals de første dagene etter undersøkelsen.

Før

Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

Under

Operasjonen utføres i narkose.

Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens hoderegion med tilhørende svulst, men siden bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med organer i nærheten, fjernes også en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og nederste del av magesekken. Deretter gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang, magesekk og bukspyttkjertelrest.

Inngrepet er omfattende og tar mellom 4-6 timer.

Etter

Etter operasjonen vil du være på sykehuset i cirka 10-14 dager.

De første dagene vil ernæringen være gjennom en sonde i nesa, etter hvert får du lov til å spise selv. Du får også hjelp til å komme ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen. Aktiviteten blir tilpasset din generelle helsetilstand.

Første kontroll etter operasjonen er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen, og deretter hver 6. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Før

Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

• Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

• Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

• Kast bind og bleier i en egen plastpose

• Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

• Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Før

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

Etter

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

• Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
• Forandringer i pusten
• Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
• Sengeliggende med økt søvnbehov
• Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Sorggrupper.no