Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom som rammer selve bukspyttkjertelen, et organ som ligger bak magesekken. Bukspyttkjertelen har en viktig rolle i fordøyelsen og i å regulere blodsukkeret.
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.
Hvis sykdommen blir oppdaget tidlig, kan den ofte behandles med operasjon, forutsatt at du vil tåle påkjenningen ved dette. Dersom kreften har rukket å spre seg, kan den ikke opereres bort, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen, lindre plager og forlenge livet.
Symptomer
Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.
I tidlige stadiener gir bukspyttkjertelkreft få eller ingen symptomer, og den blir derfor ofte oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.
Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaster opp. Symptomer kan være:
Gulsott (gul hud og øyne), kløe, mørk urin og lys avføring
Magesmerter eller ryggsmerter
Kvalme og nedsatt matlyst
Ufrivillig vekttap, tretthet og uvelsfølelse
Vedvarende diaré
Nyoppstått diabetes eller endring i blodsukkerregulering
Henvisning og vurdering
Hvis fastlegen mistenker kreft i bukspyttkjertelen, blir du henvist til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp sikrer at du får rask og strukturert utredning, uten unødvendig ventetid.
Du vil få en forløpskoordinator som hjelper deg med timeavtaler og informasjon underveis.
Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men kan ikke stille en sikker diagnose før det er gjort en CT-undersøkelse av buken din. For fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer. Vi tar vanligvis vevsprøver (biopsier) når vi ikke kan operere svulsten.
Når alle prøvesvar er klare, blir resultatene vurdert av et tverrfaglig team (kirurger, radiologer, onkologer m.fl.). Teamet avgjør videre behandling i samråd med deg.
Pakkeforløp hjem
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Dersom du har kreft, planlegger nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med bukspyttkjertelkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling. Behandlingen planlegges ut fra hvor langt sykdommen har kommet, din generelle helsetilstand, og hva som passer best for deg.
Dersom svulsten kan fjernes, er kirurgi den eneste behandlingen som kan gjøre deg frisk. Den vanligste operasjonen heter Whipple-prosedyre (pankreatoduodenektomi), der man fjerner bukspyttkjertelhodet og nærliggende strukturer. Andre prosedyrer gjelder dersom kreftsvulsten sitter i andre deler av kjertelen. Dersom kirurgi er aktuelt for deg, vil du få nøye informasjon om operasjonen og komplikasjoner som kan oppstå av en kirurg.
Før operasjon (neoadjuvant): for å krympe svulsten (i noen tilfeller)
Etter operasjon (adjuvant): for å redusere risiko for tilbakefall
Når operasjon ikke er mulig (palliativ behandling): for å bremse sykdommen og lindre symptomer
Legen vil sammen med deg vurdere hva som er aktuelt i din situasjon.
Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.
Etter behandlingfølges du vanligvis opp av fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreft og behandling kan påvirke både kroppen og hverdagen. Det finnes mange tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, vedvarende magesmerter, vekttap og slapphet.
- Poliklinikken i 1. et. - Preoperativ poliklinikk i 6. et. Tun 3. - Dagkirurgen i 2. et. - Dagposten i 5. et. - Tun 3. - Sengepostene i 4. 5. og 6. et.
På sykehusområdet på Øya er det offentlige parkeringsplasser og offentlige parkeringshus. Disse driftes av Trondheim Parkering AS (parkeringshus) og Trondheim kommune (gateparkering).
På Østmarka og Tiller er det betalingsparkering på gateplan. Disse driftes av Trondheim Parkering AS.
Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).
Fra Trondheim Sentralstasjon og andre deler av Trondheim er det god bussforbindelse til St. Olav på Øya. Noen ruter har holdeplass på sykehusområdet på Øya. De fleste benytter holdeplassen ved Studentersamfunnet i Elgeseter gate. Dette gjelder også regionale bussruter. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).
Bussbillett kan blant annet kjøpes med appen AtB Mobillett og SMS:
Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet i Elgeseter gate på vei til og fra flyplassen (Værnes). Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)