HelsaMi
Velg språk

Brystrekonstruksjon med eget vev, sekundær

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.

Ventetider

Innledning

Det er flere fordeler med denne metoden:

  • Ingen forsinkelser i kreftbehandlingen
  • Operasjonen deles opp og du kommer deg ofte raskere etter kreftoperasjonen
  • Du får mer tid til å vurdere om du vil ha rekonstruksjon og hvilken type du ønsker
  • Du får litt mindre å ta stilling til nå mens du er midt oppe i oppstart av kreftbehandlingen

Frie lapper – DIEP

Ved en DIEP rekonstruksjon bruker vi hud og fett fra nedre del av magen til å rekonstruere et nytt bryst. Frie lapper betyr at hud og fett i ett stykke blir delt fra opprinnelig blodtilførsel og må sys sammen med små kar ved brystbeinet. Karene er svært små og må sys sammen under mikroskop. Du er ofte innlagt i 4-5 dager etter en DIEP rekonstruksjon. Du vil få arr på nedre del av magen, rundt brystet og rundt navlen. Noen kvinner opplever det som positivt at magen blir strammere ved denne operasjonen (ligner en bukplastikk), mens andre ikke liker tanken på arr på magen. Fargen på huden på magen og brystet er ofte litt ulik. Det kan bety at du vil få en fargeforskjell på det nye brystet. En rekonstruksjon med fri lapp gir ofte en mer naturlig konsistens og volum på brystet som endrer seg om kroppsvekten endrer seg.

Lokale lapper

Om brystet ditt er relativt lite kan brystbevarende kirurgi likevel være aktuelt. Da må vi erstatte tapet av volum etter at svulsten er fjernet ved å hente en hud/fett-lapp fra områder rundt brystet. Vanligvis henter vi lappen fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Disse lokale lappene kan vi også kombinere med en protese. Lokale lapper gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en bh. Lokale lapper gir en raskere operasjon enn frie lapper og egner seg for direkte rekonstruksjon, samtidig som det resulterer i et pent naturlig bryst.

Andre frie lapper

Hvis du har blitt operert i magen tidligere eller magen har lite vev, kan vi vurdere å bruke hud og fett fra innsiden av låret, fremsiden av låret eller andre steder som egner seg. Ofte er det nødvendig med flere mindre operasjoner senere for å bedre volum og form på det rekonstruerte brystet eller det friske brystet. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke fettransplantasjon for å bedre det endelige resultatet.

Les mer om Fettransplantasjon

Fettransplantasjon

Fettransplantasjon er en relativt ny metode for å gjenskape form etter kirurgi og etter/ved arrdannelser. Fettet blir som regel hentet fra mage, hofte eller lår og blir sprøytet inn i det området som trenger volum. Inngrepet blir i de fleste tilfeller gjort i lokalbedøvelse.

Erfaring viser at ca. 50 - 70% av fettcellene overlever etter at de flyttes til et nytt område. Vi fyller derfor på litt ekstra da vi vet området vil krympe i ettertid. Det kan være behov for flere inngrep for å få nok volum/tilfredsstillende resultat. Fettvev inneholder stamceller, som kan stimulere vevet omkring seg. Dette kan gi en positiv effekt på arr og stråleskadet hud.

  1. Før

    Røyking

    Du må være røykfri, det betyr at du ikke kan røyke/snuse i tre måneder før inngrepet og seks måneder etter. Dette fordi fettcellene er avhengig av å få ny blodforsyning i det området de er flyttet til. Røyking/bruk av nikotin gir dårligere blodforsyning til det opererte området.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Kompressjonstøy

    Du må kjøpe kompresjonstøy som du må ta med på operasjonsdagen. Dette skal gi kompresjon til det området hvor det høstes fett fra. Kompresjonstøy får du kjøpt hos bandasjist eller i enkelte undertøysforretninger.

  2. Under

    Fettransplantasjon utfører vi som regel i lokal bedøvelse, eventuelt med lett sovemedisin som blir gitt med en sprøyte i en av blodårene dine. Ved større inngrep kan det være aktuelt med narkose.

  3. Etter

    Operasjonen gjør vi dagkirurgisk, det betyr at du reiser hjem samme dag.

    Det er helt normalt om du har noe hevelse de to første døgnene etter inngrepet, og vevet kan kjennes ujevnt og klumpete ut (både der vi har tatt fett fra og der fettet er sprøytet inn) i mange måneder.

    Endelig resultat kan vi først bedømme etter seks måneder.

Vær oppmerksom

Alle inngrep kan gi blødning og infeksjon. Dersom du får økende smerter, rødhet og hevelse enten på stedet vi hentet fett eller satte inn fett, bør du kontakte lege.

Fett som ikke overlever kan danne fettcyster, som igjen kan resultere i siving og i verste fall infeksjon i området.

Gå til Fettransplantasjon

Før

Før operasjonen blir du innkalt til å ta en CT angiografi. Det er en røntgenundersøkelse av blodårene i magen eller den delen av kroppen hvor vi skal hente vev fra. 

Les mer om Angiografi og intervensjon

Angiografi og intervensjon

 

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

  1. Før

    Ved kjent graviditet eller redusert nyrefunksjon kontakter vi røntgenavdelingen eller den avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved tidligere alvorlige reaksjoner på røntgenkontrastmiddel.

    Ved enklere karintervensjonsinngrep er faste ikke nødvendig. Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, skal pasienten faste. Regime for dette fås ved innkalling eller i avdelingen. Faste er også nødvendig når pasienten trenger narkose eller sedering. Dette avgjøres i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet. Videre kan det ved undersøkelser i mageregionen være aktuelt med tømming av tarm. Prosedyre for dette fås også ved innkalling.

    Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

    De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, enten på poliklinikk eller på dagpost. Dette vil fremgå av innkallingen, og mer detaljerte forberedelser til undersøkelsen vil bli gitt ved innkalling eller ved avdeling når time blir avtalt.

    Før undersøkelsen vil du vanligvis få et medikament som gjør deg avslappet.

  2. Under

    Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

    Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

    Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

    Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

    Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

  3. Etter

    Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med 2 timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

    Etter undersøkelsen får du reise hjem hvis vi anser det som forsvarlig, og du bor under en times kjøretur fra sykehuset. Hvis dette ikke er aktuelt blir du som regel flyttet over på pasienthotellet og kan dra hjem dagen etter.

    Disse prosedyrene kan være langvarige. Noen prosedyrer kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen vil gi beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

    Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette avgjøres før utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Gå til Angiografi og intervensjon

Før operasjonen får du et innkallingsbrev der det står viktig informasjon om hva du må gjøre før operasjonen. Som regel møter du opp for innleggelse dagen før operasjon. På denne dagen får du en samtale med mottakslege, sykepleier, operatør/plastikkirurg og fysioterapeut. Du får god informasjon om operasjonen og om sykehusoppholdet.  Det blir tatt blodprøver og foto. Operatøren kommer også til å tegne på deg. Anestesilegen vil i noen tilfeller prate med deg, men oftest går de kun igjennom journalen din.

Uforutsette forhold før operasjonen

Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.

Oppmøte

Klokkeslett som er oppgitt i innkallingsbrevet, gjelder når du skal møte i avdelingen. Vi gjør oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter oppmøte på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

For å forebygge infeksjon er det viktig at du:

  • tar av smykker og piercing før operasjonen
  • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
  • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
  • pusser tennene godt
  • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
  • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
  • tar på rent tøy som er behagelig å ha på

Støttestrømper og luftstrømper

For å redusere risikoen for blodpropp under og etter operasjonen får du på deg støttestrømper og «luftstrømper» som er koblet til en maskin som stimulerer blodsirkulasjonen i bena.

BH og panty

Du må ta med spesial-BH og kompresjons-panty til sykehuset. Dette får du kjøpt på apoteket.

Medisiner

Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Les nøye informasjonen om medisiner i innkallingsbrevet og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

Røyking

For at operasjonssåret skal gro best mulig, og for å redusere infeksjonsfare, må du ikke røyke de siste 6 ukene før operasjon.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Under

Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 4 -6 timer, og du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

Etter

Vi må undersøke det nye brystet ofte for å kontrollere at blodsirkulasjonen er god. Det kommer til å ligge et skjema på nattbordet ditt som sykepleier fyller ut hver gang brystet blir kontrollert.

Kontrollhyppighet:

  • Dag 1: hver time
  • Dag 2: hver 2. time
  • Dag 3: hver 3. time
  • Dag 4: hver 4 time.

Etter det kontrollerer vi brystet ca. tre ganger om dagen. Blodsirkulasjonen i det nye brystet blir påvirket av blodsirkulasjonen i resten av kroppen. Dersom du blir kald, blir sirkulasjonen i det nye brystet dårligere som en følge av dette. Vi må derfor begrense lufting på rommet, spesielt når det er kaldt ute.

Dren

Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden må du innrapporterer til sykepleier ved avdelingen. Dersom du må beholde drenene lenger enn syv dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Du kan fjerne drenene hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

Urinkateter

Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen. Dette blir som regel fjernet etter få dager, så fort du er oppegående.

Smerter

Du kan forvente at du vil ha noe smerter i området lappen er hentet fra, spesielt de første dagene etter operasjonen. Ofte legger vi også inn et smertekateter i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleieren sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn.  Du får smertestillende tabletter fast, og kan selvfølgelig også få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Noen pasienter opplever smerter, nedsatt følelse og førlighet, samt prikking og hevelse i armene og fingrene i en periode etter operasjonen. Det er viktig å si i fra dersom du opplever dette. Du får resept på smertestillende tabletter dersom du trenger det ved hjemreise.

Blodfortynnende medisin

Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i låret. Dette er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette denne selv, eller få hjelp når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

Bandasjer

Det nye brystet er dekket av tynne bandasjer langs kantene og en stor bandasje som løses hver gang brystet blir kontrollerer. Bandasjen skiftes ved behov. På magen ligger det tynne bandasjer som blir skiftet ved behov.

Pusteøvelser

Mange får slim i luftveiene etter narkosen. Det er viktig at du får opp slimet. Derfor skal du trene med en ventil som du får av fysioterapeuten dagen før operasjon. Du skal trene med denne hver time når du er våken etter operasjonen. 

Liggestilling

For å unngå at du får strekk i magen der lappen er hentet fra, og for å redusere smerter, skal du ligge med hodet lett hevet og en pute under knærne. Du får også en pute under armen på den opererte siden.

Mobilisering

Den første dagen etter operasjonen er det vanlig å føle seg sliten og trett. Som regel kommer du til å være på bena og gå med litt støtte i løpet av den andre dagen. Når du er oppe skal du, de første dagene, gå lett fremover bøyd for å avlaste magen. Mens du ligger mye i sengen er det viktig å unngå at du får blodpropp i bena., Dette gjøres dels ved at du har støtte‐ og luftstrømper på deg, men det er også viktig at du aktivt beveger på føttene relativt ofte (hvert 15 – 30 minutt) for å bedre blodsirkulasjonen. Det er viktig at du kommer deg i aktivitet etter operasjon. Ved hjelp av disse øvelsene og tidlig mobilisering kan du unngå komplikasjoner som lungebetennelse og skulderplager.

Dusjing

Etter at drenene er fjernet kan du dusje. Personalet hjelper deg med det dersom du vil dusje før du reiser fra avdelingen. Den første gangen du dusjer fjernes bandasjer og tape som ikke sitter fast. Arrene skal lufttørke, gjerne med hårføner, og det skal legges på ny tape og en liten beskyttende bandasje. Når du skal dusje hjemme trenger du heller ikke å fjerne tapen etter hver dusj, kun lufttørke og skifte tapen en gang i uken. Det er imidlertid viktig at ikke tapen er våt over en lengre periode fordi dette øker infeksjonsfaren. Dersom det væsker fra arret må du vaske og tørke området, og legge på ny tape

BH og kompresjonspanty

Mens du er innlagt og har dren får du et kompresjonsbelte på magen av oss, som du skal ha på deg hele tiden. BHen som du har kjøpt tar du på før du reiser fra avdelingen. Denne må du bruke på dagtid i en måned etter operasjonen. Etter en måned kan du bruke vanlig BH, med spiler, men det er viktig at denne støtter godt. BHen må ikke stramme oppå brystet da dette kan hemme blodtilførselen. Du får hjelp til å få på panty før du reiser fra avdelingen. Pantyen skal du bruke hele døgnet i 4 - 6 uker etter at du er skrevet ut fra sykehuset.

Støttestrømper og luftstrømper

Luftstrømpene blir som regel fjernet to eller tre dager etter operasjonen, så fort du er på bena. Støttestrømpene skal du bruke i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid, så lenge du er i normal aktivitet.

Armøvelser

Armen på den opererte siden kan du bruke forsiktig til normale aktiviteter som spising og tannpuss de første tre ukene. I denne perioden er det viktig at du ikke løfter armen over hjertehøyde og at du ikke bærer tungt (mer enn to kilo) med armen på den opererte siden. Ut over dette er det ingen restriksjoner. Du får en innføring i noen armøvelser du bør gjøre etter operasjonen.

Aktivitet første 6-8 uker etter operasjonen

Du skal være i normal aktivitet etter hjemreise, men det er viktig at du:

  • ikke ligger på det opererte brystet
  • ikke ligger på operert side første fire uker etter operasjonen
  • ikke bærer tyngre enn to kilo med armen på operert siden første tre uker etter operasjonen
  • gjør armøvelsene du har fått

Du kan gjerne gå turer og andre rolige former for trim, men unngå jogging, aerobic og svømming. Etter 6 - 8 uker er det ingen bevegelsesrestriksjoner (så lenge alt har gått etter planen) så da kan du være i full aktivitet igjen.

Poliklinikk

Du får innkalling til poliklinisk kontroll ca. tre måneder etter utskrivelse.

Sykemelding

I første omgang blir du sykemeldt i ca. fire uker, avhengig av hvilket yrke du har. Er det behov for forlenget sykemeldingen, ta kontakt med fastlegen din.

 

Les mer om Brystvorterekonstruksjon

Brystvorterekonstruksjon

Rekonstruksjon av brystvorte innebærer å bygge opp en brystvorte av ditt eget vev på det rekonstruerte brystet. Deretter tatovere omkrets og farge slik at det blir likt det friske brystet. 

  1. Før

    Dersom du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal behandles poliklinisk behøver du ikke faste. Hvor du skal møte står i innkallingsbrevet. 

    Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for å slutte med blodfortynnende følges. Du vil få informasjon om dette ved innkalling.

    Du skal være røykefri minst 4 uker før og 4 uker etter operasjonen for å bedre sårtilhelningen. 

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Rekonstruksjonen blir som oftest gjort som ren tattovering, eller i to omganger med rekonstruksjon av brystvorten først. 

    Første del: Rekonstruksjon av brystvorte gjøres ved at vi flytter på hud og fett lokalt på brystet. Disse hudlappene svinges rundt og sys slik at de ser ut som en brystvorte. Noen ganger sys det med selvoppløselige sting, andre ganger med sting som skal fjernes. 

    Etter første del er det viktig at du unngår trykk og friksjon mot brystvorten fordi det kan hindre blodtilførselen til det opererte vevet. Du får en stor, beskyttende bandasje den første tiden, fra 1-2 uker etter operasjonen.

    Andre del: Da tatoverer vi farge tilsvarende brystvorten og området rundt. 

    Inngrepet blir som regel gjort i lokalbedøvelse og gjør sjelden særlig vondt. Rekonstruksjon av brystvorte tar ca 1 time, og tatovering tar ca 45 minutter.

  3. Etter

    Du kan reise hjem etter operasjonen. Bandasjen skal være på én uke før den byttes hjemme. Behold gjerne skumbandasjen på brystet en uke til for beskyttelse.

    Ved behov blir du fulgt opp poliklinisk med kontroll og vurdering av resultater.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er de hyppigst forekommende komplikasjonene og er som regel ikke alvorlige ved så små inngrep. Du kan også oppleve at noe av brystvorten ikke får nok blodtilførsel slik at noe av vevet dør. I slike tilfeller vil du vil få en noe mindre brystvorte. 

Gå til Brystvorterekonstruksjon


Vær oppmerksom

Når du har kommet hjem er det liten risiko for at alvorlige komplikasjoner skal oppstå. Det kan oppstå mindre komplikasjoner, som sårinfeksjon, som kan behandles.

Typiske symptomer på infeksjon er

  • rødhet
  • hevelse
  • smerter
  • at det åpner seg små sår og/eller at det lekker puss fra et av de opererte områdene
  • feber

Dersom du får noen av disse infeksjonssymptomene eller opplever andre problemer relatert til det nye brystet eller feltet lappen er hentet fra, bør du kontakte avdelingen på sykehuset. Vi vurderer da om det er nødvendig med en time hos oss eller om du kan følges opp hos fastlegen din. Etter en DIEP operasjon kan noen kvinner oppleve svakhet i bukmuskulaturen.

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Sist oppdatert 22.01.2021
Fant du det du lette etter?