HelsaMi
Velg språk

Brystrekonstruksjon etter brystkreft

Etter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.

Innledning

Alle kvinner i Norge som opereres for brystkreft skal få et tilbud om rekonstruksjon av brystet og en kvalifisert plastikkirurgisk vurdering. Et rekonstruert bryst blir likevel aldri helt likt det brystet du hadde, men kan være en god erstatning.

Vi vet at dette kan være en vanskelig tid for deg, at du har mange valg å ta og mye å tenke på. For at du skal kunne ta et informert valg får du en samtale med en plastikkirurg som gir deg en oversikt over de ulike mulighetene som finnes, og fordeler og ulemper ved disse.

Hos noen kvinner kan vi rekonstruere brystet samtidig med at kreften fjernes. Det kalles en direkte (primær) rekonstruksjon. Hos andre kan plastikkirurgene tidligst rekonstruere brystet ½ - 1 år etter kreftbehandlingen. Det kalles sekundær rekonstruksjon og blir gjort ved 1-3 operasjoner. Rekonstruksjon av bryst etter brystkreft blir utført av plastikkirurger.

Utredning

For at du skal kunne være med på å ta en beslutning om hvilken rekonstruksjon som skal utføres, er det viktig at du kjenner til de ulike metodene og hva vi kan tilby. Alle kvinner er ulike og hvilken metode som passer for deg blir vurdert ut fra helsen din generelt, hvordan brystet ditt er og om du har behov for annen behandling. Dersom du har fått påvist brystkreft og får tilbud om direkte (primær) rekonstruksjon vil plastikkirurgen i samarbeid med brystkirurgen og kreftlegen hjelpe deg i å ta det riktige valget for din rekonstruksjon.
 
Plastikkirurgen kan også gi deg informasjon om det er nødvendig å gjøre noe med det friske brystet for å bedre symmetrien. Noen ganger kan vi hjelpe til med å løfte det gjenværende brystet med eller uten en samtidig reduksjon i størrelsen.

Behandling

Les mer om Brystrekonstruksjon ved brystkreft, direkte rekonstruksjon

Brystrekonstruksjon ved brystkreft, direkte rekonstruksjon

En direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.

En direkte rekonstruksjon betyr med andre ord at du vanligvis kun blir operert én gang og har én restitusjonsperiode etterpå.
Andre fordeler med denne metoden er:
  • Naturlig hud på brystet blir bevart, ofte brystvorten også
  • Det blir ofte mindre/færre arr
  • Du slipper å oppleve å mangle et bryst
  • Det kan være individuelle forskjeller og ulike behandlingsforløp for hver enkelt pasient.
Brystbevarende operasjon: deler av brystet blir fjernet og rekonstruert under samme operasjon.
Mastektomi: Operasjon der vi fjerner brystkjertelen. Brystkjertelen ligger mellom huden og brystmuskelen og består av melkeganger, kjertler, fett og bindevev.
Når det foreligger familiær genmutasjon, som gir økt risiko for brystkreft, anbefaler vi at du fjerner begge brystene.
Ved de fleste operasjoner for brystkreft, eller forstadium til brystkreft (DCIS), fjerner vi samtidig et par lymfeknuter (vaktpostlymfeknuter) i armhulen. Hvis du har fått påvist spredning til lymfeknute før operasjonen, fjerner vi et større område med lymfeknuter i armhulen istedenfor (aksilledisseksjon).

Det er flere måter å rekonstruere brystet som er fjernet:

Totrinns-operasjon med ekspander

Vi bruker denne teknikken hvis vi før eller under operasjonen er usikre på hvor mye vi kan belaste huden på brystet ditt etter at brystkjertelen er fjernet. En ekspander er som en ballong av et tynt skall av silikon med innebygget ventil. Vi legger ekspanderen over eller under brystmuskelen. Under operasjonen fyller vi ekspanderen delvis med saltvannsløsning. Du kan derfor oppleve at huden er litt bølgete etter operasjonen. Noen kan også kjenne kantene på ekspanderen gjennom huden. Vi erstatter ekspanderen med en silikonprotese når brystet er ferdig ekspandert og nødvendig kreftbehandling er gjennomført.

Direkte rekonstruksjon med protese

Ved direkte rekonstruksjon med protese legger vi en silikonprotese under eller over brystmuskelen. Vi kan også sy inn et nett som stabiliserer protesen. Størrelsen på protesen blir valgt i samråd med deg og plastikkirurgen.
Brystet kan kjennes stramt rett etter operasjonen på grunn av hevelse. Dette avtar etter hvert.

Rekonstruksjon ved brystbevarende kirurgi («onkoplastikk»)

Dersom vi mener at svulsten trygt kan bli tatt bort uten å fjerne hele brystet, kan vi gjøre en omforming av brystvevet som er igjen ved et brystløft eller en reduksjonsplastikk. Hvis brystene dine er små, eller at størrelsen på brystene har blitt svært redusert etter at svulsten er fjernet, kan vi erstatte det tapte volumet i brystet. Vi bruker da en hud/fettlapp fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Hudlapper fra området rundt brystet (lokale lapper) gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan du få skjult i en BH (helt eller delvis).

Direkte rekonstruksjon med fjerning av lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) og planlagt strålebehandling

Hvis du skal fjerne lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) er hovedregelen at du også skal ha strålebehandling i etterkant. Strålebehandling og aksilledisseksjon kan gjøre en rekonstruksjon av brystet mer komplisert. Dette får du forklart nærmere i løpet av konsultasjonen med plastikkirurg. Her vil også to-trinns rekonstruksjon med ekspander oftere velges dersom hele brystkjertelen må fjernes.
Les om aksilledisseksjon under kirurgisk behandling av brystkreft
Når risikoen for komplikasjoner til rekonstruksjon er ekstra stor er det ofte lurt å vente med dette til senere. Hvis det er fare for at nødvendig kreftbehandling utsettes på grunn av komplikasjoner, må du vente med rekonstruksjonen. Plastikkirurgen er den som endelig avgjør om rekonstruksjon er tilrådelig i ditt tilfelle. Hvis direkte rekonstruksjon ikke er anbefalt, kan sekundær rekonstruksjon være aktuelt (se nedenfor).

  1. Før

    Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen så raskt som mulig.
    Når du kommer på avdelingen, skifter du til sykehustøy. Kirurg og anestesilege kommer og ser til deg og du blir forberedt til operasjon.
    Vi vil gjøre deg oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt, også etter at du har møtt opp på sykehuset. Det kan for eksempel være på grunn av akutte kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.
    Medisiner
    Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Du må lese innkallingsbrevet du har fått nøye om dette og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.
    Infeksjonsforebyggende
    For å forebygge infeksjon er det viktig at du:
    • tar av smykker og piercing før operasjonen
    • kvelden før operasjonen dusjer kroppen og vasker håret med Hibiscrub. Husk nyvasket sengetøy før du legger deg til natten. På morgenen operasjonsdagen dusjer du på nytt med Hibiscrub, men uten hårvask.
    • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
    • pusser tennene godt
    • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
    • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
    • tar på rent tøy som er behagelig å ha på
    • Unntak: du som skal ha merketråd i brystet dusjer før du skal til merking.
    Røyking
    Du må ikke røyke de siste seks ukene før operasjonen. Dette er for best mulig sårtilheling og for å redusere infeksjonsfare.
    Faste
    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i seks timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil to timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i to timer før operasjonen. Inntil en time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).
    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

    Under operasjonen fjerner brystkreftkirurgen hele eller deler av brystet. Under samme operasjon rekonstruerer plastikkirurgen brystet, slik du, plastikkirurgen og brystkirurgen er blitt enige om på forhånd.

    Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 2 - 4 timer avhengig av hvilken metode som har blitt bestemt. Du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du overvåket på postoperativ avdeling til du er godt smertelindret. Deretter blir du overflyttet til sengepost. Som regel er du liggende på sengeposten i 2 - 4 dager.

    Smerter

    I de tilfeller der ekspanderen/protesen er lagt under muskelen legges det inn et «smertekateter» i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleierne sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2 - 3 døgn. Du får smertestillende tabletter (til faste tider) fire ganger i døgnet. Du kan i tillegg få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Mange pasienter får vondt i brystmuskelen som ved stivhet etter en hard treningsøkt. Dette kan vare opp til 2-6 uker etter operasjonen.

    Blodfortynnende medisin

    Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i magen. Det er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal som regel tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette sprøyten selv, eller få hjelp til dette når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

    Støttestrømpene som du har brukt etter operasjonen kan du ta av etter 10 dager.

    Dren

    Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3 - 5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden innrapporteres til sykepleier ved sykehusetetter avtale. Dersom du må beholde drenene lenger enn syv dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Drenene fjernes hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

    Urinkateter

    Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen og blir som regel fjernet samme kveld eller dagen etter operasjonen.

    BH

    Du må ha på støttende BH døgnet rundt i seks uker. Du får informasjon om egnet BH ved konsultasjonen på poliklinikken før operasjonen. BH bør ha brede strikker, god elastikk og skal ikke kjennes trang på brystkassen. BH settes på under oppholdet. Du må kjøpe BH selv, og du må huske å ta den med på operasjonsdagen.

    Sår og bandasjer

    Såret er vanligvis sydd med sting som forsvinner av seg selv, og dekket med kirurgisk tape. Tapen nærmest huden kan sitte i 2 - 3 uker eller til du kommer til sykepleier på poliklinikken. Du må føne tapen tørr etter dusjing. Om tapen løsner setter du selv på en ny. Den trenger ikke byttes oftere enn en gang i uken.

    Du bør sette tape på arrlinjene i minimum 3 - 6 måneder. Dette for å få fenest mulig arr.Ikke sol arrene det første året. Vær nøye med å bruk tape og solkrem med høy solfaktor.

    Resepter, sykemelding og fysioterapeut
    Når du skrives ut fra sykehuset skal du få med deg:
    • Resept på smertestillende
    • Resept på blodfortynnende sprøyte
    • Sykemelding
    • Timeavtale til eventuell påfylling av ekspander
    Påfylling av ekspanderprotese

    Dersom du skal gjennomgå rekonstruksjon i to seanser (først ekspander og senere permanent protese), får du time til samtale og påfylling av ekspanderen. Første påfylling vil skje 2 - 3 uker etter operasjon.

    Når vi fyller på ekspanderen stikker sykepleier en tynn nål via ventilen, som ligger like under huden, og fyller saltvannsløsning inn i ekspanderen. Det er sjelden at du kjenner at vi stikker nålen inn. Påfyllingen blir gjentatt hver eller annenhver uke, men dette kan variere fra pasient til pasient. På denne måten blir muskelen og huden tøyd gradvis og du får et større bryst. Antall påfyllinger (ekspanderinger) blir bestemt av ekspanderens størrelse og hvor mye som blir fylt hver gang. Endelig volum blir bestemt/avgjort i samarbeid med deg.

    Kontroller etter operasjonen

    Etter 3 - 4 uker skal du til kontroll hos brystkirurgen. Der får du svar på prøvene (histologi) og eventuell videre behandling med cellegift og/eller stråling. Cellegiftbehandling starter gjerne 6 - 8 uker etter operasjonen.

    Hvis du kun har fått cellegift (og ikke strålebehandling) kan det være aktuelt å bytte fra ekspander til permanent protese 3 - 6 måneder etter at du er ferdig med behandling.

    Hvis du har fått strålebehandling er det vanlig å bytte fra ekspander til permanent protese tidligst seks, men vanligvis 12 måneder etter du er ferdig med strålebehandling. Det kommer også an på hvordan hudkvaliteten på brystet ditt er etter strålebehandling. Her kan det være individuelle forskjeller og ventetider på operasjonen, så tidsaspektet kan variere.

    Fysisk aktivitet

    Prøv å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå å stivne i skulderen på den opererte siden.

    Det er viktig at du unngår brå og tyngre bevegelser for at protesen skal feste seg og ikke endre posisjon. Kirurgen som opererte deg gir deg mer spesifikke instruksjoner avhengig av om protesen/ekspanderen er lagt under eller over brystmuskelen. Eventuelle restriksjoner gjelder kun på den siden man er operert.

    Etter operasjonen kan du gå og spasere, men unngå aktivitet som løping, svømming, ski og lignende i 6 - 8 uker.

    Hva kan du forvente?

    Vårt hovedmål er at det ikke skal være mulig å se at du mangler ett eller to bryst når du har på deg BH og klær (gjerne med utringning). Det er viktig at du forbereder deg på at det rekonstruerte brystet ikke vil se ut eller føles som det brystet som ble fjernet.

    Hvis du får protese vil ikke brystet være så mykt som et normalt bryst, og beveger seg annerledes. I undertøy og i de fleste klær vil brystet se naturlig ut, men uten klær er et rekonstruert bryst aldri som et ekte bryst.

    Spør gjerne om det er ting du lurer på underveis.

    Les mer om tiden etter brystkreft

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon
Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet og blir oppdaget raskt. Ved blødning vil det som regel være nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.
Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, blir den behandlet med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum tre måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.
Sårpleie
Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Det avtar etter 4 - 5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.
Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge. I noen tilfeller må hudområde bli fjernet. Noen ganger må vi også ta ut protesen.
Sårvæske
Noen utvikler mye sårvæske (serom) etter operasjonen. Det kan bli behov for å tappe ut denne væsken.
Kapseldannelse
På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. Det er kroppens naturlige reaksjon over tid å danne bindevev rundt protesen. Kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Med tiden kan kapselen bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapsel. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel eget vev.
Følsomhet
Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.
Blodpropp
Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger, men det forebygges ved blodfortynnende sprøyter og med støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.

Gå til Brystrekonstruksjon ved brystkreft, direkte rekonstruksjon

Les mer om Brystrekonstruksjon med eget vev, sekundær

Brystrekonstruksjon med eget vev, sekundær

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.

Det er flere fordeler med denne metoden:

  • Ingen forsinkelser i kreftbehandlingen
  • Operasjonen deles opp og du kommer deg ofte raskere etter kreftoperasjonen
  • Du får mer tid til å vurdere om du vil ha rekonstruksjon og hvilken type du ønsker
  • Du får litt mindre å ta stilling til nå mens du er midt oppe i oppstart av kreftbehandlingen

Frie lapper – DIEP

Ved en DIEP rekonstruksjon bruker vi hud og fett fra nedre del av magen til å rekonstruere et nytt bryst. Frie lapper betyr at hud og fett i ett stykke blir delt fra opprinnelig blodtilførsel og må sys sammen med små kar ved brystbeinet. Karene er svært små og må sys sammen under mikroskop. Du er ofte innlagt i 4-5 dager etter en DIEP rekonstruksjon. Du vil få arr på nedre del av magen, rundt brystet og rundt navlen. Noen kvinner opplever det som positivt at magen blir strammere ved denne operasjonen (ligner en bukplastikk), mens andre ikke liker tanken på arr på magen. Fargen på huden på magen og brystet er ofte litt ulik. Det kan bety at du vil få en fargeforskjell på det nye brystet. En rekonstruksjon med fri lapp gir ofte en mer naturlig konsistens og volum på brystet som endrer seg om kroppsvekten endrer seg.

Lokale lapper

Om brystet ditt er relativt lite kan brystbevarende kirurgi likevel være aktuelt. Da må vi erstatte tapet av volum etter at svulsten er fjernet ved å hente en hud/fett-lapp fra områder rundt brystet. Vanligvis henter vi lappen fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Disse lokale lappene kan vi også kombinere med en protese. Lokale lapper gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en bh. Lokale lapper gir en raskere operasjon enn frie lapper og egner seg for direkte rekonstruksjon, samtidig som det resulterer i et pent naturlig bryst.

Andre frie lapper

Hvis du har blitt operert i magen tidligere eller magen har lite vev, kan vi vurdere å bruke hud og fett fra innsiden av låret, fremsiden av låret eller andre steder som egner seg. Ofte er det nødvendig med flere mindre operasjoner senere for å bedre volum og form på det rekonstruerte brystet eller det friske brystet. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke fettransplantasjon for å bedre det endelige resultatet.

Les mer om Fettransplantasjon

Fettransplantasjon

Fettransplantasjon er en relativt ny metode for å gjenskape form etter kirurgi og etter/ved arrdannelser. Fettet blir som regel hentet fra mage, hofte eller lår og blir sprøytet inn i det området som trenger volum. Inngrepet blir i de fleste tilfeller gjort i lokalbedøvelse.

Erfaring viser at ca. 50 - 70% av fettcellene overlever etter at de flyttes til et nytt område. Vi fyller derfor på litt ekstra da vi vet området vil krympe i ettertid. Det kan være behov for flere inngrep for å få nok volum/tilfredsstillende resultat. Fettvev inneholder stamceller, som kan stimulere vevet omkring seg. Dette kan gi en positiv effekt på arr og stråleskadet hud.

  1. Før

    Røyking

    Du må være røykfri, det betyr at du ikke kan røyke/snuse i tre måneder før inngrepet og seks måneder etter. Dette fordi fettcellene er avhengig av å få ny blodforsyning i det området de er flyttet til. Røyking/bruk av nikotin gir dårligere blodforsyning til det opererte området.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Kompressjonstøy

    Du må kjøpe kompresjonstøy som du må ta med på operasjonsdagen. Dette skal gi kompresjon til det området hvor det høstes fett fra. Kompresjonstøy får du kjøpt hos bandasjist eller i enkelte undertøysforretninger.

  2. Under

    Fettransplantasjon utfører vi som regel i lokal bedøvelse, eventuelt med lett sovemedisin som blir gitt med en sprøyte i en av blodårene dine. Ved større inngrep kan det være aktuelt med narkose.

  3. Etter

    Operasjonen gjør vi dagkirurgisk, det betyr at du reiser hjem samme dag.

    Det er helt normalt om du har noe hevelse de to første døgnene etter inngrepet, og vevet kan kjennes ujevnt og klumpete ut (både der vi har tatt fett fra og der fettet er sprøytet inn) i mange måneder.

    Endelig resultat kan vi først bedømme etter seks måneder.

Vær oppmerksom

Alle inngrep kan gi blødning og infeksjon. Dersom du får økende smerter, rødhet og hevelse enten på stedet vi hentet fett eller satte inn fett, bør du kontakte lege.

Fett som ikke overlever kan danne fettcyster, som igjen kan resultere i siving og i verste fall infeksjon i området.

Gå til Fettransplantasjon

  1. Før

    Før operasjonen blir du innkalt til å ta en CT angiografi. Det er en røntgenundersøkelse av blodårene i magen eller den delen av kroppen hvor vi skal hente vev fra.

    Les mer om Angiografi og intervensjon
    Angiografi og intervensjon

    Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

    Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

    Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

    1. Før

      Ved kjent graviditet eller redusert nyrefunksjon kontakter vi røntgenavdelingen eller den avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved tidligere alvorlige reaksjoner på røntgenkontrastmiddel.

      Ved enklere karintervensjonsinngrep er faste ikke nødvendig. Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, skal pasienten faste. Regime for dette fås ved innkalling eller i avdelingen. Faste er også nødvendig når pasienten trenger narkose eller sedering. Dette avgjøres i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet. Videre kan det ved undersøkelser i mageregionen være aktuelt med tømming av tarm. Prosedyre for dette fås også ved innkalling.

      Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

      De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, enten på poliklinikk eller på dagpost. Dette vil fremgå av innkallingen, og mer detaljerte forberedelser til undersøkelsen vil bli gitt ved innkalling eller ved avdeling når time blir avtalt.

      Før undersøkelsen vil du vanligvis få et medikament som gjør deg avslappet.

    2. Under

      Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

      Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

      Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

      Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

      Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

    3. Etter

      Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med 2 timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

      Etter undersøkelsen får du reise hjem hvis vi anser det som forsvarlig, og du bor under en times kjøretur fra sykehuset. Hvis dette ikke er aktuelt blir du som regel flyttet over på pasienthotellet og kan dra hjem dagen etter.

      Disse prosedyrene kan være langvarige. Noen prosedyrer kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen vil gi beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

      Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette avgjøres før utskrivning.

    Vær oppmerksom

    Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

    Gå til Angiografi og intervensjon

    Før operasjonen får du et innkallingsbrev der det står viktig informasjon om hva du må gjøre før operasjonen. Som regel møter du opp for innleggelse dagen før operasjon. På denne dagen får du en samtale med mottakslege, sykepleier, operatør/plastikkirurg og fysioterapeut. Du får god informasjon om operasjonen og om sykehusoppholdet. Det blir tatt blodprøver og foto. Operatøren kommer også til å tegne på deg. Anestesilegen vil i noen tilfeller prate med deg, men oftest går de kun igjennom journalen din.

    Uforutsette forhold før operasjonen

    Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.

    Oppmøte

    Klokkeslett som er oppgitt i innkallingsbrevet, gjelder når du skal møte i avdelingen. Vi gjør oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter oppmøte på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

    For å forebygge infeksjon er det viktig at du:
    • tar av smykker og piercing før operasjonen
    • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
    • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
    • pusser tennene godt
    • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
    • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
    • tar på rent tøy som er behagelig å ha på
    Støttestrømper og luftstrømper

    For å redusere risikoen for blodpropp under og etter operasjonen får du på deg støttestrømper og «luftstrømper» som er koblet til en maskin som stimulerer blodsirkulasjonen i bena.

    BH og panty

    Du må ta med spesial-BH og kompresjons-panty til sykehuset. Dette får du kjøpt på apoteket.

    Medisiner

    Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Les nøye informasjonen om medisiner i innkallingsbrevet og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

    Røyking

    For at operasjonssåret skal gro best mulig, og for å redusere infeksjonsfare, må du ikke røyke de siste 6 ukene før operasjon.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

    Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 4 -6 timer, og du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

  3. Etter

    Vi må undersøke det nye brystet ofte for å kontrollere at blodsirkulasjonen er god. Det kommer til å ligge et skjema på nattbordet ditt som sykepleier fyller ut hver gang brystet blir kontrollert.
    Kontrollhyppighet:
    • Dag 1: hver time
    • Dag 2: hver 2. time
    • Dag 3: hver 3. time
    • Dag 4: hver 4 time.
    Etter det kontrollerer vi brystet ca. tre ganger om dagen. Blodsirkulasjonen i det nye brystet blir påvirket av blodsirkulasjonen i resten av kroppen. Dersom du blir kald, blir sirkulasjonen i det nye brystet dårligere som en følge av dette. Vi må derfor begrense lufting på rommet, spesielt når det er kaldt ute.
    Dren
    Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden må du innrapporterer til sykepleier ved avdelingen. Dersom du må beholde drenene lenger enn syv dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Du kan fjerne drenene hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.
    Urinkateter
    Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen. Dette blir som regel fjernet etter få dager, så fort du er oppegående.
    Smerter
    Du kan forvente at du vil ha noe smerter i området lappen er hentet fra, spesielt de første dagene etter operasjonen. Ofte legger vi også inn et smertekateter i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleieren sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn. Du får smertestillende tabletter fast, og kan selvfølgelig også få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Noen pasienter opplever smerter, nedsatt følelse og førlighet, samt prikking og hevelse i armene og fingrene i en periode etter operasjonen. Det er viktig å si i fra dersom du opplever dette. Du får resept på smertestillende tabletter dersom du trenger det ved hjemreise.
    Blodfortynnende medisin
    Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i låret. Dette er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette denne selv, eller få hjelp når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.
    Bandasjer
    Det nye brystet er dekket av tynne bandasjer langs kantene og en stor bandasje som løses hver gang brystet blir kontrollerer. Bandasjen skiftes ved behov. På magen ligger det tynne bandasjer som blir skiftet ved behov.
    Pusteøvelser
    Mange får slim i luftveiene etter narkosen. Det er viktig at du får opp slimet. Derfor skal du trene med en ventil som du får av fysioterapeuten dagen før operasjon. Du skal trene med denne hver time når du er våken etter operasjonen.
    Liggestilling
    For å unngå at du får strekk i magen der lappen er hentet fra, og for å redusere smerter, skal du ligge med hodet lett hevet og en pute under knærne. Du får også en pute under armen på den opererte siden.
    Mobilisering
    Den første dagen etter operasjonen er det vanlig å føle seg sliten og trett. Som regel kommer du til å være på bena og gå med litt støtte i løpet av den andre dagen. Når du er oppe skal du, de første dagene, gå lett fremover bøyd for å avlaste magen. Mens du ligger mye i sengen er det viktig å unngå at du får blodpropp i bena., Dette gjøres dels ved at du har støtte‐ og luftstrømper på deg, men det er også viktig at du aktivt beveger på føttene relativt ofte (hvert 15 – 30 minutt) for å bedre blodsirkulasjonen. Det er viktig at du kommer deg i aktivitet etter operasjon. Ved hjelp av disse øvelsene og tidlig mobilisering kan du unngå komplikasjoner som lungebetennelse og skulderplager.
    Dusjing
    Etter at drenene er fjernet kan du dusje. Personalet hjelper deg med det dersom du vil dusje før du reiser fra avdelingen. Den første gangen du dusjer fjernes bandasjer og tape som ikke sitter fast. Arrene skal lufttørke, gjerne med hårføner, og det skal legges på ny tape og en liten beskyttende bandasje. Når du skal dusje hjemme trenger du heller ikke å fjerne tapen etter hver dusj, kun lufttørke og skifte tapen en gang i uken. Det er imidlertid viktig at ikke tapen er våt over en lengre periode fordi dette øker infeksjonsfaren. Dersom det væsker fra arret må du vaske og tørke området, og legge på ny tape
    BH og kompresjonspanty
    Mens du er innlagt og har dren får du et kompresjonsbelte på magen av oss, som du skal ha på deg hele tiden. BHen som du har kjøpt tar du på før du reiser fra avdelingen. Denne må du bruke på dagtid i en måned etter operasjonen. Etter en måned kan du bruke vanlig BH, med spiler, men det er viktig at denne støtter godt. BHen må ikke stramme oppå brystet da dette kan hemme blodtilførselen. Du får hjelp til å få på panty før du reiser fra avdelingen. Pantyen skal du bruke hele døgnet i 4 - 6 uker etter at du er skrevet ut fra sykehuset.
    Støttestrømper og luftstrømper
    Luftstrømpene blir som regel fjernet to eller tre dager etter operasjonen, så fort du er på bena. Støttestrømpene skal du bruke i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid, så lenge du er i normal aktivitet.
    Armøvelser
    Armen på den opererte siden kan du bruke forsiktig til normale aktiviteter som spising og tannpuss de første tre ukene. I denne perioden er det viktig at du ikke løfter armen over hjertehøyde og at du ikke bærer tungt (mer enn to kilo) med armen på den opererte siden. Ut over dette er det ingen restriksjoner. Du får en innføring i noen armøvelser du bør gjøre etter operasjonen.
    Aktivitet første 6-8 uker etter operasjonen
    Du skal være i normal aktivitet etter hjemreise, men det er viktig at du:
    • ikke ligger på det opererte brystet
    • ikke ligger på operert side første fire uker etter operasjonen
    • ikke bærer tyngre enn to kilo med armen på operert siden første tre uker etter operasjonen
    • gjør armøvelsene du har fått

    Du kan gjerne gå turer og andre rolige former for trim, men unngå jogging, aerobic og svømming. Etter 6 - 8 uker er det ingen bevegelsesrestriksjoner (så lenge alt har gått etter planen) så da kan du være i full aktivitet igjen.

    Poliklinikk
    Du får innkalling til poliklinisk kontroll ca. tre måneder etter utskrivelse.
    Sykemelding
    I første omgang blir du sykemeldt i ca. fire uker, avhengig av hvilket yrke du har. Er det behov for forlenget sykemeldingen, ta kontakt med fastlegen din.

Vær oppmerksom

Når du har kommet hjem er det liten risiko for at alvorlige komplikasjoner skal oppstå. Det kan oppstå mindre komplikasjoner, som sårinfeksjon, som kan behandles.

Typiske symptomer på infeksjon er
  • rødhet
  • hevelse
  • smerter
  • at det åpner seg små sår og/eller at det lekker puss fra et av de opererte områdene
  • feber

Dersom du får noen av disse infeksjonssymptomene eller opplever andre problemer relatert til det nye brystet eller feltet lappen er hentet fra, bør du kontakte avdelingen på sykehuset. Vi vurderer da om det er nødvendig med en time hos oss eller om du kan følges opp hos fastlegen din. Etter en DIEP operasjon kan noen kvinner oppleve svakhet i bukmuskulaturen.

Gå til Brystrekonstruksjon med eget vev, sekundær

Les mer om Brystrekonstruksjon med brystprotese, sekundær

Brystrekonstruksjon med brystprotese, sekundær

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres et halv til ett år etter brystkreftbehandling. Rekonstruksjon med brystprotese er ofte enklere og raskere, og har som mål å gjenskape form og volum på brystet som er fjernet. Operasjonen er relativt enkel, og gir ikke arr andre steder på kroppen.

Protese/brystimplantat kan være et godt valg dersom du

  • har små bryster, fordi det ofte gir best symmetri med det gjenværende brystet.
  • ikke har tilstrekkelig vev for rekonstruksjon fra andre steder på kroppen
  • ikke er frisk nok for en større operasjon
  • ikke ønsker arrene der vi henter det ekstra vevet fra

Protesen legges under eller over brystmuskelen, med eller uten nett omkring protesen. Noen ganger legges det inn saltvannsproteser som fylles opp gradvis i tiden etter operasjonen (ekspanderprotese). Påfyllingene utføres på sykehuset frem til du har oppnådd ønsket volum..

Ekspanderprotese

En ekspanderprotese er en midlertidig protese som gradvis fylles opp med saltvann. Oppfyllingen blir gjort gjennom en magnetisk ventil som er integrert i protesen. Ekspanderprotesen kan fylles opp før den legges inn i brystet eller etterpå. Påfylling etter operasjon gjøres av en sykepleier ved sykehuset 2-3 uker etter operasjonen. Deretter fylles ekspanderen hver uke, eventuelt annenhver uke, til ønsket volum er oppnådd. I og med at ekspanderen ligger under huden, må vi bruke en magnet for å lokalisere den. Påfyllingen foregår uten lokalbedøvelse, men via en tynn kanylespiss. Dette er litt ubehagelig, men ikke smertefullt.

En ekspanderprotese er ikke en varig løsning, og vi må bytte ut ekspanderen med en silikonprotese ved en senere operasjon. Dette gjør vi når ekspanderprotesen er ferdig ekspandert og det er laget nok plass for en silikonprotese. Vanligvis venter vi minst 3 måneder fra ekspanderen er ferdig ekspandert til vi bytter til en permanent silikonprotese. Det er mulig å gjøre justeringer som for eksempel å senke eller heve protesen ved denne operasjonen. Denne operasjonen er betydelig mindre smertefull enn første operasjon.

Silikonprotese

Noen ganger er det mulig å legge innen silikonprotese i forbindelse med det første inngrepet. Dette kan for eksempel være hvis hudlappene på brystet er av en viss tykkelse etter at brystkjertelvevet er fjernet. Samtidig bør ikke brystet man vil rekonstruere være for stort.

En protese/ekspanderprotese blir lagt enten over eller under brystmuskelen. Noen ganger er det nødvendig å sy inn et nett for å bedre dekningen slik at protesen holder seg på plass. Dersom protesen legges over muskelen bruker vi som regel også et kunstig eller biologisk nett for å stabilisere protesen.

  1. Før

    Som regel vil du bli lagt inn på sykehuset dagen før operasjon. På denne dagen får du en samtale med mottakslege, sykepleier og operatør. Du får informasjon om operasjonen og om sykehusoppholdet. Vi tar blodprøver og foto, gjennomgår journalen fin, og markerer med tusj på hudområdet der operasjonen skal utføres.

    Ta kontakt med avdelingen hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen. Klokkeslett som er oppgitt, gjelder når du skal møte i avdelingen. Vi gjør oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter oppmøte pga plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

    BH

    Du bør kjøpe en støttende BH før inngrepet, og ta den med når du kommer. Denne skal du bruke i cirka 6 uker etter operasjonen. Det er viktig at BHen har åpning foran og er uten spiler.

    For å forebygge infeksjon er det viktig at du:
    • tar av smykker og piercing før operasjonen
    • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
    • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
    • pusser tennene godt
    • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
    • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
    • tar på rent tøy som er behagelig å ha på
    Medisiner

    Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

    Røyking

    Du må ikke røyke de siste 6 ukene før eller 6 ukene etter operasjon. Røyking øker risiko for komplikasjoner, øker infeksjonsfaren og kan gjøre at såret ikke gror så godt som det bør best mulig og for å redusere infeksjonsfare må du ikke røyke de siste 6 ukene før operasjon.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 3 - 4 timer.

  3. Etter

    Innleggelse

    Dersom du har operert ett bryst, vil du vanligvis være innlagt i 2-4 dager. Dersom du har operert begge brystene, er du vanligvis innlagt 3-5 dager.

    Dren

    Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. De fjernes vanligvis etter 3 - 5 dager. Drenene tas bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt og du er godt mobilisert.

    Det er mulig å reise hjem med dren og måle drensmengden selv. Drensmengden innrapporteres da til sykepleier ved sykehuset etter avtale. Dersom du må ha drenene lenger enn 7 dager, vil du få antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Drenene fjernes hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

    Smerter

    Ofte legger vi inn et smertekateter i sårhulen i forbindelse under operasjonen, spesielt hvis ekspanderen/protesen plassert under muskelen. Da kan sykepleieren sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Smertekateter blir vanligvis fjernet etter 2-3 døgn. Du vil få nødvendig smertestillende tabletter fast og kan i tillegg selvfølgelig få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Etter operasjonen er det også nødvendig med smertestillende medisiner, som du får resept på ved hjemreise.

    Sårstell

    Sårene er lukket med tråd som forsvinner av seg selv, og er dekket med medisinsk tape. Du må bytte tapen hvis den blir skitten eller fuktig. Du kan beholde tapen på under og etter dusjing, men du må da føne den helt tørr. Hvis huden blir irritert av tapen, skal du ta en pause. Dersom du tåler den godt, anbefaler vi at du bruker tapen i 3-6 mnd slik at arret blir penest mulig. Vi anbefaler å unngå sol direkte på arrene det første året. Du kan enten dekke arrene med tape eller bruke solkrem med faktor 50. Medisinsk tape (Micropore) kan kjøpes på apoteket.

    Aktivitet

    Prøv å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå å stivne i skulderen på den opererte siden. Etter operasjonen kan du gå og spasere, men unngå aktivitet som løping, svømming, ski og lignende i 6 uker.

    Unngå brå og tunge bevegelser. Dette er for at protesen skal feste seg og ikke endre posisjon. Kirurgen som opererte deg gir deg mer spesifikke instruksjoner avhengig av om protesen/ekspanderen er lagt under eller over brystmuskelen. Eventuelle restriksjonene gjelder kun på den siden man er operert.

    Sykemelding

    Sykemeldingstiden avtales individuelt og avhenger av hva slags arbeid du har, om du er operert på en eller begge sider, om protesen ligger over eller under muskel og om du skal gjennom annen behandling. Vanlig sykemeldingstid er 2-4 uker.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon

Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet. Ofte oppdager vi dette raskt. Det vil da som regel være nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.

Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjon. Dersom infeksjonen er overfladisk, kan den behandles med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum 3 måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.

Sårpleie

Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Dette bør avta etter 4-5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.

Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge og i verste fall måtte fjernes. Noen ganger må vi også ta ut protesen.

Kapseldannelse

På lengre sikt finnes risiko for kapseldannelse. På grunn av kroppens naturlige reaksjon vil det bygges opp en kapsel av bindevev rundt protesen. Denne kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Med tiden kan denne kapselen bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form, men denne utviklingen går over lengre tid. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapselkontraktur. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, vil du eventuelt måtte bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel eget vev.

Sårvæske

Noen utvikler mye sårvæske etter operasjonen (serom), som da ofte trenger å bli drenert ut enten ved en ny operasjon eller ved at vi legger inn et dren.

Blodpropp

Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger, men det forebygges ved blodfortynnende sprøyter og med støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.

Følsomhet

Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.

Gå til Brystrekonstruksjon med brystprotese, sekundær

Ingen rekonstruksjon

Du kan velge å ikke rekonstruere brystet. Mange kvinner opplever brystkreftdiagnosen svært belastende og ønsker ikke å gjennomgå mer behandling enn høyst nødvendig. Velger du i første omgang å ikke rekonstruere, kan du bli henvist til en plastikkirurgisk avdeling senere om du skulle ombestemme deg.

Mange kvinner har store tunge bryst og vil oppleve en betydelig skjevhet om det ene brystet fjernes. Vi kan tilby deg en reduksjon av det gjenværende brystet dersom du har store tunge bryst og velger og ikke å rekonstruere det som fjernes. Dette vil minske følelsen av skjevhet og redusere størrelsen på innlegget i BH og dermed belaste skuldre og nakke mindre.

Brystbevarende kirurgi

Mange får tilbud om å kun fjerne svulstvevet og bevare resten av brystet. Dette medfører alltid strålebehandling etterpå. Dersom volumet av det som fjernes er lite i forhold til hele brystet (<15 %) kan vi ofte tilby brystløft eller brystreduksjon samtidig med kreftoperasjonen og i tillegg gjøre tilsvarende operasjon for symmetri på det friske brystet samtidig, dersom du ønsker det. Dette gjelder vanligvis for moderat store til store bryst. Dette er en god behandling som gir et veldig pent estetisk resultat. Med tanke på kreftbehandling er dette inngrepet likeverdig med å fjerne hele brystet.

Risikoreduserende kirurgi

Risikoreduserende kirurgi benyttes der det er påvist genmutasjon, som øker faren for å få brystkreft (vanligvis BRCA 1 eller 2). I tillegg der man mistenker at du har flere nære slektninger med brystkreft, spesielt de som har fått det i ung alder. De fleste som utfører risikoreduserende kirurgi foretrekker primær rekonstruksjon samtidig med at brystene fjernes på begge sider, vanligvis med proteser i en eller to seanser.

Oppfølging

Tiden etter rekonstruksjon

Det å rekonstruere et bryst krever mer av deg og din behandling. Brystet som blir laget vil aldri bli som det brystet du hadde, og vil alltid kun være en erstatning. Målet er at resultatet ser fint ut i BH, men vil alltid være noe ulikt uten BH. De fleste kvinner føler på engstelse og noen tunge tanker i starten, uansett om de får rekonstruert brystet eller ikke. Dette blir bedre hos de fleste etter ett års tid.

All brystrekonstruksjon utføres i narkose. Du har dren omkring det opererte området etter operasjonen, og ofte må du reise hjem med ett eller flere dren. Vi bruker ulike teknikker for å minimere smertene etter operasjon. Det vil være noe smerte etter operasjonen, men vi gjør det vi kan for å minimere smertene. Vi vet at pasienter som får god smertelindring kommer seg raskere etter operasjonen

Mange kjenner på at de er slitne etter operasjon og i tiden når de kommer hjem. Som en generell regel bør du kunne forvente å klare deg selv innen en uke etter operasjonen. Du blir ofte tilbudt en kontroll hos plastikkirurgen etter 3 - 6 måneder. Du får også egne kontroller hos brystkirurgen og kreftlegen i etterkant av inngrepet om det er en direkte rekonstruksjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Det er risiko for komplikasjoner med alle typer kirurgi, og vi gjør selvfølgelig alltid alt vi kan for å minimere risikoen. Risikoen for de ulike komplikasjonene vil variere etter type operasjon og ditt utgangspunkt. Det er ikke mye du selv kan gjøre for å minimere risikoen, men du som skal ha sekundær rekonstruksjon bør leve sunt i tiden før operasjonen. Røykeslutt er ett absolutt krav før operasjonen, og du kan heller ikke røyke i de første seks ukene etter operasjonen.

Blødning og infeksjon

Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet. Ofte oppdager vi dette raskt. Det er da som regel nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.

Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, kan den behandles med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum tre måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.

Sårpleie

Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Dette bør avta etter 4 - 5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.

En av de hyppigste komplikasjonene er forsinket sårtilheling. Det er større risiko etter større inngrep hvor arrlinjene er lengre. Mindre komplikasjoner i sårlinjen er vanlig, men kan også være større ting som infeksjon, tap av hud i området, at såret åpner seg og i noen tilfeller må såret lukkes på ny.

Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge og i verste fall måtte fjernes. Noen ganger må vi også ta ut protesen.

Kapseldannelse

På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. På grunn av kroppens naturlige reaksjon vil det bygges opp en kapsel av bindevev rundt protesen. Denne kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Etter hvert kan denne kapselen bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form, men denne utviklingen går over lengre tid. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapselkontraktur. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel med eget vev.

Sårvæske

Noen utvikler mye sårvæske etter operasjonen (serom). Dette må ofte bli drenert ut, enten ved en ny operasjon eller at vi legger inn et dren.

Følsomhet

Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.

Blodpropp

Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger. Dette forebygger vi med blodfortynnende sprøyter og støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.

Arr

Sårene er lukket med tråd som forsvinner av seg selv, og er dekket med Micropore tape. Denne får du kjøpt på apoteket. Du må bytte tapen hvis den blir skitten eller fuktig. Du kan beholde tapen under og etter dusjing, men du må føne den helt tørr etterpå. Hvis huden blir irritert av tapen, skal du ta en pause. Dersom du tåler den godt, anbefaler vi at du bruker tape i 3 - 6 måneder. Dette skal gi penest mulig arr. Vi anbefaler for øvrig å unngå sol direkte på arrene det første året. Du kan enten dekke arrene med tape eller bruke solkrem med faktor 50.

All kirurgi etterlater seg arr. Alle arr er litt utstående i starten og har en rosa-rødt farge. Arret blir vanligvis flatere og blekere over tid. Arret er først helt ferdig tilhelet etter 1 - 2 år.


Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Sist oppdatert 22.01.2021
Fant du det du lette etter?