Før

Amming

Under

CT med intravenøs kontrastvæske

Etter

Resultat av undersøkelsen

Før

Før undersøkelsen går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstruasjon kan også få gjennomført undersøkelsen.

Under

Du får satt inn bedøvelsesgel i urinrøret før vi fører cystoskopinstrumentet inn i blæren via urinrøret. Blæren fylles opp med vann for å få god oversikt. Vi ser om det er forandringer i blærevevet og ved behov tar vi vevsprøver fra mistenkelige områder. Dette gjør vi ved å føre inn en liten tang gjennom skopet, som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen. Undersøkelsen tar vanligvis 10-15 min.

Etter

Du kan ha blod i urinen og svie når du tisser i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter samme dag. Ved svie som ikke går over og hyppig tissing bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da dette kan være tegn på urinveisinfeksjon.

Oppfølging avtaler vi med deg etter diagnose og behandlingsopplegg.

Før

Forberedende dag

Medisiner

Blodfortynnende medisiner

Hygiene

Faste

Under

Du får narkose eller spinalbedøvelse (ryggmargsbedøvelse) under operasjonen. Et tynt instrument (skop) blir ført gjennom urinrøret til blæren. Vi fjerner forandringer i blærevevet og sender vevsprøver til videre undersøkelse.

Under operasjonen legger vi inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. De fleste pasientene ligger med kateter og gjennomskyll til neste dag. Kateteret blir fjernet dagen etter operasjonen.

Mulige tilleggsforberedelser og behandling

Fluoriserende stoff i blæren (Hexvix):

Noen pasienter får en ekstra undersøkelse før og etter operasjonen. Dette blir bestemt av behandlende lege for hver enkelt pasient. Omtrent en time før operasjonen setter vi inn et stoff i urinblæren din. Dette blir satt inn gjennom et kateter. Stoffet blir tatt opp av blæreforandringene, og gjør det lettere for legen å finne dem.

Blandingen er ufarlig og gir ikke bivirkninger annet enn lett ubehag etter kateteret.

Cellegift i blæren (Mitomycin):

Hvis legen finner en forandring som kan være kreft, blir det i noen tilfeller gitt en dose med en type cellegift (Mitomycin) i blæren. Cellegiften blir gitt gjennom kateteret etter operasjonen. Behandlingen blir gjort for å hindre mulige kreftceller i å feste seg til blæreslimhinnen. Denne behandlingen får du når du har kommet tilbake på sengeposten. Cellegiften blir liggende i urinblæren og er ikke skadelig for resten av kroppen.

• Det er viktig at du prøver å ha cellegiften inne i en time.
• Dersom du får svie eller ubehag må du si fra så du kan få smertestillende.
• Du kan oppleve bivirkninger som svie og hyppig vannlating.
• Første døgnet er det viktig at du vasker deg godt nedentil etter hver vannlating og trekker ned to ganger på toalettet.

Etter

Før

Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

Ta med urinprøve før hver behandling.

Alle behandlinger foregår på kirurgisk poliklinikk.

Under

Behandlingen foregår på følgende måte:

1. Tøm blæren.
2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
3. BCG-oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
4. Ved førstegangs installasjon får du ikke dra hjem før det har gått 20 minutter .
5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

Etter

Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

Toalettbesøk:

• Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
• Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
• Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG-bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Før

All informasjon om operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på poliklinikken. Denne dagen skal du:

• snakke med sykepleier
• ta blodprøver
• bli undersøkt av lege
• eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
• få informasjon om bekkenbunnstrening
• ha samtale med anestesilege
• eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
• ta med urinprøve

Tarmtømming i forkant av operasjon

Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt påapotek.

Faste i forbindelse med operasjon

Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24:00 kvelden før operasjon. Du kan drikke vann fram til kl. 06:00 operasjonsdagen.

Oppmøte

• Du får tildelt seng på sengeposten.
• Operasjonsfeltet blir grundig barbert - fra midten av brystet til midten av lårene.
• I enkelte tilfeller tar vi blodprøver.
• Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

Ca. en halv time før du blir kjørt til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

Under

Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene blir fjernet som en del. Når vi har fått fjernet det som skal bort, rekonstruerer vi urinveiene. For å få et best mulig funksjonelt resultat, blir det gjort med nervebesparende kirurgi.

Når urinveiene er rekonstruert fortsetter vi å fjerne lymfeknuter i bekkenet. Dette gjør vi ikke bare for å se utbredelsen av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

Rekonstruksjon av urinveiene

Vi rekonstruerer urinveiene på to måter. Urostomi eller blæresubstitutt.

Urostomi (Brickerblære)

Ved anleggelse av urostomi benyttes en del av tynntarmen for å avlede urin. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt 5 - 7 dager på avdelingen.

Ved enkelte lidelser i urinblære og/eller nervesystem kan man ha behov for å lage en urinavledning med urostomi, men at man lar urinblæren stå igjen inni kroppen.

Les mer om Urostomi her (pdf)

Blæresubstitutt (Studerblære)

Blæresubstitutt, kalles også ortotopblære eller studerblære, er en tarmblære laget med tynntarm, som kobles til urinrøret og tømmes via dette, enten ved bruk av buktrykk eller ved hjelp av kateter. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi. Du vil være innlagt i 5-7 dager på avdelingen.

Les mer om blæresubstitutt her (pdf)

Etter

• Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
• Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er oppegående igjen.
• Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
• Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
• Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Før

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

Etter

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

• Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
• Forandringer i pusten
• Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
• Sengeliggende med økt søvnbehov
• Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Sorggrupper.no