Bipolar lidelse hos voksne

Behandlingsprogram, Divisjon Psykisk helsevern

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Behandlingen er omfattende ogkan være livsvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling kan være nødvendig for å gi best mulig livskvalitet. 

Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Hypomani (hypo = under) er en mildere tilstand av mani. Personen har forhøyet stemningsleie, økt aktivitet, er mer pratsom, har flere ideer og har ofte økt seksuell interesse. Endringen er mindre enn ved mani, men er klart endret fra personens vanlige måte å være på.

Når vi i det følgende skriver mani, mener vi hypomani dersom personen har bipolar lidelse type 2. Det er kun personer med bipolar lidelse type 1 som har maniske episoder.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

 

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

1. Utredning

For å identifisere bipolar lidelse fra andre tilstander, spør vi etter både hevet og senket stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sykehuset snakker vi med deg om hvordan du har det hjemme, på skole og jobb og i samspill med andre. Vi snakker også om rusmidler og om selvmords- og voldsrisiko, hvis vi ser at det er relevant. 

Du blir undersøkt av en fagperson og får skjema som skal fylles ut. I denne fasen er det også vanlig at vi snakker med dine pårørende, hvis du er enig i det. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Det er dybden av depresjonen som avgjør dette. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelser
    • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

 

2. Behandling

 

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

 

Les mer om  Bipolar lidelse- medikamentell behandling

Bipolar lidelse- medikamentell behandling

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

1. Før

Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

2. Under

Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon. Disse kan forverre den maniske fasen.

I en depressiv fase brukes også stemningstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon. Det er imidlertid en risiko ved å bruke antidepressiva, da disse kan vippe deg over i en manisk eller tilnærmet manisk (hypoman) fase.

Alle med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani (nødmedisin).

Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

3. Etter

Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, må medisineringen i de fleste tilfeller vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp. 

I tillegg til å sørge for at du alltid har tilgang til medisinene du trenger, bør fastlegen jevnlig ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om konsentrasjonen av medisinen er optimal, eller om du bør redusere eller øke dosen.

Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Divisjon Psykisk helsevern
Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandag - søndag Hele døgnet
E-post
Les mer om  Psykologisk behandling

Psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at pasienter med bipolar lidelse får nye sykdomsepisoder, lindre symptomer som oppstår mellom episoder, normalisere funksjonsnivået og hindre blant annet rusmiddelproblem og selvmord.

Mange trenger hjelp til å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Kunnskap om egen sykdom er viktig for at du skal kunne lære å kontrollere sykdommen bedre, og eventuelt raskt søke hjelp hvis du trenger det.

Vi deler inn den psykologiske behandlingen i:

  • Opplæring (psykoedukasjon)
  • Annen psykologisk behandling
  • Arbeid med kriseplan
  • Vedlikehold

1. Før

Du må være stabilisert ved hjelp av medikamentell behandling før den psykologiske behandlingen kan starte. 

Det er legen, psykologen eller behandlingsteamet som i fellesskap med deg setter opp din plan for den psykologiske behandlingen.

2. Under

Psykoedukasjon

Du får systematisk opplæring i hvordan du skal leve for ikke å få tilbakefall ved å kjenne igjen symptomer. Du blir motivert til å følge opp legemiddelbehandlingen og konsultasjoner med behandler. Du får også hjelp til å holde orden på rutiner og god døgnrytme. 

Samtalebehandlingen foregår individuelt og/eller i gruppe.

Hvis du likevel får symptomer, er det viktig at du kontakter lege og kommer tidlig til behandling. 

Annen psykologisk behandling

Pasienter som er i stabil fase (etter å ha blitt stabilisert med medisiner) får tilbud om psykologisk behandling som vedlikeholdsbehandling. 

Arbeid med kriseplan

Behandlingen skal også hjelpe deg til å oppdage og kjenne igjen tegn på tilbakefall. Dette blir gjennomgått sammen med deg: 

  • Varselsignaler ved både hevet og senket stemningsleie
  • Tiltak du kan sette i verk selv, inkludert «nødmedisin»
  • Hvem som skal kontaktes når du har behov for hjelp

Vedlikehold

Det er viktig at du selv bidrar til å holde deg frisk. Det innebærer blant annet at du tar medisinen du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt og regelmessig liv med mye fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol.

3. Etter

Den mest effektive psykologiske behandlingen ved bipolar lidelse består av opplæring. 

Det er viktig at du tar denne kunnskapen med deg videre i livet. Ved å være oppmerksom på tidlige tegn på tilbakefall, kan du raskt søke hjelp og forebygge nye episoder av depresjon eller mani.  

Du vil også trenge å ha regelmessig kontakt med fastlegen. Det er et mål at du i behandlingen i spesialisthelsetjenesten skal bli så stabil at fastlegen kan følge deg opp. 

Østmarkveien 21
Besøksadresse
Østmarkveien 21 (Google maps)
7040 Trondheim
Telefon
73 86 54 00
E-post
Nidaros DPS
Telefon
73 86 54 00
mandag - fredag 08:00-15:30
E-post
Postadresse

St. Olavs hospital HF
Nidaros DPS
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim

 

 

 

 

Les mer om  Døgnbehandling psykiatri

Døgnbehandling psykiatri

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

1. Før

 

Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

Planlagt innleggelse

Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig. 

Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet. 

Øyeblikkelig hjelp

Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for innleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. 

Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

Tvang

Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven).

Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ” 

2. Under

 

Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig. 

Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

  • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
  • Du får oppfølging hele døgnet
  • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet

Hvor lenge varer behandlingen?

Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutert mellom ansvarlig behandler og deg. Det bør være et mål at du og legen er enige.

Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. 

Ved mange innleggelser, vil overgangen fra tvang til frivillig status skje i løpet av innleggelsen.

Ved tvunget psykisk helsevern er det ansvarlig behandler som avgjør når pasienten er klar til å skrives ut. Likevel vil pasienten være med på å vurdere lengden av behandlingen.

For å skape forutsigbarhet bør prognose for utskrivingsdato settes i god tid, og heller endres senere. Du og ansvarlig behandler kan for eksempel bli enige om at behandlingen skal vare i to uker, og at behandlingen eventuelt blir forlenget hvis det viser seg nødvendig når det nærmer seg utskriving. 

3. Etter

 

Hva slags oppfølging du trenger er avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre. 

Divisjon Psykisk helsevern
Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandag - søndag Hele døgnet
E-post
Les mer om  Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

 

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

 

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering.

1. Før

 

Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.  Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres. 

Du må faste før du skal til behandling.

2. Under

 

Selve behandlingen varer i noen minutter, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hode ditt. Behandlingen skjer i narkose og utføres av lege og sykepleier under trygge forhold. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen.

 

3. Etter

 

De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om under veis.

Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. På gruppenivå oppveier positive følger (bortfall av depressive symptomer) eventuelle kognitive bivirkninger. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

Divisjon Psykisk helsevern
Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandag - søndag Hele døgnet
E-post

Behandling av sammensatte lidelser

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvang og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært til behandling for bipolar lidelse får oppfølging tilpasset sitt behov. Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Og for mange har behandlingen vært så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere deg, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller deperessiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontakt

Divisjon Psykisk helsevern
Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandag - søndag Hele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

- Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-postadresse, telefonnummer eller personnummer.