Bindevevssykdommer

Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk

Bindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer.
Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.

Innledning

Bindevevssykdommer er sjeldne sykdommer som kan ramme ledd, hud, spyttkjertler og indre organer som hjerte og lunger med flere. Utredning, diagnostisering og behandling skjer ved Revmatologisk avdeling.

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til Revmatologisk avdeling. Dersom legen som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om bindevevssykdom vil du få tilbud om time ved Revmatologisk poliklinikk.

1. Utredning

Legen vil undersøke deg og vurdere om du har en bindevevssykdom eller ikke. Enkelte ganger kan det være enkelt å stille en slik diagnose, men ofte vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før sikker diagnose kan stilles. Det kan derfor være nødvendig med flere undersøkelser.


 

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Gå til Blodtrykksmåling


 

Les mer om Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Hovne og ømme ledd kan være symptom på revmatisk sykdom.Lege eller sykepleier undersøker de aktuelle ledd med hensyn på ømhet, hevelse og smerte.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelse.

  2. Under

    Undersøkelsen gjøres som en klinisk undersøkelse med tanke på bevegelighet, hevelse og smerte. Det kan gjøres ultralyd.

  3. Etter

    Oppfølging gjøres individuelt etter de kliniske funn.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med undersøkelsen.

Gå til Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Avdeling
Revmatologisk poliklinikk
Sted
Bevegelsessenteret
Oppmøte
4. etasje
Les mer om Måling av spyttproduksjon

Måling av spyttproduksjon

Flere revmatiske sykdommer kan gi nedsatt spyttproduksjon. Som et ledd i en større utredning kan det derfor være nødvendig å måle spyttproduksjonen din. Undersøkelsen er enkel og smertefri og tar ca. 15-30 minutter.

  1. Før

     

    Du må være fastende i 2 timer før undersøkelsen. Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi , røyke eller snuse i de to timene i forkant. For øvrig kreves ingen annen forberedelse.

  2. Under

    Under undersøkelsen sitter du skjermet fra andre.  Du får utlevert ett lite plastbeger, som du skal spytte i de neste 5 minuttene. Spyttmengden blir målt, før du igjen skal spytte i begeret i 10 nye minutter. Dersom du i løpet av de totalt 15 minuttene har skilt ut mindre enn 1,5 ml spytt må det tas en ny måling.

    Til forskjell fra første måling, vil du før andre måling bli bedt om å tygge tyggegummi i 5 minutter. Deretter skal du spytte i et nytt beger i 5 nye minutter. Dette kaller vi stimulert spyttmengde.

  3. Etter

     

    Det er ingen spesielle hensyn å ta etter at undersøkelsen er utført.

Gå til Måling av spyttproduksjon

Avdeling
Revmatologisk poliklinikk
Sted
Bevegelsessenteret
Oppmøte
4 etasje i Bevegelsessenteret
Les mer om Kapillaroskopi

Kapillaroskopi

Kapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette brukes et mikroskop, et såkalt  videokapillaroskop, der bildene blir vist på en skjerm og overført til en datamaskin slik at de kan lagres for senere sammenligning.

Kapillaroskopi blir som oftest brukt til å undersøke pasienter med « likfingre» (Raynauds fenomen), og til å undersøke og følge opp pasienter hvor vi mistenker revmatisk bindevevssykdom.

I de fleste tilfeller oppdager vi Raynauds fenomen uten annen sykdom, men symptomet kan i enkelte tilfeller også være tegn på revmatisk bindevevssjukdom. I så fall vil det ses endringer i de små blodårene i forhold til hva som er normalt.  

  1. Før

    For å få best mulig resultat er det viktig at fingrene dine er varme før undersøkelsen begynner. Du må derfor være i romtemperatur i minst 15 minutter før undersøkelsen begynner. Det er også viktig å ikke røyke siste timen før undersøkelsen, da dette kan føre til sammentrekning av de små blodårene og gjøre undersøkelsen vanskeligere. Du bør ikke ha på deg neglelakk da dette gjør vurderingen vanskeligere.

     

  2. Under

    For å få best mulig kontakt bruker vi en olje i neglesengene. Disse blir så undersøkt med et lite mikroskop og bildene blir overført til en dataskjerm slik at legen kan undersøke neglesengene grundig 

  3. Etter

    Det er ingen spesielle forhold å ta hensyn til etter denne undersøkelsen alene.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko eller komplikasjoner ved denne undersøkelsen.

Gå til Kapillaroskopi

Avdeling
Revmatologisk poliklinikk
Sted
Bevegelsessenteret
Oppmøte
Vi holder til i 4 etasje i Bevegelsessenteret


 

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

Vi har laget en video som viser hvordan en ultralydundersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 
  1. Før

     

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

  2. Under

     

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

     

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

     

Vær oppmerksom

 

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Gå til Ultralydundersøkelse


 

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 
  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt. 

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har alvorlig allergi, allergisk astma eller nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd, slik at vi kan vurdere om det trengs eventuell forbehandling, eller andre tiltak før undersøkelsen gjennomføres.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

     

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett  hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

 

Gå til MR-undersøkelse


 

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve


 

Overstående er ikke en fasit på hvilke undersøkelser som tas i utredningen, men det kan hende legen vurderer de som hensiktsmessige. Samtidig er det flere undersøkelser som kan være nødvendige.

2. Behandling

Dersom du får diagnostisert en bindevevssykdom kan det være aktuelt med behandling. Behandlingen kan fungere symptomlindrende, smertestillende eller betennelsesdempende medisiner - eller en kombinasjon av disse. Hos enkelte pasienter kan det være aktuelt med sykdomsdempende behandling med medisiner som demper immunsystemet på forskjellige måter.

 

Les mer om Intravenøs behandling med kortison

Intravenøs behandling med kortison

Kortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.

  1. Før

    Ingen spesielle forberedelser kreves.

  2. Under

    Behandlingen kan foregå både poliklinisk og ved innleggelse og gis av sykepleier. Du vil først få lagt inn en venekanyle i en blodåre på hånd eller arm. Deretter gis medisinen i flytende form i venekanylen. Det tas blodtrykk før oppstart, under og etter avsluttet infusjon.

  3. Etter

    Bivirkning i form av varmefølelse og rødhet i ansiktet kan forekomme det første døgnet.

Vær oppmerksom

For informasjon om risikoforhold og eventuelle komplikasjoner, se her.

Gå til Intravenøs behandling med kortison

Avdeling
Infusjonsenheten Revmatologisk avdeling
Sted
Bevegelsessenteret
Oppmøte
Du finner oss i 4. etasje i Bevegelsessenteret

 

3. Oppfølging

De aller fleste som får diagnostisert en bindevevssykdom vil følges opp med kontroller ved Revmatologisk poliklinikk. Intervallene på kontrollene vil avhenge av alvorligheten av sykdommen, hvilken behandling som er iverksatt og eventuelle andre behov. Enkelte vil få tilbud om kontroll hver 3. måned, andre en gang per år.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Det kan være risikoforhold og oppstå komplikasjoner ved bruk av immundempende medikamenter. For å lese mer om dette se lenker under.

Infusjonsbehandling med Sendoxan

Infusjonsbehandling med Mabthera

Intravenøs behandling med kortison

Behandling med kortison tabletter

Behandling med Imurel tabletter

Behandling med Plaquenil tabletter

 

 

 

 

 

Kontakt

Revmatologisk poliklinikk
Kontaktinformasjon
Du finner oss i 4. etasje i Bevegelsessenteret
Telefon
72826111
mandag - fredag 08.00-16.00
E-post
Postadresse
St. Olavs Hospital
Revmatologisk avdeling
Postboks 3250 Torgarden
7006 TRONDHEIM
Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Google maps)
7030 Trondheim

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.