Før operasjonen vil du få samtale med sykepleier og stomisykepleier, narkoselege (anestesilege) og kirurg. Du skal delta i en fysioterapigruppe hvor fysioterapeuten går gjennom bl.a. pusteteknikker og mobiliseringsteknikker.
Noen prøver/undersøkelser vil bli tatt av deg:
Blodprøve
En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.
Hvor tar du blodprøven?
Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, se her: Prøvetaking St. Olavs hospital
-
Før
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.
I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
- Besøksadresse
-
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
-
Bevegelsessenteret
-
Gastrosenteret
-
Kvinne-barn-senteret
Rektoskopi
Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.
-
Før
Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om i innkallingsbrevet. Ofte blir det anbefalt at du tar et miniklyster 1 - 2 timer før undersøkelsen.
-
Under
Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av en lege som et ledd i utredningen. Du blir satt i en gynekologstol og legen fører skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.
Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang.
-
Etter
Etter undersøkelsen kan du reise hjem.
Vær oppmerksom
Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.
Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.
Gå til
Rektoskopi
-
Avdeling
-
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
-
Sted
-
Gastrosenteret
Vi må også sette på markering på magen din der tarmen blir lagt ut.
Kvelden før operasjonen
Om kvelden før operasjonen må du dusje og ha på rene sykehusklær. Vi setter en liten sprøyte i underhudsfettet ditt, for å forebygge blodpropp. Denne gis også hver kveld etter operasjonen. Det blir lagt inn en kanyle på hånden for å kunne gi deg væske og antibiotika på operasjonsdagen.
Faste
Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
Operasjonsdagen
Barbering på magen blir gjort av nattsykepleier. Medisiner som narkoselegen (anestesilegen) har forordnet blir gitt sammen med antibiotika. Etter ca. 45 – 60 minutter blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen.