HelsaMi

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening bidrer til at musklaturen i underlivet blir styrket. Dette bidrar til å hindre urinlekkasje, og senere nedsig av livmoren. Det er lurt å gjøre slike øvelser under og etter svangerskap, eller dersom du sjeneres av urinlekkasje.

Innledning

Svangerskap og barseltid

Du bør trene bekkenbunnsmusklene mens du er gravid, selv om du ikke er plaget med urinlekkasje. Det er vist at intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene effektivt forebygger/behandler urinlekkasje både under og etter svangerskapet. Det ser dessuten ut til at trent bekkenbunnsmuskulatur er en fordel under selve fødselen samt at kvinner lettere finner igjen musklene etter fødselen. Du kan følge treningsprogrammet som er forklart her både mens du er gravid og etter fødselen.

 

Før

På gynekologisk poliklinikk ved St. Olavs hospital er det mulighet for individuell oppfølging hos fysioterapeut. Fysioterapeut leder også ukentlige gruppetreninger med intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene.  Du må ha rekvisisjon fra lege. Ingen egenandel. En forutsetning for å delta i gruppen er at du trener bekkenbunnsmusklene riktig, og du må derfor gjennom en individuell undersøkelse hos fysioterapeut før du eventuelt kan inkluderes i gruppen.

 

Under

Sted: Treningen foregår i store gymsal i 1. etasje i 1902- bygget på Øya.

Treningsprogram

  1. Prøv å få kontakt med bekkenbunnsmusklene. Dette kan ta kortere eller lenger tid. Musklene er lokalisert rundt urinrør/skjede/endetarm, innvendig i bekkenet. Trekk sammen rundt åpningen, forsøk å løfte opp og inn i kroppen, og slipp ut igjen uten å trykke aktivt nedover.

  2. Sjekk om du får tak i rette muskler. Hold en hånd under skjede/endetarm utenpå trusen, og tenk at du løfter opp og vekk fra hånden. Forsøk å stanse dryppingen på slutten av vannlatingen. NB! Ikke gjør dette som regelmessig trening.

  3. Velg en utgangsstilling. Det er individuelt hvilke som passer best.

  4. De vanligste feilene når man trener: Bruk av sete, lår eller magemuskler (tipping av bekkenet) i stedet for bekkenbunnsmusklene. Kraftig innpust eller overdreven hold av pusten i stedet for sammentrekning av
    bekkenbunnsmusklene. Trykking nedover i stedet for løft opp og inn (noe som kan forverre eventuelle symptomer på lekkasje).

  5. Konsentrer deg. Ikke forsøk å trene samtidig som du gjør andre ting. Da yter du ikke maksimalt, det er lettere at du trener feil, og treningen blir ikke så effektiv.

  6. Gjør flere lette sammentrekninger etter hverandre.

  7. Treningsdosering: Klarer du 8-12 repetisjoner x 3 runder daglig, så er det bra! De 3 rundene kan gjøres på ett tidspunkt på dagen med kun en liten pause mellom hver runde, eller du kan spre de 3 rundene utover dagen slik det passer deg.

  8. Intensiv bekkenbunnstrening: Når du begynner å få kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du intensivere treningen. Trekk sammen så hardt du kan, og forsøk å holde hver sammentrekning lenger og lenger. NB! Hvis du kjenner et inntrekk av den tverrgående magemuskelen (helt nederst i magen), så er det ok, og skyldes et naturlig samspill med bekkenbunnsmusklene. Når du klarer å holde hver muskelsammentrekning i 6-8 sekunder kan du legge til 3-4 raske sammentrekninger videre innover på slutten av holdeperioden.

  9. Oppsummering av intensivt treningsprogram: For hver repetisjon: trekk sammen bekkenbunnsmusklene, hold 6-8 sek, gjør 3-4 raske løft, slipp ut igjen, 3-4 sek pause. Daglig treningsdose: 8-12 repetisjoner x 3 runder.

  10. Treningseffekt? Du bør forsøke med intensiv bekkenbunnstrening i minst 6 måneder. Er du symptomfri, kan du gå over på vedlikeholdstrening. Hvis du ikke er symptomfri, men stadig opplever bedring, bør du fortsette med
    intensiv trening helt til du er fornøyd, og deretter gå over på vedlikeholdstrening. Dersom du ikke opplever symptombedring, finnes det andre tiltak som kan prøves ut – kontakt primærlegen din.

  11.  Vedlikeholdstrening: Det er individuelt hvor mye som skal til for å vedlikeholde muskelstyrke og forebygge lekkasje. Det anbefales å gjøre 8-12 sammentrekninger så hardt som mulig 1-2 ganger per uke. Husk at trening er ferskvare – du mister treningseffekten du har bygd opp dersom du tar lengre pauser fra treningen. 

Etter

Oppfølging hos fysioterapeut

Dersom du har symptomer på urinlekkasje, ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorganer, smerter, eller hvis du er usikker på om du trener riktig/om du har kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du be legen din om en rekvisisjon til fysioterapeut. En oversikt over fysioterapeutene som jobber med kvinnehelse finner du på www.fysio.no. Klikk deg inn på ”faggrupper” og deretter ”faggruppe i kvinnehelse”.

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?