HelsaMi
Kreftklinikken

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes

Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

Innledning

Cellegiftbehandling

Målsetningen med cellegiftbehandling er å forsinke utviklingen av kreftsykdommen ved å ødelegge kreftceller. Det finnes ulike typer cellegift for ulike kreftformer. Ofte gis kombinasjoner av flere typer cellegift. Behandlingen gis vanligvis intravenøst eller i tablettform, men i enkelte tilfeller kan det også gis med en sprøyte i musklatur. Cellegiften gis ofte over 1 - 5 dager med 2 - 4 ukers mellomrom.

Det er vanlig at det tas blodprøver og bildeundersøkelser som for eksempel CT eller MR før cellegiftbehandlingen starter. Etter 2-3 måneders behandling tas nye bilder og blodprøver for å se om kreftsvulsten(e) har stabilisert seg eller blitt mindre. Dersom det er tilfelle er det vanlig å fortsette behandlingen hvis bivirkningene er akseptable. I noen situasjoner er det tilstrekkelig med blodprøver for å vurdere behandlingseffekt. 

Dersom man etter mange måneders cellegiftsbehandling har oppnådd en situsjon med stabil sykdom eller tilbakegang av sykdom, er det vanlig at kroppen trenger hvile. Det kan da legges inn en pause i behandlingen. Dersom cellegiften du får ikke virker, kan det i noen tilfeller være aktuelt å skifte til annen type cellegift.

Cellegiftbehandling påvirker ikke bare kreftceller, men også kroppens normale celler. Særlig gjelder det normale celler som deler seg raskt som for eksempel hårceller, celler i tarmveggen og blodceller. Bivirkningene av cellegift skyldes skade på normale celler i ulike organer.

Immunterapi

Immunterapi virker ved å aktivere pasientens eget immunforsvar, og dermed føre til at immunsystemet klarer å identifisere og angripe kreftceller. Til forskjell fra vanlig cellegift, kan det i noen tilfeller gå flere måneder før behandlingen har effekt. Et aktivert immunforsvar kan gå til angrep på kroppens egne organer og føre til betennelse og redusert funksjon, noe som gir opphav til andre typer bivirkninger sammenlignet med tradisjonell cellegift. 

«Målrettet behandling»

I de siste 10 årene er det utviklet nye type kreftbehandling som angriper kreftcellene mer målrettet enn cellegift. Disse behandlingsformene påvirker kroppens normale celler i mindre grad, og kan gis alene eller i kombinasjon med cellegiftbehandling ved enkelte krefttyper. Behandling gis som tabletter eller intravenøst. Ofte, men ikke alltid, gir denne typen behandling mindre bivirkninger enn tradisjonell cellegiftbehandling.

Hormonbehandling

Enkelte kreftformer, som prostatakreft og brystkreft, er det vi kaller hormonfølsomme. Målsetningen med hormonbehandling er å motvirke kjønnshormonene testosteron og østrogen sin stimulerende effekten på vekst og deling av kreftcellene.

Hormonbehandlinger gis som tabletter eller ved sprøyter. Typiske bivirkninger er redusert seksualfunksjon, hetetokter og tap av ben- og muskelmasse. Selv om hormonbehandlingen kan ha stor innvirkning på livskvaliteten, gir behandlingen mindre alvorlige bivirkninger enn hva vi kan se ved cellegiftbehandling.

Strålebehandling

Ved uhelbredelig kreftsykdom kan strålebehandling benyttes for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer. Det tilstrebes å gi stråledose som er tilstrekkelig til å stanse kreftsvulstens vekst og skadelige effekt på sine omgivelser, og samtidig i størst mulig grad begrense stråleskade på friskt vev.

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger varierer avhengig av indikasjon, svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.




 

 

Før

I mange tilfeller krever cellegiftbehandling forberedelse i form av forebyggende kvalmebehandling. Behandlingen kan ofte gir hårtap, og mange ønsker av den grunn å få tilpasset parykk. I noen tilfelle er det også nødvendig med annen forberedende behandling (eksempelvis medikamentell behandling eller tannbehandling) for å forhindre plagsomme eller alvorlige bivirkninger. Slike forberedelser er i noen tilfeller også nødvendig forut for strålebehandlig.

Kreftpasienter som skal starte behandling vil derfor alltid få time hos kreftlege med undersøkelse og informasjon om behandlingens formål, virkning og bivirkninger. Da vil du også få nøye informasjon om hva du må forholde deg til i behandlingsløpet.

Under

Medikamentell kreftbehandling blir gitt over en eller flere dager, typisk med 2 - 3 ukers opphold mellom kurene. Strålebehandling gis vanligvis som en behandling på ca. 20 minutter, en eller flere påfølgende dager. I de fleste tilfellene gis behandlingen poliklinisk.

Alvorlige bivirkninger av kreftbehandling kan oppstå på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet, ofte mens du er hjemme. For eksempel kan cellegift gi svekket immunforsvar og alvorlige infeksjoner som må behandles på sykehuset. Også andre bivirkninger kan trenge rask sykehusbehandling. Du vil bli nøye informert om forholdregler hjemme forut for behandlingsstart.

Etter

Når behandlingen er avsluttet kan du vanligvis reise hjem og være i vanlig aktivitet, men de første dagene vil mange kunne oppleve varierende grad av bivirkninger. 

Også bivirkninger av strålebehandling kan vedvare, og noen ganger forbigående forverres i noen uker etter at behandlingen er avsluttet. Bivirkningens karakter og eventuelle forholdsregler etter avsluttet behandling bestemmes av stråledose og hvilket område som strålebehandles.

Før behandlingen avsluttes vil det bli gitt nærmere informasjon om oppfølging og kontroller.

I perioder uten aktiv behandling, for eksempel under pause i cellegiftbehandling, kan kontroller skje i samarbeid mellom deg som pasient, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

 

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Kart Gastrosenteret

Se kart over Gastrosenteret. Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling osv.

Se kart over Gastrosenteret.

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?