Cellegiftbehandling

Målsetningen med cellegiftbehandling er å forsinke utviklingen av kreftsydommen ved å ødelegge kreftcellene. Det finnes ulike typer cellegift for ulike kreftformer. Ofte gis kombinasjoner av flere typer cellegift. Behandlingen gis vanligvis intravenøst, men  kan også gis med sprøyte direkte i muskelen eller i tablettform. Ofte gis cellegiften 1 - 5 dager med 2 - 4 ukers mellomrom. Lengre kurer kan forekomme.

Det er vanlig at det tas bildeundersøkelser som for eksempel CT og blodprøver før cellegiftsbehandlingen starter. Etter at 2 - 4 runder med cellegift er gitt tas nye bilder og blodprøver for å se om kreftsvulsten(e) har stabilisert seg eller blitt mindre. Dersom det er tilfelle er det vanlig å fortsette behandlingen hvis bivirkningene er akseptable.

Etter en tid med cellegiftbehandling som har hatt den ønskede effekten, er det vanlig at kroppen trenger hvile. Det kan da legges inn en pause i behandlingen. Dersom cellegiften du får ikke virker, kan det i noen tilfeller være aktuelt å skifte til annen type cellegift.

Cellegiftbehandling påvirker ikke bare kreftceller, men også kroppens normale celler. Særlig gjelder det normale celler som deler seg raskt som for eksempel hårceller, celler i tarmveggen og blodceller. Bivirkningene av cellegift skyldes skade på normale celler i ulike organer.
 

«Målrettet behandling»

I de siste 10 årene er det utviklet nye type kreftbehandling som angriper kreftcellene mer målrettet enn cellegift. Disse behandlingsformene påvirker kroppens normale celler i mindre grad, og kan gis alene eller i kombinasjon med cellegiftbehandling ved enkelte krefttyper. Behandling gis som tabletter eller intranvenøst. Ofte, men ikke alltid,  gir denne typen behandling mindre bivirkninger enn tradisjonell cellegiftbehandling.
 

Hormonbehandling

Enkelte kreftformer, som prostatakreft og brystkreft, er det vi kaller hormonfølsomme. Målsetningen med hormonbehandling er å motvirke kjønnshormonene testosteron og østrogen sin stimulerende effekten på vekst og deling av kreftcellene.

Hormonbehandlinger gis som tabletter eller ved sprøyter. Typiske bivirkninger er redusert seksualfunksjon, hetetokter og tap av ben- og muskelmasse. Selv om hormonbehandlingen kan ha stor innvirkning på livskvaliteten, gir behandlingen mindre alvorlige bivirkninger enn hva vi kan se ved cellegiftbehandling.

Strålebehandling

Ved uhelbredelig kreftsykdom kan strålebehandling benyttes for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer. Det tilstrebes å gi stråledose som er tilstekkelig til å stanse kreftsvulstens vekst og skadelige effekt på sine omgivelser, og samtidig i størst mulig grad begrense stråleskade på friskt vev.

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.