Atopisk eksem

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne.

Innledning

Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud som klør. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer. Ved mer utbredte plager må det i tillegg brukes betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales. 

Utredning

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.

Behandling

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en såkalt prikktest i huden eller en lappetest på huden.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, se her: Prøvetaking St. Olavs hospital

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Epikutantest ved allergi

Epikutantest ved allergi

Ved epikutantest, også kalt lappestest, blir det lagt testmateriale direkte på huden. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden.

Ved epikutantest legges testmaterialet i små kammer som plasseres direkte på huden, vanligvis på ryggen. Av og til plastrer man en liten bit av stoffet man mistenker allergi mot direkte på huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager. Området der testen er lagt kan ikke vaskes før testen er ferdig lest av.

  1. Før

    Du må ikke smøre huden på ryggen med kortisonkremer de siste 2-3 ukene før testen skal legges på. Dersom du bruker Prednisolon tabletter over 10 mg per dag, kan du ikke ta testen. Du bør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene før testen blir lagt. Hvis du mistenker at du reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.), kan du ta med disse til konsultasjonen.

  2. Under

    Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj. Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

    Illustrasjonsbilde som viser hvordan testen blir festet og merket på huden. Foto: Oslo universitetssykehus

  3. Etter

    Forholdsregler før avlesning hos hudlege:

    • Unngå kroppslig aktivitet som fremkaller svette.
    • Du må ikke bade /dusje eller vaske hudområdet hvor tapen er festet i tiden før du skal til lege for avlesning av testen.
    • Utsett ikke testområdet for soling.
    • Unngå å klø på hudområdet der testen ligger.
    • Unngå store bevegelser og gnissing mot testområdet (plasteret kan løsne).

    Testen leses av på poliklinikken eller hos henvisende hudlege. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Gå til Epikutantest ved allergi

Avdeling
Poliklinikk for hudsykdommer
Sted
Kunnskapssenteret
Oppmøte
1. etasje. Her bruker du automat for selvinnsjekk. Denne står rett innenfor hovedinngangen.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Hudlegen vil informere deg om videre behandling og skissere et langvarig behandlingsprogram som du skal følge hjemme. Dersom legen finner ut at det er behov for lysbehandling, må du vanligvis møte på poliklinikken for behandling tre eller flere ganger i uken i mange uker. Hver lysbehandling kan ta opp til 20-30 minutter.

Les mer om Lysbehandling- generell informasjon

Lysbehandling- generell informasjon

 

Medisinsk lysbehandling brukes ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultraviolett (UV) lys som gis.  Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.

Hovedtypene av ultrafiolett lys er UVA (langbølget) og UVB (kortbølget). UVB deles inn i to undergrupper, smalspektret (TL01) og bredspektret. Man kan gi én type lys eller en kombinasjon.

Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles.

  1. Før

    I forbindelse med oppstart av behandlingen må du oppgi om du bruker medisiner, også naturmedisiner, da enkelte medisiner kan gi økt følsomhet for lys slik at forbrenning lettere oppstår. Dette gjelder også enkelte kremer/salver.

    Du må også underrette personalet dersom du starter med nye medikamenter i behandlingsperioden. Dette gjelder også naturmedisiner.

    Bør du smøre deg før behandlingen?

    Generelt bør du vente med å påføre medisinske salver som lokale steroider og D-vitaminkremer til etter behandlingen, eventuelt minst 2 timer før behandling.

    Områder som ikke trenger behandling (f. eks. ansikt) bør dekkes til.

  2. Under

    Dersom du skal behandle hele kroppen står du inni et lyskabinett.

    Ved plager/utslett i underliv, hodebunn eller på hender/føtter har man også spesielle lyskilder til å bruke på disse områdene (sitte-, kam-, hånd- og fotsol).

    Behandlingen gis vanligvis tre til fem ganger i uken.

    Ved TL01 behandling kan man hos en del redusere hyppigheten til to ganger i uken. Denne behandlingen skal aldri gis to dager etter hverandre slik man kan med UVA og bredspektret UVB.

    Bestrålingen tar fra sekunder til flere minutter.

    Apparatet avgir en bestemt dose per behandling. Doseøkning vurderes individuelt.

    Antall behandlinger varierer, men vil oftest ligge i området 15-30.

    Ved enkelte tilstander er det snakk om behandling i lang tid med lav stråledose.

  3. Etter

    For å unngå tørr og kløende hud bør du bruke fuktighetskrem etter behandlingene.

    På behandlingsdagene bør du unngå soling ute.

Vær oppmerksom

Mulige bivirkninger:

Forbrenning kan forekomme.

På behandlingsdagene bør du unngå soling ute.

UV-lys kan gi hudkreft, men for bredspektret UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i begrensede perioder. Risikoen vurderes alltid i forhold til den gode effekten behandlingen har.

TL01 er en relativt ny behandling, og det er mulig at denne gir en noe høyere risiko for kreftutvikling enn UVB.

Ved hyppig behandling kan du få raskere aldring av huden.

UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huden og gi økt kløe hos enkelte eksempasienter.

Det er ikke avklart i hvilken grad UVA kan bidra til kreftutvikling i huden.

Gå til Lysbehandling- generell informasjon

Avdeling
Hudavdelingen
Sted
Kunnskapssenteret
Oppmøte
1. etasje

Oppfølging

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kapell/bårekapell

​Inngang for pårørende i Laboratoriesenteret, Einar Tambarskjelves gate (på sørsiden av bygget).

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?