Atferdsvansker hos barn og unge

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Atferdsvansker kan ses sammen med ulike følelsesmessige vansker, og kan f.eks. oppstå dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav og forventninger eller negative tilbakemeldinger. Det er dermed ofte nært knyttet til lav selvfølelse. Hos yngre barn brukes ofte begrepet «trasslidelse», mens begrepet «atferdsvansker» eller «atferdsforstyrrelser» ofte brukes hos større barn og ungdommer.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av en psykologspesialist eller barnepsykiater på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) innen 10 virkedager fra den er mottatt. Ved mistanke om atferdsforstyrrelser er det inntil 12 uker ventetid for utredning og behandling, avhengig av hvor alvorlige symptomene er.

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage eller skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten (kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre) før henvisning til BUP.

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Dersom barnet eller ungdommen har vært utsatt for traumatiske opplevelser, bør du opplyse om dette.

Atferdsvansker og lærevansker opptrer ofte samtidig, og kartlegging av evnenivå (for eksempel fra PPT) og vurdering av hvordan barnet eller ungdommen fungerer på skolen bør vedlegges.

Også psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt hvordan barnet fungerer sosialt i barnehage eller skole bør beskrives.

Risikofaktorer

For større barn og ungdom er det viktig at den som henviser beskriver risikofaktorer som rus, kriminalitet, voldsutøvelse, alvorlige trusler, utestengelse og/eller skulk fra skole og fritidsaktiviteter, vagabondering eller andre måter å utsette seg selv og andre for fare.

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder.

Helsedirektoratet anbefaler at også BUP-henvisninger utarbeides i henhold til nasjonal henvisningsveileder.

Om ventetider

Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder som gir BUP retningslinjer for ventetid.

Prioriteringsveileder

Utredning

Et forløp i BUP starter vanligvis med en utredning som tar 6-12 uker. Utredningen består av ulike kartlegginger av barnet/ungdommen sammen med foreldre eller foresatte. Kartlegging består som regel av samtaler, intervju, observasjon eller spørreskjema, der BUP innhenter informasjon om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, i tillegg til beskrivelser av hvordan barnet eller ungdommen har det i barnehage eller skole.

Noen ganger gjør vi ulike tester for å finne ut om barnet har problemer med for eksempel læring, konsentrasjon, motorikk, språk eller hukommelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og dere får presentert en plan for hvordan det blir gjennomført.

Mange barn med atferdsforstyrrelser har også lærevansker, ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser, og/eller de har hatt traumatiske opplevelser. Eksempler på slike opplevelser kan være å ha opplevd eller vært vitne til vold, ha opplevd en ulykke eller mistet en nær person brått og uventet. En utredning må derfor være bred.

Behandleren på BUP vil sammen med familien forsøke å finne ut mer om den problematiske atferden. Det er viktig å avklare hva som skjer (selve problematferden), hva som leder til atferden (mulige triggere), hvilke konsekvenser den har (både positive og negative), og hva som gjør at den problematiske atferden fortsetter.

Noen ganger vil det være en glidende overgang mellom utredning og behandling. For eksempel vil behandleren ofte være opptatt av å kartlegge positive sider og styrker hos barnet eller ungdommen og familien eller nettverket. Dette er både en del av utredning og en viktig del av behandlingsplanleggingen.

Behandling

Behandlingen planlegges i samråd med familien. Samarbeid med og veiledning til familien, barnehagen eller skolen, og nettverksarbeid med andre viktige personer i barnets eller ungdommens liv er ofte sentralt. Hvor ofte og lenge veiledningen pågår varierer, avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger får foreldrene tilbud om å delta på veiledningskurs i grupper, mens det andre ganger er mer hensiktsmessig å gi individuell veiledning.

Andre aktuelle behandlingstilbud kan være grupper med flere barn, hvor man jobber med sosial trening, følelsesmessig regulering og samtaleterapi,

Målet med tiltakene vil ofte være å øke mestring, gjenopprette en positiv relasjon mellom de voksne og barnet, redusere problematferd, og styrke barnets selvfølelse og forståelse for sosiale situasjoner.

Oppfølging

Etter avslutning hos BUP vil familien ofte få videre oppfølging fra kommunale tjenester som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. Der det er sammensatte vansker vil det ofte etableres en ansvarsgruppe.

Faresignaler

Dersom dere opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg etter behandlingen, bør dere være ekstra oppmerksomme.

Hvis det skjer, bør dere drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, fastlegen eller andre som kjenner dere, slik at dere sammen kan vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.