Arbeidsrettet behandling

Behandlingsprogram, Tiller DPS

Tiller DPS tilbyr arbeidsrettet behandling til unge voksne i alderen 18 - 25 år med psykiske lidelser.

Innledning

Målgruppe

Målgruppen er unge voksne (18 - 25 år) med angst og/eller depresjon som har falt ut av skole eller jobb, og som har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Målet er å bidra til at du kan nyttiggjøre deg dine arbeidsevner, komme i ordinært lønnet arbeid og beholde tilknytningen til skole og arbeidsliv.

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser på vanlig måte til Tiller DPS, og inntaksteam avgjør om og hvor du skal få tilbud om helsehjelp ved Tiller DPS.

Er du nyhenvist vil rettighetsvurderingen vektlegge individuelle forhold som alder, funksjonsfall, skole og arbeid.

Du vil få svar innen 10 dager fra henvisningen bli mottatt ved Tiller DPS. Blir du tilbudt arbeidsrettet behandling, vil du få beskjed om første time i svarbrevet. Noe ventetid må påregnes.

Utredning

Før behandlingen kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden, er det verdifullt.

 

Behandling

For å avklare hjelpebehov og relevante behandlingstiltak starter vi behandlingen med å utrede deg. Sammen med behandleren din blir dere enige om målene for behandlingen. Vi forventer at du samtykker til at NAV, veileder/jobbspesialist, deltar i behandlingen.

Poliklinikken vår har kompetanse på ulike behandlingsmetoder, som Motiverende Intervju og andre psykoterapimetoder. I behandlingen legger vi stor vekt på mestringsopplevelser, skole og arbeid.
 
Opplæring og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønster. Undervisning og opplæring er ofte en naturlig del av behandlingen.

Behandlingstilbudet – Arbeidsrettet behandling

Pasienter som får tilbud om arbeidsrettet behandling vil få et tilbud i Poliklinikk for Unge voksne, hvor behandling av ulike tilstander av angst og depresjon skjer samtidig med tiltak mot skole eller arbeid.

Poliklinikk for unge voksne

Poliklinikken er et tilbud til unge voksne med stort funksjonstap og komplekse/sammensatte tilstander. Det er unge voksne som ofte trenger tiltak i tillegg til poliklinikk, som skole og arbeid integrert i behandlingen.

Poliklinikk for Unge voksne bruker blant annet modellen Individuell jobbstøtte (IPS). Dette er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer og eventuelt rusproblemer, ut i ordinært, konkurranseutsatt arbeidsliv. Du kan lese mer om IPS (Individual Placement and Support) på NAPHA.no sin nettside.
 

Poliklinikk for Unge voksne har følgende formalisert samarbeid med NAV

  • NAV-veileder tilstede to ganger pr uke som deltar i inntaksmøter og i konkrete pasientforløp med samtidige helse- og arbeidsrettete tiltak som formål. Det betyr at NAV deltar i vurderinger av jobb og skole helt fra behandlingsstart.
  • To jobbspesialister er tilknyttet poliklinikken. Jobbspesialistene er tilsatt i Senter for jobbmestring (NAV), men jobber i poliklinikk for Unge voksne ved Tiller DPS i nært samarbeide med pasientens behandler.

Forskning

Tiller DPS har et aktivt forskningsmiljø og flere ansatte med forskerkompetanse som vil kunne delta i utvikling av forskningsprosjekter knyttet til arbeidsrettet behandling. Det er i første omgang planlagt et prosjekt knyttet til bruk av Motiverende Intervju.
 
Forskning forutsetter selvsagt samtykke fra aktuelle pasienter og nødvendige godkjenninger/anbefalinger.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne



 

Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingen. Det vil også være et tema om du trenger oppfølging fra kommunen en tid framover, eller en annen kontakt.

Din fastlege vil få tilsendt epikrise når behandlingen avsluttes.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

  • Tirsdag 18.08.
    CFS/ME, lærings- og mestringskurs

    CFS/ME står for Chronic Fatigue Syndrome / Myalgic Encephalomyelitis. Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for nydiagnostiserte voksne med CFS/ME og deres pårørende.

  • Onsdag 02.09.
    SPARKi sykepleieinnovasjon 2020

    AVLYST på grunn av koronapandemien! En kongress av sykepleiere, for sykepleiere. Sykepleiere må i takt med tiden utvikle faget sitt, og utfordringene krever at vi er kreative, nyskapende og tenker løsninger gjennom innovasjon og forbedring.

  • Torsdag 03.09.
    Presentasjonsteknikk for helsepersonell

    Kurs i presentasjonsteknikk der fokus i kurset er kommunikasjon mellom mennesker i en undervisningssituasjon. Kurset går over en dag.

  • Onsdag 09.09.
    Kjærlighet, vennskap og seksualitet. Lærings- og mestringskurs

    Habiliteringstjenesten for voksne inviterer til kurs om venner, kjærester, seksualitet og mye mellom. For mennesker med utviklingshemning og andre som kan ha bruk for det.

  • Torsdag 10.09.
    Kurs for helsepersonell: Trening og testing som behandling ved hjerte- og karsykdom og kols

  • Tirsdag 15.09.
    Velkommen til webinarer fra NKSR

    I det første webinaret ønsker vi deg velkommen inn i NKSR sin spennende verden! Du blir introdusert for ulike kliniske verktøy som kan hjelpe deg i arbeidshverdagen. Her kommer en oversikt over medisinske veiledere og nettressurser, samt kort introduksjon

  • Onsdag 16.09.
    DEPRESJON

    Temakveld for pårørende

  • Torsdag 17.09.
    Ervervet hjerneskade, Temakafé

    Tema-kafé er et arrangement hvor sosial kontakt, erfaringsoverføring og nettverksbygging mellom personer i samme situasjon står i fokus.

  • Tirsdag 22.09.
    Lymfødem. Lærings- og mestringskurs

    Todagers pasientopplæring for deg som har lymfødem. Pårørende er velkomne til å delta.

  • Tirsdag 22.09.
    «Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer» - et glimrende verktøy!

    I denne sendingen vil det bli en praktisk gjennomgang og demonstrasjon av vårt glimrende verktøy «Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer». Vi vil demonstrere hvilken oppbygning og funksjonalitet den har, og hvordan enklest mulig navigere i den.

  • Tirsdag 29.09.
    Spørretime om stort og smått i RevNatus

    NKSR får en del spørsmål fra helsepersonell om registreringer i RevNatus. Ofte er dette spørsmål som er aktuelle for alle som arbeider med registeret. For å opprettholde den gode kvaliteten i RevNatus, inviterer vi til en spørretime!

  • Tirsdag 06.10.
    Menn og DMARDs

    Hvordan påvirker DMARDs mannlig fertilitet? Skal man fortsette eller pause medisiner? Professor og revmatolog Marianne Wallenius drøfter og forklarer disse spørsmålene.

  • Torsdag 08.10.
    Ervervet hjerneskade, Konsekvenser av hjerneskade

    En informasjonskveld for familie og nettverk om konsekvenser av hjerneskade

  • Tirsdag 13.10.
    #foreldredrømmen

    I dette webinaret får du informasjon om opplysningskampanjen #foreldredrømmen. I samarbeid med brukere informeres du om mulighetene som finnes når du planlegger familie og er revmatiker. Her får du svar på de spørsmål som oftest stilles!

  • Torsdag 15.10.
    RELASJONER OG KOMMUNIKASJON

    Temakveld for pårørende - Hvordan forholde seg til mennesker som har psykiske vansker? - Om å kommunisere med hverandre og bygge gode relasjoner ved psykologspesialist Odd Harald Røkenes --- Markering av Verdensdagen for psykisk helse

  • Tirsdag 20.10.
    Praktiske råd og tips for småbarnsforeldre med revmatisk sykdom

    Et webinar med fokus på praktiske råd og tips for småbarnsforeldre med revmatisk sykdom. Gjennom dialog mellom brukerrepresentant og ergoterapeut vil vi komme med nyttige råd og tips – både faglige og egen-erfarte

  • Tirsdag 27.10.
    Gynekologisk kreft. Lærings- og mestringskurs om hverdagen etter gynekologisk kreft.

    Todagers pasientopplæring for deg med gynekologisk kreft. Pårørende er velkomne til å delta.

  • Tirsdag 27.10.
    Hot news om seksualitet

    Vet du hva de tre «K»ene er? Jordmor og sexolog Tone Moksnes avslører flere spennende og nyttige tips du helt sikkert har bruk for!

  • Torsdag 29.10.
    Ervervet hjerneskade, Temakafé

    Tema-kafé er et arrangement hvor sosial kontakt, erfaringsoverføring og nettverksbygging mellom personer i samme situasjon står i fokus.

  • Tirsdag 03.11.
    2020 Nordic Meeting on Agricultural Occupational Health and Safety

    Welcome to Trondheim, Norway and the 2020 Nordic Meeting. We are delighted to welcome you to the 2020 Nordic Meeting on Agricultural Occupational Health and Safety which is held at Skjetlein Grønt Kompetansesenter, Trondheim.

  • Tirsdag 03.11.
    2020 Nordisk fag- og forskningsmøte om landbrukshelse

    Velkommen til Trondheim, Norge og Nordisk møte i 2020. Vi har gleden av å invitere deg til Nordisk fag-og forskningsmøte om landbrukshelse, ved Skjetlein Grønt Kompetansesenter i Trondheim.

  • Tirsdag 03.11.
    Fertilitet

    Siste nytt om fertilitet og revmatisk sykdom

  • Torsdag 05.11.
    Eksemskole

    Lærings- og mestringskurs for foreldre til barn som har eksem og/eller matvareallergi. Barnet må være henvist til Hudavdelingen på St. Olavs hospital for at foreldrene kan delta.

  • Tirsdag 10.11.
    Trening i svangerskap ved revmatisk sykdom

    Trening er en viktig del av behandlingen ved revmatisk sykdom. Fysisk aktivitet under svangerskapet har positiv innvirkning på helsen og er bra for barnet i magen. Men hvordan kan man trene? Finnes det unntak?

  • Torsdag 12.11.
    FYSISK TRENING I BEHANDLING AV PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER

    Temakveld for pårørende ved treningsklinikken på Østmarka, Mathias Forsberg Brobakken

  • Fredag 13.11.
    Ervervet hjerneskade, Samlivskurs: Glede, nærhet og kommunikasjon

    Disse dagene setter vi fokus på muligheter og utfordringer for par som lever med kognitive vansker og/eller fatigue i hverdagen.

  • Tirsdag 17.11.
    Planlegging av svangerskap

    NKSR bruker stadig begrepet «planlegging av svangerskap». Hva innebærer dette? Hva må man tenke på? Og hvordan kan man forsikre seg om at man har husket på alt? Det vil overlege og revmatolog Marianne Wallenius og jordmor Tone Moksnes drøfte.

  • Tirsdag 24.11.
    Fødsel ved revmatiske sykdommer

    «Kan jeg føde vanlig?» Det er et spørsmål som ofte kommer ganske tidlig i forløpet hos kvinner med revmatisk sykdom. Det er kanskje ikke så rart da mange erfarer at kroppen ikke spiller på lag på grunn av smerter og nedsatt funksjon.

  • Tirsdag 01.12.
    Prioriteringer i hverdagen

    Mange opplever redusert energi i svangerskapet og etter fødsel. I dette webinaret vil vi ha fokus på energiøkonomisering og rådgivning om hvordan en skal prioritere og fordele energien sin. «Hvor skal jeg legge lista? Hva skal jeg bruke energien min på?»

  • Torsdag 03.12.
    Ervervet hjerneskade, Temakafé

    Tema-kafé er et arrangement hvor sosial kontakt, erfaringsoverføring og nettverksbygging mellom personer i samme situasjon står i fokus.

  • Tirsdag 08.12.
    Medikamentell behandling ved svangerskap og revmatisk sykdom

    Mange av spørsmålene vi får inn til NKSR handler om medikamenter og bruken av de. I denne sendingen blir du guidet gjennom hvordan du lett finner riktig informasjon i «Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer».

  • Tirsdag 02.02.
    Nasjonalt seminar med tema svangerskap og revmatiske sykdommer

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Tiller DPS
Telefon
72 82 39 00
E-post
Postadresse

Tiller DPS
St.Olavs hospital HF
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Østre Rosten 55
Besøksadresse
Østre Rosten 55(Kart)
Telefon
72 82 39 00
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider som er oppgitt på denne siden stemmer kanskje ikke. Se oppdatert info på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?