Arbeidsrettet behandling

Behandlingsprogram, Tiller DPS

Tiller DPS tilbyr arbeidsrettet behandling til unge voksne i alderen 18 - 25 år med psykiske lidelser.

Innledning

Målgruppe

Målgruppen er unge voksne (18 - 25 år) med angst og/eller depresjon som har falt ut av skole eller jobb, og som har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Målet er å bidra til at du kan nyttiggjøre deg dine arbeidsevner, komme i ordinært lønnet arbeid og beholde tilknytningen til skole og arbeidsliv.

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser på vanlig måte til Tiller DPS, og inntaksteam avgjør om og hvor du skal få tilbud om helsehjelp ved Tiller DPS.

Er du nyhenvist vil rettighetsvurderingen vektlegge individuelle forhold som alder, funksjonsfall, skole og arbeid.

Du vil få svar innen 10 dager fra henvisningen bli mottatt ved Tiller DPS. Blir du tilbudt arbeidsrettet behandling, vil du få beskjed om første time i svarbrevet. Noe ventetid må påregnes.

1. Utredning

Før behandlingen kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden, er det verdifullt.

 

2. Behandling

For å avklare hjelpebehov og relevante behandlingstiltak starter vi behandlingen med å utrede deg. Sammen med behandleren din blir dere enige om målene for behandlingen. Vi forventer at du samtykker til at NAV, veileder/jobbspesialist, deltar i behandlingen.

Poliklinikken vår har kompetanse på ulike behandlingsmetoder, som Motiverende Intervju og andre psykoterapimetoder. I behandlingen legger vi stor vekt på mestringsopplevelser, skole og arbeid.
 
Opplæring og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønster. Undervisning og opplæring er ofte en naturlig del av behandlingen.

Behandlingstilbudet – Arbeidsrettet behandling

Pasienter som får tilbud om arbeidsrettet behandling vil få et tilbud i Poliklinikk for Unge voksne, hvor behandling av ulike tilstander av angst og depresjon skjer samtidig med tiltak mot skole eller arbeid.

Poliklinikk for unge voksne

Poliklinikken er et tilbud til unge voksne med stort funksjonstap og komplekse/sammensatte tilstander. Det er unge voksne som ofte trenger tiltak i tillegg til poliklinikk, som skole og arbeid integrert i behandlingen.

Poliklinikk for Unge voksne bruker blant annet modellen Individuell jobbstøtte (IPS). Dette er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer og eventuelt rusproblemer, ut i ordinært, konkurranseutsatt arbeidsliv. Du kan lese mer om IPS (Individual Placement and Support) på NAPHA.no sin nettside.
 

Poliklinikk for Unge voksne har følgende formalisert samarbeid med NAV

  • NAV-veileder tilstede to ganger pr uke som deltar i inntaksmøter og i konkrete pasientforløp med samtidige helse- og arbeidsrettete tiltak som formål. Det betyr at NAV deltar i vurderinger av jobb og skole helt fra behandlingsstart.
  • To jobbspesialister er tilknyttet poliklinikken. Jobbspesialistene er tilsatt i Senter for jobbmestring (NAV), men jobber i poliklinikk for Unge voksne ved Tiller DPS i nært samarbeide med pasientens behandler.

Forskning

Tiller DPS har et aktivt forskningsmiljø og flere ansatte med forskerkompetanse som vil kunne delta i utvikling av forskningsprosjekter knyttet til arbeidsrettet behandling. Det er i første omgang planlagt et prosjekt knyttet til bruk av Motiverende Intervju.
 
Forskning forutsetter selvsagt samtykke fra aktuelle pasienter og nødvendige godkjenninger/anbefalinger.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne



 

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingen. Det vil også være et tema om du trenger oppfølging fra kommunen en tid framover, eller en annen kontakt.

Din fastlege vil få tilsendt epikrise når behandlingen avsluttes.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Tiller DPS
Telefon
72823900
E-post
Postadresse

Tiller DPS
St.Olavs hospital HF
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Østre Rosten 55, Tiller DPS
Besøksadresse
Østre Rosten 55(Google maps)
7075 Tiller
Telefon
72823900
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter:
  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.


Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.