Hjertemedisinske sengeenhet HMS1

Angina pectoris (hjertekrampe)

Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris. 

Innledning

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer). Angina pectoris oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er:

  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • fysisk inaktivitet
  • dårlig kosthold
  • diabetes.

I tillegg kommer faktorer som ikke kan påvirkes som arv, kjønn og alder.

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.

Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris). Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserinspray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg, som igjen letter hjertets arbeid.

Utredning

Dersom du har symptomer på angina pectoris blir du utredet på sykehuset, enten poliklinisk og/eller ved innleggelse. Utredningen for angina pectoris består blant annet av arbeids-EKG og/ eller CT av hjertet. Det kan også være behov for ultralyd undersøkelse av hjertet.  I tillegg til medikamentell behandling (medisiner) kan det være aktuelt å utrede sykdommen videre med koronar angiografi. 

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Arbeids-EKG er en klinisk undersøkelse hvor puls, blodtrykk og EKG blir overvåket under belastning. Undersøkelsen bidrar til å vurdere om det foreligger hjertesykdom som blir påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på din fysiske kapasitet.
Dette er en arbeidstest som gjennomføres på ergometersykkel eller tredemølle. Under testen øker vi belastningen trinnvis fra lett til hard. Puls og blodtrykk skal øke under arbeidet, og yteevnen din blir vurdert i forhold til alder og vekt.
  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men bør ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen. Unngå å bruke fuktighetskrem på brystkassen undersøkelsesdagen.
    Ta dine faste medisiner til vanlig tid dersom ikke annet er avtalt med legen. Unngå å ta hurtigvirkende vanndrivende medisiner de siste to timene før undersøkelsen.
    Gode sko og praktiske klær (f.eks treningsbukse og joggesko) er en fordel.

  2. Under

    Sykepleier tar først et EKG (hvilende) mens du ligger på en undersøkelsesbenk.

    Arbeids EKG gjennomfører du på en ergometersykkel eller går/løper på en tredemølle. Testen starter på lav belastning som vi øker med få (1-3) minutters mellomrom. Belastes du med ergometersykkel skal du holde mest mulig jevnt tempo under hele arbeidsperioden. Belastes du på tredemølle starter du i gangfart og øker gradvis opp til løpefart. Elektroder for overvåkning av hjerterytme er koblet til overkroppen din under hele undersøkelsen. Blodtrykk blir målt jevnlig.

    Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer, eller at legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Noen ganger måler vi oksygenmetningen i blodet, og/eller vi kan foreta en spirometriundersøkelse. Du får da satt på en maske over nese og munn som måler oksygen og karbondioksid i pusten din under hele undersøkelsen.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du observert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen foreligger med det samme.

    Ut fra symptomer og funn vurderer vi om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg. Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledninger på huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Ved behov barberer vi huden i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter kobler vi ledningene til EKG-apparatet, som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen tar ca. fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om duer gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om du kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir du oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Er du over 70 år, har diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter den intravenøse kontrasten, må du vente i en halv time før du kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege. Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret

Behandling

Om du får påvist angina pectoris som følge av åreforkalkning og trange kransårer, kan vi tilby ulike behandlinger ut i fra sykdommens karakter. Ut over medikamentell behandling (medisiner) kan det være aktuelt med koronar angiografi for å se om kransåresykdommen er slik at det kan være aktuelt med utblokking av trange partier i kransårene. Må vi utføre en utblokking, gjør vi som regel det under samme inngrep som når vi tar koronar angiografien. Undersøkelsen kan også avdekke forhold som gjør det aktuelt med hjerteoperasjon (by-pass operasjon). 
Forebyggende behandling tar sikte på å bremse / hindre forverring av sykdommen. Behandlingen består da av både medikamenter og livsstilsendringer, som for eksempel økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold og røykeslutt. For å forebygge forverring av angina pectoris er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner.
Les mer om Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene.  Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer) som ligger utenpå hjertet.

Angina og hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårene. Prosessen kaller viaterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.
Forhold som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet og diabetes. I tillegg kommer faktorer som viikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Angina Pectoris

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris.Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.
Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris).
Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserin spray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg. Det letter hjertets arbeid.

Hjerteinfarkt

I motsetning til ved angina pectoris går kransåren helt tett ved et hjerteinfarkt. Når en blodpropp stopper blodtilførselen helt, fører det til at muskelcellene i det aktuelle området av hjertemuskelen dør. Det danner segarrvev, ogpumpeevnen til hjertet blir redusert.
Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen. Symptomene ved et hjerteinfarkt likner til forveksling anginasmerter, men de opphører ikke ved hvile eller med nitroglyserin. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette, tung pust. Mer diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»). Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler og til alle døgnets tider.
  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk og puls
    • Det blir tatt EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Du må dusje kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, dersomtilstand dintillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i en blodåre i armen der vi kan gi degvæske og medisiner
    • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt:
      • Vanndrivende
      • Noen blodfortynnende medisiner
      • Noen diabetesmedisiner
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Vi kjører degtil undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Undersøkelsen blir utført ved hjertemedisinsk angiografilaboratorium.Du ligger på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden.
    Vi gir deglokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet.Kontrastvæskeblir gitt gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransårene blir synlige på røntgenfilm.

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag som:

    • smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret.
    • varmefornemmelse når vi gir kontrastvæsken.
    • kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Dette forekommer svært sjeldent.
    • brystsmerter og tungpusthet.
    • smerte når ballongen blirblåstopp ved utblokking av åren.
    • ubehag i lysken (når innstikket er der) ved lukking av innstikkstedet.
    Du får smertestillende og beroligende ved behov.
    Mulig resultat av undersøkelsen
    I enkelte tilfeller viser en koronar angiografi at kransårene er normale.Om viavdekkersykdom i kransårene, har viulike behandlingsformer:
    • Medikamentell behandling. Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling, eventuelt at du er best tjent med å fortsette med medikamentell behandling.
    • Utblokking (PCI). Utblokking av en eller flere trange partier i kransårene. Dette kan utføres i samme prosedyre som angiografien.
    • Hjerteoperasjon. Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.
    • Hjerteklaffeoperasjon. Kan tilbys dersom utredningen avdekker lekkasje eller trang hjerteklaff.
    PCI – Perkutan coronar intervensjon

    PCI (utblokking) er en teknikk som vibrukerfor å utvide trange områder i hjertets kransårer. Et kateter med en ballong blir førtopp til det trange området i kransåren. Her blåser vi oppballongen og utvider området. For å holde kransåren åpen legger viofte inn en forsterkning, en såkalt stent som eret metallgitter formet som en sylinder.

    Dersom du får lagt inn stent får duen ekstra blodfortynnende medisin som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du tadaglig i et visst antall måneder.Hvormange måneder bestemmes av legen.

    Undersøkelsen varer ca. 30- 60 minutter. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen ta fra en halv time til totimer lenger.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til avdelingen hvor du blir observert noen timer.
    • Blodtrykk og puls måles jevnlig.
    • Innstikkstedet blirinspisert.
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter entime.
    For å unngå blødningerer detviktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen. Det er ikke uvanlig å opplevesmerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter inngrepet.
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2-3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4-5 timer
    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3-4 timer
    • Sengeleie 4-5 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal
    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.
    • Sengeleie 2-3 timer
    Om det blir foretatt en utblokking (PCI), skal du observeres på overvåkningen noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.
    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen
    • Følg nøye med innstikkstedet.Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter.
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene.
    • Hold bandasjen tørr.
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet.
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted.
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter lyskepunksjon.
    Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter utskrivelse.
    Når du kommer hjem
    Sykemelding
    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykemelding. Dette vurderer viindividuelt.
    Bilkjøring
    Vi anbefaler at du ikke kjører bil de første to dagene etter angiografi/ PCI dersom årsaken til undersøkelsen/ behandlingen er angina pectoris. Dersom angiografi/PCI er utført på grunn av ustabil angina eller hjerteinfarkt skal du avstå fra bilkjøring de første fireukene. Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.
    Seksualliv
    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.
    Psykiske reaksjoner
    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.
    Aktivitet
    Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem.Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første entil toukene. I denne perioden anbefaler viturgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende. Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio.
    Oppfølging og trening
    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seksmåneder. Du må blihenvistfra spesialist.
    For pasienter vedSt. Olavs hospital
    Be utskrivende lege om henvisning til Hjerteskole og Kom i gang-trening.
    For pasienter som tilhører andrelokalsykehus
    Ta kontakt med hjertemedisinsk poliklinikk eller fysioterapiavdelingen for henvisning til hjertetrim og andre tilbud. Se kontakttelefon nederst på denne siden.
    Kontaktinformasjon
    Kristiansund Sykehus 71 12 23 14 / 71 12 23 22
    Molde Sjukehus 71 12 22 14
    Orkdal Sykehus 72 82 91 60
    Sjukehuset i Volda 70 05 85 56
    St. Olavs hospital 72 82 71 45 / 72 82 71 04
    Sykehuset Levanger 74 09 82 19
    Sykehuset Namsos 74 21 56 01
    Ålesund sjukehus 70 10 51 60 / 70 10 56 40
    Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

    Her finner du informasjon om medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt.
    Andre tilbud
    Lokalgrupper innen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
    Hjertelinjen: 23 12 00 50 mandag til fredag kl. 10.00 – 14.00. Gratis telefon i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Her sitter det helsepersonell og svarer på spørsmål om hjertesykdom
    Rehabilitering
    Hvis du har behov for rehabilitering etter gjennomgått hjerteinfarkt, må du henvises av din fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
    Rehabiliteringssenter i helseregionen som har tilbud til hjertepasienter er:
    • Selli Rehabiliteringssenter AS, 7540 Klæbu
    • Røros Rehabiliteringssenter, 7374 Røros

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Koronarkirurgi

Koronarkirurgi

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som vi tar fra et annet sted på kroppen, slik at blodet kan bli ledet forbi de trange partiene i koronararteriene og gi hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.

    Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og en anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, vil du få et lite klystèr om kvelden.
    • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg blir barbert.
    • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
    • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.
    Operasjonsmorgenen
    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen:

    Nårdu kommer til operasjonsavdelingen blirdu tatt i mot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Du får en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din og medisiner som gjør atdu sovner.

    Nårdu sovner legger anestesipersonalet et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjør vi fordidu under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legger vi inn et urinkateter urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

    Den andre kirurgen opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar til bruk på hjertet. Deretter blirdu koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

    Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og hjerte-lungemaskinen sikrer nå blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

    Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir holdt sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din flernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende påintensivavdelingen til neste morgen. Da fjerner vi blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen. De fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1-2dager etter operasjonen blir du flyttet til sengepostens overvåkningsrom. I overvåkningsperioden er du tilkoblet endel utstyr og slanger. Vi overvåker blant annet blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 -3 dageretter inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du blir overflyttettil et vanlig pasientrom.

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3-4dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. etter operasjonen . Vi avtaler ingen kontroll ved vår avdeling.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

    Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen får du individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert deltar du i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut og inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du får derfor smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpustet under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen observerer vi hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på og la såret lufttørke litt etter dusjen. Vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en by-passopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når du hviler. Alle får en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtaler du med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du blir utskrevet får du en utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen hos oss (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

    Rekreasjon/opptreningssenter

    For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom du ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, hjelper vi deg med å planlegge dette og bestille plass. Blir du overflyttet til ditt lokalsykehus, sørger personalet for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem blir det ofte forandringer i hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer. Før utreise får du beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjone skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

    Kontroll

    Sting etter dren kan du få fjernet 10-14 dager etter operasjon. Ta selv kontakt med fastlegen din.Vi anbefaler at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjonen for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Gå til Koronarkirurgi

Avdeling
Klinikk for thoraxkirurgi
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får ved angina pectoris avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått.

Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva som blir anbefalt.

Videre er det viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være fysisk aktiv.



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider m.m. kan avvike fra det normale. Se oppdatert informasjon til pasienter og besøkende på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?