Geriatri

Akutt funksjonssvikt

Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.

Innledning

Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid (dager til noen få uker) har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Dette skyldes vanligvis en akutt oppstått sykdom eller en akutt forverrelse av en kronisk sykdom.

Det typiske er at det i løpet av 1 – 2 uker inntreffer en klar forverring innen ett eller flere av disse områdene:
 

  • Fall- og falltendens og/eller redusert mobilitet (som å ikke komme ut av sengen)
  • Dehydrering og underernæring (får ikke i seg vått eller tørt)
  • Utvikling av delirium (akutt forvirring, akutt endring eller tap av kognitiv funksjon)
  • Inkontinens (urinlekkasje)

Akutt funksjonssvikt har to årsaker: 

  1. sykdom/skade eller 
  2. aldring, hvorav aldring skjer langsomt.

Følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade.

Eldre menneskers organreserver kan være svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet («akutt funksjonssvikt»). 

Utredning

Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorlig sykdom hos eldre personer. Pasienten blir derfor som regel henvist til utredning på sykehus av fastlege eller annen helsetjeneste.

Akutt funksjonssvikt kan ha en rekke ulike årsaker. Noen av de vanligste er:

  • infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodforgiftning mm)
  • hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt mm)
  • blodpropp i lungen
  • anemi (lav blodprosent)
  • nyresvikt
  • forstyrrelser i kroppens saltbalanse
  • hjerne-kar-sykdom (hjerneslag)
  • kreft
  • alkoholrelaterte problemer
  • skader (bruddskader)
  • legemiddelbivirkninger

Pasientene trenger en rask, målrettet og tilstrekkelig omfattende utredning for å finne årsaker til sykdom eller skade. Det kan ofte være vanskelig å stille diagnosen hos eldre personer ettersom symptomene er uklare/diffuse.

Det er nødvendig med en grundig og fullstendig somatisk undersøkelse. Dette inkluderert en nevrologisk undersøkelse, vurdering av sår, hudstatus og tannstatus. Det bør spesielt rettes oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør vurderes grundig og behandles etter gjeldende retningslinjer.

For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkelser. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkelser og røntgenundersøkelse (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptomer inngår CT eller MR av hjernen i utredningen.

Pasienter med akutt funksjonssvikt har nytte av en helhetlig, tverrfaglig og teambasert utredning, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglige teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innen for geriatri. I tillegg kan det være aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Vi har laget en video som viser hvordan en ultralydundersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi elektromagnetiske stråler til å lage bilder som er avgjørende for diagnose og behandling.

Det brukes både ioniserende og ikke-ioniserende stråling til å fremstille bilder. Ioniserende stråling brukes innen vanlig røntgen, angiografi og intervensjon, mammografi og CT.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde, lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming av tarmen. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

    Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Røntgenundersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kunnskapssenteret
Kvinne-barn-senteret
Orkdal Sjukehus, Sjukehusvegen 3, Orkanger
Les mer om Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Undersøkelsen har som hensikt å kartlegge pasientens funksjonsnivå.

 

Fysioterapeuten rapporterer om sine viktigste funn fra undersøkelsen til pasientens behandlingsansvarlige lege. Sammen med resten av det tverrfaglige teamet på posten lages det en behandlingsplan for pasienten.

  1. Før

    Det vil være hensiktsmessig å ha på seg gode, stabile sko og klær som er lette å bevege seg i under undersøkelsen.

  2. Under

    Fysioterapeuten har en samtale med pasienten og gjør en grundig undersøkelse for å kartlegge pasientens funksjonsnivå.

    Fysioterapeuten ser på:

    • Hvordan pasienten forflytter seg inn og ut av seng
    • Hvordan pasienten går
    • Pasientens balanse
    • Kartlegge fallrisiko
    • Vurdere pasientens generelle styrke og bevegelighet
    • Utføre nevrologiske tester og lungeundersøkelser der det kan være aktuelt
    • Utfyllende undersøkelser vil av og til være hensiktsmessig. Fysioterapeuten vil da kunne bruke standardiserte tester for å sikre en optimal utredning av pasienten.
    Undersøkelsen er ikke smertefull.

  3. Etter

    Fysioterapeuten tar en kort oppsummereing av resultatene fra undersøkelsen umiddelbart etter at undersøkelsen er ferdig.

    Pasienten trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter undersøkelsen.

Gå til Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

 

Behandling

Den utløsende årsaken til funksjonssvikten skal behandles så langt det er mulig. 

Som regel trengs 

  • grundig gjennomgang av legemiddellisten
  • optimal smertebehandling
  • hjelp til å gjenopprette normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringer i blodprøvene osv). 

Det gir best resultat hvis pasienter behandles i en akuttgeriatrisk enhet med systematisk forebygging av komplikasjoner, tverrfaglig utredning og tidlig rehabilitering. Dette har vist seg til å kunne bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Den er mest effektiv hvis den tilbys kort tid etter innleggelse og til pasienter som kan ha en sjanse til å returnere til eget hjem.

Behandlingsstrategien innebærer også tidlig planlegging av utskrivelse, spesielt med tanke på om pasienten kan utskrives direkte til hjemmet eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphold.


Oppfølging

Forløpet er avhengig av mange ulike faktorer, men jo tidligere de utløsende årsaken blir identifisert og behandlet og jo tidligere man kommer i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim

 og driftes av Norlandia.

Se nettsidene til Norlandia for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?