HelsaMi
Geriatri

Akutt funksjonssvikt

Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.

Innledning

Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid (dager til noen få uker) har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Dette skyldes vanligvis en akutt oppstått sykdom eller en akutt forverrelse av en kronisk sykdom.

Det typiske er at det i løpet av 1 – 2 uker inntreffer en klar forverring innen ett eller flere av disse områdene:
 

  • Fall- og falltendens og/eller redusert mobilitet (som å ikke komme ut av sengen)
  • Dehydrering og underernæring (får ikke i seg vått eller tørt)
  • Utvikling av delirium (akutt forvirring, akutt endring eller tap av kognitiv funksjon)
  • Inkontinens (urinlekkasje)

Funksjonssvikt har to årsaker: 

  1. sykdom/skade eller 
  2. aldring, hvorav aldring skjer langsomt.

Følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade.

Eldre menneskers organreserver kan være svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet («akutt funksjonssvikt»). 

Utredning

Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorlig sykdom hos eldre personer. Pasienten blir derfor som regel henvist til utredning på sykehus av fastlege eller annen helsetjeneste.

Akutt funksjonssvikt kan ha en rekke ulike årsaker. Noen av de vanligste er:

  • infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodforgiftning mm)
  • hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt mm)
  • blodpropp i lungen
  • anemi (lav blodprosent)
  • nyresvikt
  • forstyrrelser i kroppens saltbalanse
  • hjerne-kar-sykdom (hjerneslag)
  • kreft
  • alkoholrelaterte problemer
  • skader (bruddskader)
  • legemiddelbivirkninger

Pasientene trenger en rask, målrettet og tilstrekkelig omfattende utredning for å finne årsaker til sykdom eller skade. Det kan ofte være vanskelig å stille diagnosen hos eldre personer ettersom symptomene er uklare/diffuse.

Det er nødvendig med en grundig og fullstendig somatisk undersøkelse. Dette inkluderert en nevrologisk undersøkelse, vurdering av sår, hudstatus og tannstatus. Det bør spesielt rettes oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør vurderes grundig og behandles etter gjeldende retningslinjer.

For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkelser. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkelser og røntgenundersøkelse (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptomer inngår CT eller MR av hjernen i utredningen.

Pasienter med akutt funksjonssvikt har nytte av en helhetlig, tverrfaglig og teambasert utredning, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglige teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innen for geriatri. I tillegg kan det være aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Vi har laget en video som viser hvordan en ultralydundersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

Les mer om Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Undersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.

 
  1. Før

    Ta på gode, stabile sko og klær som er lette å bevege seg i under undersøkelsen.

  2. Under

    Fysioterapeuten snakker med deg og gjør en grundig undersøkelse for å kartlegge funksjonsnivået ditt

    Fysioterapeuten sjekker:

    • Hvordan du kommer deg inn og ut av seng
    • Hvordan du går
    • Balansen din
    • Hvor lett du faller
    • Hvor sterk og bevegelig du er
    • Utføre nevrologiske tester og lungeundersøkelser der det kan være aktuelt

    Det kan også være nødvendig med grundigere undersøkelser, for eksempel standardiserte tester.

    Undersøkelsen er ikke smertefull.

  3. Etter

    Fysioterapeuten tar en kort oppsummering av resultatene fra undersøkelsen umiddelbart etter at undersøkelsen er ferdig og rapporterer om sine viktigste funn fra undersøkelsen til pasientens behandlingsansvarlige lege. Sammen med resten av det tverrfaglige teamet lages det en behandlingsplan for pasienten.

    Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter undersøkelsen.

Gå til Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

 

Behandling

Den utløsende årsaken til funksjonssvikten skal behandles så langt det er mulig. 

Som regel trengs 

  • grundig gjennomgang av legemiddellisten
  • optimal smertebehandling
  • hjelp til å gjenopprette normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringer i blodprøvene osv). 

Det gir best resultat hvis pasienter behandles i en akuttgeriatrisk enhet med systematisk forebygging av komplikasjoner, tverrfaglig utredning og tidlig rehabilitering. Dette har vist seg til å kunne bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Den er mest effektiv hvis den tilbys kort tid etter innleggelse og til pasienter som kan ha en sjanse til å returnere til eget hjem.

Behandlingsstrategien innebærer også tidlig planlegging av utskrivelse, spesielt med tanke på om pasienten kan utskrives direkte til hjemmet eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphold.


Oppfølging

Forløpet er avhengig av mange ulike faktorer, men jo tidligere de utløsende årsaken blir identifisert og behandlet og jo tidligere man kommer i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.

Kontakt hotellet for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?