ADHD hos voksne

Behandlingsprogram, Divisjon psykisk helsevern

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Les mer om ADHD
Informasjon fra helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ ADD.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulik fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten din tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

1. Utredning

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål:


1. Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?
Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

2. Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?
For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten osv for å innhente rapporter, karakterbøker el.


3. Kan det forklares bedre av andre lidelser?
Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra evt. tidligere utredning/ behandling.


4. Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?
Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.


5. Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?
For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

 

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.

 

 

Les mer om START AV

START AV

START AV er en risikovurdering av atferd av barn og ungdom 12-18 år. Den er utarbeidet for å kartlegge risiko og behandlingsmuligheter, og er egnet til planlegging av tiltak for deg som kan ha behov for dette.

START AV vurderer bl.a. risiko for vold, selvmordsfare, selvskading, dårlig ivaretakelse av seg selv, fravær/rømming og rusmiddelbruk. 

START AV er en forkortelse for "Short Term Assessment of Risk and Treatability, Adolescent version", som på norsk blir "Kort-tids vurdering av risiko og behandlingsmuligheter, ungdomsversjonen".

Med Short Term (korttid) menes forhold som hovedsakelig strekker seg 3 mnd. bakover og fremover i tid. Vurderingsmetoden er beregnet for barn og ungdom i alderen 12 - 18 år. Den kan også brukes på barn under 12 år, men krever da tilpasninger i den enkelte sak.

Kartleggingsverktøyet og metodikken er tilpasset norske forhold i samarbeid med BUP-klinikk og Kompetansesenteret for rett-, fengsels- og sikkerhetspsykiatri i perioden 2010 - 2015.

  1. Før

    Alle deltakere (deg selv, fastlege/henviser, foresatte, lærer, evt. andre) får tilsendt et skjema som heter "Leddbeskrivelser". Dette skjemaet inneholder 23 ledd/tema der hvert ledd (eks. sosiale ferdigheter, relasjoner, forhold til omsorgspersoner m.m.) beskriver både styrker og sårbarheter hos deg. Under hvert ledd står det skrevet eksempler på hvordan du kan oppleve situasjonen akkurat nå. Du markerer det som passer best.

    Det er viktig at dette gjøres før vurderingsmøtet tar sted, og at det fylles ut av deltakerne hver for seg.

  2. Under

    Vurderingsmøtet ledes at den som har sendt ut skjemaene. På dette møtet vil vi i fellesskap gradere styrker og sårbarheter i Lav - Moderat - Høy kategorier. På bakgrunn av dette vil risikoen for uønsket atferd bedømmes.

    Det er ikke uvanlig at en ungdom har ulik grad av styrke og sårbarhet på forskjellige arenaer, som for eksempel hjem og skole.

  3. Etter

    Etter vurderingsmøtet vil den som er ansvarlig for vurderingen lage et forslag til konklusjon og legge dette frem i et nytt møte for de som deltok på vurderingsmøtet. På denne måten vil karleggingen kvalitetssikres av de som kjenner deg best. Det viktigste er å finne hvilke hjelpetiltak som bør iverksettes for å minske risiko for problemer. Dette innebefatter på hvilke områder og under hvilke omstendigheter risikoen er tydeligst. Samtidig velges hvilke faktorer som bør være i fokus nå og i oversiktlig tid fremover. Når dette er valgt, beskrives hensiktsmessige tiltak til hvert enkelt fokusområde og ansvaret for tiltakene fordeles. På denne måten vil vurderingen ligge til grunn for samarbeid med omsorgspersoner og de ulike etater som er involvert rundt deg.

    Noen ganger kan det være hensiktsmessig å foreta en ny vurdering etter noen måneder.

Gå til START AV

3. Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/ eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Onsdag 13.11.
    ADHD

    Forståelse, behandling og erfaringer

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Divisjon Psykisk helsevern
Telefon
72 57 30 00 (ekspedisjon)
mandag - søndag Hele døgnet
E-post
Programansvarlig
Anne Melkild

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.