Divisjon psykisk helsevern

ADHD hos voksne

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om ADHD

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

  • Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
  • ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
  • I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD.
  • Det er flest gutter som får diagnosen.
  • For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn av ADHD inn i voksen alder, selv om symptomene ofte avtar.
  • Diagnosen kan også gis i voksen alder.
  • ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander, selv om andre tilstander også noen ganger kan gi ADHD-lignende symptomer.
  • I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD.
  • Behandling med medisiner bør i de fleste tilfeller kombineres med andre tiltak.
  • ADHD er en risikofaktor for utvikling av ulike vansker, og det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig.
  • Du kan snakke med fastlegen din om du/dine barn viser tegn på ADHD. Han kan eventuelt henvise videre.

​Se nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av ADHD for mer informasjon.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter.

Dersom noe oppleves som interessant kan mange med ADHD klare å være fokuserte, motiverte og holde på oppmerksomheten over tid. Derimot kommer oppmerksomhetsvanskene gjerne frem når oppgavene oppleves kjedelige. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. Noen har slike oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom presentasjon/type, tidligere kalt ADD.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det kan føre til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.

I tillegg er andre utviklingsforstyrrelser, som autisme-spekter-tilstander og tics-lidelser, vanligere hos de som har ADHD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ ADD.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulik fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten din tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Varighet på utredning: 3 - 8 timer

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål: 

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?
For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten osv for å innhente rapporter, karakterbøker el.

Kan det forklares bedre av andre lidelser?

Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra evt. tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?

For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.

 

Les mer om START AV

START AV

START AV er en risikovurdering av atferd av barn og ungdom 12-18 år. Den er utarbeidet for å kartlegge risiko og behandlingsmuligheter, og er egnet til planlegging av tiltak for deg som kan ha behov for dette.

START AV vurderer bl.a. risiko for vold, selvmordsfare, selvskading, dårlig ivaretakelse av seg selv, fravær/rømming og rusmiddelbruk. 

START AV er en forkortelse for "Short Term Assessment of Risk and Treatability, Adolescent version", som på norsk blir "Kort-tids vurdering av risiko og behandlingsmuligheter, ungdomsversjonen".

Med Short Term (korttid) menes forhold som hovedsakelig strekker seg 3 mnd. bakover og fremover i tid. Vurderingsmetoden er beregnet for barn og ungdom i alderen 12 - 18 år. Den kan også brukes på barn under 12 år, men krever da tilpasninger i den enkelte sak.

Kartleggingsverktøyet og metodikken er tilpasset norske forhold i samarbeid med BUP-klinikk og Kompetansesenteret for rett-, fengsels- og sikkerhetspsykiatri i perioden 2010 - 2015.

  1. Før

    Alle deltakere (deg selv, fastlege/henviser, foresatte, lærer, evt. andre) får tilsendt et skjema som heter "Leddbeskrivelser". Dette skjemaet inneholder 23 ledd/tema der hvert ledd (eks. sosiale ferdigheter, relasjoner, forhold til omsorgspersoner m.m.) beskriver både styrker og sårbarheter hos deg. Under hvert ledd står det skrevet eksempler på hvordan du kan oppleve situasjonen akkurat nå. Du markerer det som passer best.

    Det er viktig at dette gjøres før vurderingsmøtet tar sted, og at det fylles ut av deltakerne hver for seg.

  2. Under

    Vurderingsmøtet ledes at den som har sendt ut skjemaene. På dette møtet vil vi i fellesskap gradere styrker og sårbarheter i Lav - Moderat - Høy kategorier. På bakgrunn av dette vil risikoen for uønsket atferd bedømmes.

    Det er ikke uvanlig at en ungdom har ulik grad av styrke og sårbarhet på forskjellige arenaer, som for eksempel hjem og skole.

  3. Etter

    Etter vurderingsmøtet vil den som er ansvarlig for vurderingen lage et forslag til konklusjon og legge dette frem i et nytt møte for de som deltok på vurderingsmøtet. På denne måten vil karleggingen kvalitetssikres av de som kjenner deg best. Det viktigste er å finne hvilke hjelpetiltak som bør iverksettes for å minske risiko for problemer. Dette innebefatter på hvilke områder og under hvilke omstendigheter risikoen er tydeligst. Samtidig velges hvilke faktorer som bør være i fokus nå og i oversiktlig tid fremover. Når dette er valgt, beskrives hensiktsmessige tiltak til hvert enkelt fokusområde og ansvaret for tiltakene fordeles. På denne måten vil vurderingen ligge til grunn for samarbeid med omsorgspersoner og de ulike etater som er involvert rundt deg.

    Noen ganger kan det være hensiktsmessig å foreta en ny vurdering etter noen måneder.

Gå til START AV

Avdeling
BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider som er oppgitt på denne siden stemmer kanskje ikke. Se oppdatert info på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?