Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringskartlegging

Hvilke opplysninger som innhentes, varierer ut fra den aktuelle problemstilling.  Eksempler er inntak av mat og drikke, høyde/vekt/vekthistorie/kroppssammensetning, blodprøvesvar, medisinske undersøkelser, vurdering av fysisk tilstand, relevante personlige opplysninger. Noen innhentes før konsultasjonen, andre under konsultasjonen.

Ernæringsdiagnose

Denne er det spesifikke ernæringsproblemet som er avdekket i kartleggingen. Eksempler er for mye eller for lite energi eller næringsstoff (mat/drikke) sammenlignet med behovet, ernæringsproblem i forhold til medisinsk tilstand, fysisk tilstand, kunnskap, holdninger, tanker, fysisk miljø, tilgang til mat, mattrygghet.

Ernæringsintervensjon

Denne skal forbedre eller løse ernæringsdiagnosen (ernæringsproblemet). Eksempler er individuell plan for mat, måltider og/eller annen type av ernæring, (gruppe)undervisning, utarbeidelse av individuelle kost- og ernæringsråd, rådgivning i samarbeid med annet helsepersonell. Ernæringsintervensjonen gis slik at det blir minst mulig begrensinger i kostholdet, og den bygger på faglige retningslinjer eller anerkjent praksis. Det legges spesiell vekt på å forebygge og rette opp eventuell feilernæring.

Ernæringsoppfølging og evaluering

Denne undersøker om ernæringsintervensjonen har hatt effekt, og en innhenter relevante opplysninger tilsvarende den innledende ernæringskartleggingen. 
Følges rådene i praksis?
Viser blodprøver, vekthistorie og medisinske undersøkelser endringer?
Årsaker til manglende effekt kartlegges.
Hva er behovet for videre oppfølging, annen ernæringsintervensjon, ny ernæringskartlegging?

Målet er at ernæringsdiagnosen blir forbedret, at ernæringsproblemet blir løst.