Blir du ofte sint?

Vold i hjemmet er et alvorlig folkehelseproblem. Ifølge Norsk Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har mer enn 30 prosent av barn opplevd vold fra sine foresatte i oppveksten. Likevel er det et tabu.

Anne Meisingset, psykiatrisk sykepleier og ansatt på sinnemestringspoliklinikken på Brøset ved St. Olavs hospital, sier at til tross for at så mange opplever vold i nære relasjoner, er det fortsatt få som snakker om det:

– Vi opplever at mange av våre pasienter aldri snakker om at de har et sinneproblem. De har kanskje kun nevnt det til fastlegen sin og fått en henvisning hit til oss.

• Når Joachim blir sint, er kjæresten livredd. Er du ofte sint? Lytt til vår podkast Diagnose og lær mer om sinnemestring.
  

Ulike typer vold

De fleste tenker på slag og spark når de hører ordet vold, men ifølge Meisingset er det også andre typer mishandling som klassifiseres som vold. Disse er blant annet:

Fysisk vold: Kanskje den letteste formen for vold å kjenne igjen. Det innebærer all fysisk kontakt, blant annet å bli tatt tak i, lugget, sparket eller dyttet.

Psykisk vold: Blir ofte en del av hverdagen, og kan være vanskelig å gjenkjenne. Det kan være blant annet være trusler om fysisk vold, å si sårende, ydmykende ting eller å overse og ikke hilse på partneren din. Offeret definerer hva som er psykisk vold.

Latent vold: En spesiell følelse i lufta før eller etter en voldsepisode. Har det vært episoder med vold tidligere, så er det kanskje nok med et blikk neste gang før det oppleves som mishandling.  

Materiell vold: Vold mot gjenstander. Voldsutøveren ødelegger ting.

Seksuell vold: Å presse seg til seksuell aktivitet, enten ved fysisk eller psykisk tvang.

Økonomisk vold: Den ene partneren tar alle pengene eller kontrollerer den andres økonomiske midler.

Digital vold: Å henge ut folk på sosiale medier, overvåke sosiale medier. Noen overvåker gps-en til partner eller barn for alltid å vite hvor de befinner seg.  

Slik vet du at du har et sinneproblem

Sinne er en naturlig følelse som gir oss energi, og hjelper oss med å beskytte oss selv. Det er sunt å bli sint, men det blir et problem hvis det blir et mønster, sier Meisingset:

– Det blir usunt når det skremmer, smerter og skader familien. Sinne ødelegger relasjonen til dine nærmeste, og de kan bli redd deg og føle at de må gå på tå hev.

Ifølge Meisingset hjelper det ikke å be om unnskyldning mange ganger: 

– Hvis du roper på ungene, og kaller dem drittunger eller noe annet stygt, så er det er skadelig den ene gangen, men det kan ordnes opp i.  Men hvis det blir skjer flere ganger, blir det vanskelig å reparere. En kan alltids unnskylde seg, men hvis det blir et mønster så bør man oppsøke hjelp.