Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Rettigheter og muligheter
Nå som du har fått en ADHD diagnose, kan det gi deg noen muligheter for tilrettelegging, støtte og hjelp. Noen av utfordringene med å leve med ADHD kan også utløse rettigheter.
Det kan være vanskelig og tidkrevende å finne ut hvilke rettigheter du har.
Brukerorganisasjonen ADHDNorge jobber med å systematisere informasjon om rettigheter i hjelpeapparatet. De har samlet informasjon om noen av støtteordningene i NAV, og ulike ordninger innen det kommunale hjelpeapparatet, som kan være aktuelle for mennesker med ADHD.
Her kan du se to korte videoer om muligheter og rettigheter når du har ADHD.
Du må godta «informasjonskapsler fra tredjeparter» for å kunne se dette innholdet.
Du må godta «informasjonskapsler fra tredjeparter» for å kunne se dette innholdet.
Det å ha en ADHD-diagnose i seg selv utløser ikke automatisk rettigheter. Men utfordringene som kan komme som en følge av diagnosen kan utløse rettigheter på forskjellige områder i livet. Det finnes gode oversikter over slike rettigheter blant annet på hjemmesidene til ADHD-Norge.
Les mer om rettigheter og muligheter her:
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsmiljøet ivaretar arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Alle er forskjellige som individer og arbeidstakere, og dette må tas hensyn til på arbeidsplassen. Det er viktig at arbeidstaker og arbeidsgiver snakker sammen om hva som kan være god tilrettelegging for den enkelte. For tips og råd angående tilrettelegging for både arbeidssøker og arbeidsgiver anbefales Nav sine sider, Arbeidssøkere med ADHD | Kunnskapsbanken. Her kan man også få råd og veiledning når man står i en jobbsøkerprosess.
Andre kan ha falt ut av arbeidslivet og har behov for hjelp for å komme seg tilbake i jobb. I Nav-loven § 14a heter det at «alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering». Ved behov for bistand for å få, eller beholde en jobb har NAV en rekke arbeidsrettede tiltak. Dersom man har vært lenge utenfor arbeidslivet kan man kvalifisere til forskjellige stønader gjennom NAV. Dette kan være arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet eller uførepensjon. Nav vil da gjennomføre en grundig arbeidsevnevurdering. Nav har forskjellige aktuelle aktiviteter for å hjelpe personer tilbake i jobb, eksempelvis arbeidsplan, behandling/rehabilitering, kurs/utdanning, tilrettelegging av arbeidsplass, sosial trening og mestring, lønnstilskudd m.m. For mer informasjon om forskjellige tiltak se Nav.no eller ta kontakt med nav for hjelp og informasjon.
Både elever i grunnskole, og studenter i høyre utdanning har rett på tilrettelegging av skolehverdagen dersom de har behov for det.
Når det gjelder høyere utdanning er utdanningsinstitusjonene forpliktet til å legge til rette for de med nedsatt funksjonsevne i den grad det er mulig. Det er i opptaksfasen mulighet for å søke om særskilt vurdering dersom du mener resultatene fra videregående er for dårlige og du mener dette skyldes sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du har også mulighet for å søke dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse om du er under 25 år og kan dokumentere at du på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke er i stand til å oppfylle kravet om generell studiekompetanse. Det er også mulig å søke tidlig opptak, hvor man får et tidlig svar på søknaden. Utfyllende informasjon om disse unntakene finnes på www.samordnaopptak.no.
Når man har begynt å studere er alle lærestedene pålagt å ha en egen kontaktperson, samt en egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser. Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer har rett til å få en individuell undervisningsplan etter Universitets- og høgskoleloven § 4-2. Planen skal være fleksibel og forplikte både lærestedet og studenten. Lærestedet er også forpliktet til å tilrettelegge studiehverdagen og eksamen for studenten. For mer informasjon se direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, www.hkdir.no
Man kan også ha noen økonomiske rettigheter som student med ADHD. Dersom man på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan jobbe ved siden av utdanning har man mulighet til å søke ekstrastipend og støtte om sommeren. Det er også mulighet for å søke støtte til forsinkelser utover ett undervisningsår. Dersom du blir minst 50% ufør og mottar uførepensjon fra folketrygden kan du få delvis eller hel ettergivelse av studielån. For mer informasjon om studiestøtte se www.lanekassen.no.
Alle kommuner i Norge har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det uavhengig av alder eller diagnoser. Hvordan helsetjenestene er organisert er forskjellig i de forskjellige kommunene. I alle kommuner finner man somregel lavterskel tilbud for blant annet psykisk helse. Dette kan være forskjellige grupper eller tilbud hvor alle kan melde sin interesse. Ved større hjelpebehov må man ofte vurderes for tjenester som er vedtaksfestet. Man får da en vurdering av kommunen på det daglige funksjonsnivået, og hvilke hjelpebehov den enkelte har. Ta kontakt med din kommune for råd og veiledning.
Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har man rett på en individuell plan (IP). IP skal alltid ta utgangspunkt i personens egen oppfatning av problemet og hva han eller hun trenger for å kunne mestre utfordringene bedre. Planen skal sikre at personen får et helhetlig, koordinerte og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Kommunene skal tilby koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker. Ansvarsgruppemøte er en arbeidsform som blir brukt blant annet for å utarbeide en IP. Her skal viktige aktører rundt personen delta og samarbeide om videre mål. Deltakere skal bestemmes av brukeren, og kan f.eks bestå av pårørende, fastlege, Nav, representant for kommunale tjenester, arbeidsgiver, studiekoordinator, behandler på DPS eller lignende. IP og Koordinator er hjemlet i flere lover og forskrifter, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Kapittel 7, Lov om spesialisthelsetjenesten §2-5 og 2-5a, Lov om pasient- og brukerrettigheter §2-5 og §2-5b.Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester - Lovdata Ta kontakt med din kommune for råd og veiledning. For skriftlig informasjon se Helsedirektoratet sine sider www.helsedirektoratet.no.
Strukturering av hverdagen kan være vanskelig for personer med ADHD. Det finnes derfor en rekke forskjellige teknologiske hjelpemidler som er laget for disse utfordringene. Informasjon om forskjellige hjelpemidler finnes på nettsiden www.hjelpemiddeldatabasen.no. Nav har også laget en temaside om smartteknologi og apper for mennesker med nedsatt funksjon Apper | Kunnskapsbanken. Man kan søke om støtte til hjelpemidler på NAV.no. Vilkårene for slik stønad er at man har en vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne. Med «varig» menes en varighet på mer enn to år. Det finnes også mange typer hjelpemidler som kan være aktuelle for følgetilstander ved ADHD som f.eks. søvn, muskel plager, kroppslig uro m.m. For spørsmål og hjelp til søknad ta kontakt med Nav.
Frivillige og ideelle organisasjoner har mange tilbud i egen regi og i samarbeid med tjeneste apparatet innenfor de ulike sektorene. Lavterskeltilbud som f.eks. møteplasser, treffsteder, mestrings og selvhjelpstilbud, likepersonsapparat og aktiviteter.
Noen av organisasjonene har medlemsbasert aktivitet, men de fleste tilbudene er åpne for alle. Der hvor det er samarbeid mellom tjenesteapparat og organisasjonene er tilbudene tilgjengelige for alle.
Organisasjoner og frivillige aktører som er relevante for ADHD og tilleggsutfordringer:
