For deg som er pasient ved SLB

Her finner du informasjon for deg som er pasient ved Seksjon lindrende behandling.


Illustrasjonsbilde av pasient i en sykehusseng

​Når kan Seksjon lindrende behandling (SLB) hjelpe meg?

SLB kan være til hjelp både for deg og dine pårørende om du har en kreftsykdom du ikke blir frisk av. Vi behandler plagene som kreftsykdommen fører med seg. Du kan fortsatt få aktiv behandling mot kreftsykdommen. Dette skjer i samarbeid med de legene som har ansvaret for din kreftbehandling.  Et slikt samarbeid kalles ofte et integrert behandlingsforløp. SLB kan også hjelpe deg om aktiv kreftbehandling ikke er til nytte, og vurdere om du har behov for hjelp eller tjenester fra andre faggrupper. Hvis målet ditt er å være hjemme så lenge som mulig, kan vi bidra med det, eventuelt legge til rette for opphold ved en annen institusjon, for eksempel sykehjem.  

Hvordan kan jeg bli henvist til Seksjon lindrende behandling?

Du kan bli henvist til SLB av din fastlege, sykehuslege, eller annen lege som behandler deg. Henvisninge​r sendes elektronisk, men legen din kan også ringe SLB ved behov for rask hjelp. Da vurderer vi om en poliklinisk time eller innleggelse er mest hensiktsmessig for deg. Før du møter på poliklinikken første gang blir du oppringt av en sykepleier fra SLB. I tillegg får du tilsendt et brev og en SMS med informasjon om avtalt time. 

Førstegangskonsultasjon på SLB poliklinikk - hva innebærer det?

Førstegangskonsultasjon er det første møtet vårt med deg som pasient og dine pårørende. Samtalen gjennomføres som regel sammen med både lege og sykepleier. Under samtalen gjør vi en grundig kartlegging av situasjonen til deg og din familie. Vi informerer dere om SLB og hva vi kan tilby dere ved vår avdeling. Basert på denne samtalen og en bred faglig vurdering av din situasjon, legger vi en plan for videre oppfølging.

Førstegangskonsultasjonen inneholder blant annet:
  • Oppsummering av din kreftsykdom og tidligere sykdommer du har hatt.
  • Kartlegging og vurdering av aktuelle plager, samt klinisk undersøkelse.
  • Kartlegging av behov for oppfølging fra andre faggrupper.
  • Samstemming av medikamentliste.
  • Plan for neste time og avklaring av hvilken sengepost du hører til ved behov for innleggelse.
  • Utlevering av «Pasientens perm» med kontaktinformasjon, oppdatert medikamentliste og annen relevant informasjon.

​Videre oppfølging ved SLB poliklinikk

  • Konsultasjoner ved SLB poliklinikk kan gjennomføres både på poliklinikken, hjemme hos deg eller ved en institusjon.
  • Hvor ofte du skal møte til konsultasjon, innholdet i samtalen og hvor det skjer, tilpasses hver enkelt.
  • Ved behov kan du bli henvist til ulike fagpersoner i SLB sitt tverrfaglige team. Hvis det er aktuelt å drøfte din situasjon på et av teamet sine møter, vil du spurt i forkant.
  • Hvis du har behov for å utføre ulike prosedyrer som krever mer tid enn en poliklinisk time, men som ikke krever innleggelse, kan det være aktuelt med et dagopphold ved SLB poliklinikk. Eksempler på slike prosedyrer kan være innleggelse av sentrale venekateter, ulike dren eller blodoverføringer. 
  • All oppfølging ved SLB poliklinikk skjer i samarbeid med fastlege og andre som er involvert i din situasjon.

Når er det aktuelt med innleggelse ved Seksjon lindrende behandling sengepost?

En innleggelse ved SLB sengepost kan være ditt første møte med SLB, eller det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt. Vanlige årsaker til en innleggelse kan være:

  • Mange og sammensatte plager fra din kreftsykdom, som det er vanskelig å komme i mål med poliklinisk. En innleggelse i noen få dager gir oss muligheten til en mer intensiv kartlegging av årsaken til plagene, til å starte opp med tiltak og justere disse underveis. 
  • Det oppstår en akutt situasjon, for eksempel en infeksjon, og du har SLB som din sengeposttilhørighet.
  • Du er innlagt ved en annen sengepost på sykehuset og de mener du har behov for spesialistkompetanse for lindring av dine plager og planlegging av videre oppfølging etter utreise.
  • Du skal få strålebehandling som symptomlindring av din kreftsykdom, og det er vanskelig å gjennomføre det poliklinisk.
  • Det er behov for å legge inn et spinalkateter for å lindre smerter.

Hvilken oppfølging kan jeg få jeg der jeg bor?

Hvilke tjenester som er aktuelle for deg hjemme, er avhengig av hvilke utfordringer du har akkurat nå. Det er vanlig ved alvorlig kreftsykdom at det i perioder oppstår behov for hjemmetjeneste, opphold i sykehjem eller andre institusjoner, i tillegg til oppfølging ved SLB. 

Kreftforeningen og Vardesenteret har også gode tilbud, som kan være aktuelle for deg og dine pårørende. Mange av disse tilbudene blir gjort tilgjengelig digitalt, slik at du har tilgang til dem uansett hvor du bor.

For at du lettere skal få oversikt over hvilke tilbud/tjenester som finnes og er tilgjengelige, kan SLB i samarbeid med kommunen kartlegge behov for, og koordinere, ulike tjenester og tilbud fra kommunen eller private aktører.

//LEGG INN LENKE Eksempel på aktuelle tilbud/tjenester finner du under boksen «Mer om lindrende behandling og nyttige lenker»

Vanlige plager ved kreftsykdom - hvordan virker de symptomlindrende medisinene?

Smerter 
Smerter er et symptom som oppstår hos opp til 70 % av pasienter med alvorlig kreftsykdom. Å ha smerter kan oppleves skremmende og kan påvirke livskvaliteten din. Det er viktig å vite hva som er årsaken til at du har smerter, slik at du kan få riktig behandling. Smertebehandling kan være rettet direkte mot kreftsykdommen ved hjelp av stråleterapi, kjemoterapi eller kirurgi. Det kan også være medisinsk behandling som påvirker lokale forandringer, som hevelse eller trange forhold i vev, samt  ulike smertestillende medisiner. Hva som er riktig behandling mot dine smerter kartlegges og vurderes av behandlende lege. All smertebehandling evalueres og justeres etter behov, og vårt mål er at du skal være best mulig smertelindret.

Forstoppelse
Forstoppelse er en vanlig plage ved alvorlig kreftsykdom. En vanlig årsak er bivirkninger av smertestillende medisiner, som morfin eller morfinlignende stoffer. Det er svært viktig at du starter med avførende medisiner når du bruker slike smertestillende medisiner.

Det er vanlig å bruke avførende medisiner med to ulike virkningsmåter:

Det ene er romfyllende og mykgjørende medisiner som Duphalac/Laktulose/Movicol eller medisiner som påvirker bevegelsen i tarmen din, for eksempel Laxoberal-dråper eller Toilax-tabletter.

I tillegg kan det være nødvendig å stimulere tarmen ytterligere med Klyx/Dulcolax stikkpille. Hvilke medisiner du skal bruke, vurderes av din behandlende lege. Når årsaken til forstoppelse kommer av selve kreftsykdommen, for eksempel ved trange partier i tarm eller væske i buken, blir tiltakene rettet direkte mot disse årsakene.

Kvalme
Det er mange og sammensatte årsaker til kvalme hos kreftpasienter. Det kan være bivirkninger av medisiner, forstoppelse eller andre tilstander i mage/tarm-kanalen. Det kan også være kvalme knyttet til andre tilstander som følge av alvorlig kreftsykdom. Behandlingen av kvalme tar utgangspunkt i årsaken til kvalmen. Behandlende lege gjør en grundig kartlegging av årsakssammenhenger og gir medisinsk behandling ut fra denne vurderingen. 

Ernæring
//Lenke til ernæringsråd

//Hent informasjon fra Handlingsprogrammet for palliasjon. Hvor detaljert? Hvor enkelt skal språket være? Hvor bredt skal det favne? Egentlig store tema alle punktene.



Fant du det du lette etter?