Informasjon til deg som skal hjerteopereres

For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte. 

De fleste pasienter opereres en dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner. 

Den dagen du legges inn vil du først få en innkomstsamtale med sykepleier og deretter med vakthavende kirurg. Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og anestesilegen som skal gi deg narkosen.

Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon.

Vi prøver å tilstrebe primærsykepleie på avdelingen. Du vil også ha kontakt med andre sykepleiere i avdelingen, men vi prøver å begrense antallet, for at du skal ha færrest mulig å forholde deg til.

Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt: 

• Blodprøver
• Lungerøntgen
• EKG (hjerterytmeprøve) 

• Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, kan det bli aktuelt med et lite klystèr om kvelden.
• Operasjonsområdet blir barbert.
• Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
• Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er viktig å vaske hele kroppen grundig. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Du skal ikke smøre deg med krem eller benytte hårprodukter etterpå. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
• Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
• Etter kl 24:00 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller. 

Ved sykehuset er det annen bakterieflora enn hva vi er vant til hjemme, det er også mange som er syke, og lettere mottakelig for sykdom. Et av de viktigste tiltakene for å begrense spredningen av sykdom, er god håndhygiene. Det viktigste du kan gjøre er å vaske hendene eller desinfisere de jevnlig. Dette gjelder spesielt etter toalettbesøk og før måltid. 

• Du blir veid.
• Anestesilegen bestemmer hvilke medisiner du skal ha på morgenen. De fleste får en beroligende tablett ca. en time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og tørr i munnen. Selv om du faster, kan du svelge tablettene med litt vann.
• Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, tøfler, briller og eventuelt mobiltelefon/lader trenger du ikke pakke ned, da dette kan være med når du blir kjørt til operasjonsavdelingen.
• Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua

Når du kommer til operasjonsavdelingen vil du bli tatt imot av den legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Du får innlagt en kanyle i en åre på hånden, og i den blir det satt medisiner som gjør at du sovner. Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere. Når operasjonen er ferdig, vil du bli flyttet inn på intensivavdelingen. 

Etter operasjonen har du en slange i luftrøret. Denne er koblet til en respirator som hjelper deg med å puste. Når du våkner opp, vil du ikke kunne snakke pga. røret i halsen. Dette vil bli fjernet når du er våken og stabil nok til å puste selv. En sykepleier vil sitte ved sengen og passe på deg hele tiden. 

Det kan være en god støtte og ha med seg sine nærmeste. Vi ser på pårørende som en ressurs. På grunn av pasientenes helsesituasjon og driften av avdelingen er det noen restriksjoner på besøk av pårørende i avdelingen. Vi ser at mange pasienter blir svært sliten av for mye besøk.

I utgangpunktet er det ønskelig at besøkene foregår på følgende tidspunkt (men ved behov kan det gjøres avtale om å komme utenom disse tidspunktene): 

Besøkstid på sengeposten: Kl 14.00-15.00 og kl 17.00-18.00.
Besøkstid på intensiv: Kl  19.00-20.00
Besøkstid overvåkning (TOV): Kl 17.00-18.00

Vi ønsker at alle besøk på intensiv og overvåkning er avtalt med avdelingen.

Unntak blir gjort ved kritisk sykdom og kan gjøres etter nærmere avtale med avdelingen (ved f.eks. lang reisevei). Dette gjelder både ved intensiv, overvåking og sengepost. Vi håper på forståelse for dette. Vi oppfordrer til å ha god kontakt via telefon. 

Avdelingens telefonnummer:

• Intensiv- og overvåkningsavdelingen tlf.: 72 82 72 10
• Sengepost tlf.: 72 82 75 06 / 72 82 75 07 

Som nyoperert ligger du først på intensivavdelingen i 2. et. Deretter vil du bli flyttet til TOV (tung overvåkning), vanligvis dagen etter operasjonen. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 

På andre eller tredje dag etter inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du flyttes til vår sengepost. 

Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig. 

Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere. 

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Det er ikke uvanlig å oppleve hallusinasjoner og forvirring den første tiden. Dette kan oppleves skremmende både for pasient og pårørende. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere om en tar en dag av gangen. 

Det er vanlig med smerter i operasjonssårene og i brystkassen etter operasjonen. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn. 

For å gi deg best mulig smertebehandling, vil vi bruke et skjema hvor du vurderer smertenivået fra 0 (ingen smerter) til 10 (veldig sterk smerte). 

Den første tiden etter operasjonen er det vanlig å føle seg både tung og kort i pusten, spesielt under trening og aktivitet. De aller fleste har behov for ekstra oksygentilførsel den første tiden. Pusten vil gradvis bedre seg etter hvert som dagene går og du blir mer aktiv. Det er også vanlig å ha litt slim i luftveiene. Fysioterapeut vil kunne hjelpe deg med gode pusteteknikker og øvelser slik at du får løsnet slimet. Det er viktig å hoste opp slim fra lungene, og du vil bli instruert i god hosteteknikk. Hosteputen kan brukes til å støtte brystbeinet slik at hostekraften blir bedre og mer produktiv. Den kan også bidra til at det gjør mindre vondt å hoste. En del får væskeansamling i lungesekken, som kroppen som regel ordner opp med selv.

Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter. I noen tilfeller kan det bli aktuelt med elektrokonvertering. Da får man en kort narkose og et lite strømstøt, noe som kan hjelpe hjertet til å slå regelmessig igjen.

Etter 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på. Vi benytter vanntette bandasjer, så de blir ikke skiftet hvis de fortsatt sitter godt på kroppen.

Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen. 

Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. 

Vanligvis blir man utskrevet til hjemmet 5-7 dager etter operasjonen. Om St Olavs Hospital ikke er ditt lokalsykehus, blir du som regel overflyttet til lokalsykehuset med ambulanse 3-4 dager etter operasjonen.

Reiser du direkte hjem må du besørge hjemreise selv. Du kan søke om refusjon av reiseutgifter etter at reisen er foretatt på www.pasientreiser.no

Kvelden før du utskrives vil du få en utreisesamtale. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise). 

Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har. 

For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom du ønsker å reise på opptrening etter oppholdet her, vil vi hjelpe deg med å planlegge dette og bestille plass. For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for å organisere det.

Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer, noe som er med på å forebygge nye hjertehendelser. 

Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving. Det er svært viktig at du tar medisiner som foreskrevet.

Etter bypassoperasjon

Alle pasienter som er bypassoperert skal ha livslang behandling med Albyl-E (acetylsalisylsyre). Albyl-E beskytter blodårene og forhindrer at de tettes til.

Unntak: Dersom annen beskjed gis av lege, eller det oppstår bivirkninger.

Etter klaffeoperasjon

Pasienter som har fått satt inn mekanisk hjerteklaff skal etter operasjonen bruke den blodfortynnende medisinen Marevan resten av livet. Alle som bruker Marevan må jevnlig gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR brukes til å justere doseringen av Marevan. Vi viser forøvrig til eget informasjonskriv om Marevan.

Hvis du har fått innsatt mekanisk hjerteklaff kan det hende at du hører en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og stenger seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Hos de fleste avtar lyden etter hvert.

Dersom du har fått innsatt kunstig hjerteklaff er du ekstra utsatt for å få infeksjon i hjerteklaffen (endokarditt). Vær oppmerksom på følgende symtomer:

• Langvarig feber
• Nattesvette
• Redusert allmenntilstand
• Uforklart vekttap
• Muskel- og skjelettsmerter
• Slapphet
• Manglende matlyst og kvalme
• Frysninger
• Tungpusthet og hoste

Det er viktig at du er ekstra oppmerksom på følgende:

• Dårlig munn- og tannhygiene gir grobunn for bakterier som kan fremkalle infeksjoner. Tannpuss, tanntråd, fluorbehandling og regelmessige tannlegebesøk er derfor spesielt viktig for å forebygge endokarditt.
• Generelt er det viktig å unngå hudinfeksjoner. Sår bør renses og desinfiseres. Om du får sår som verker, eller som ikke vil gro, bør du ta kontakt med lege.
• Piercing og tatoveringer frarådes på det sterkeste om du har kunstig hjerteklaff. Det kan ikke alltid garanteres at utstyret som brukes er helt rent. I tillegg vil piercing også i ettertid kunne være et fokus for infeksjoner med spredning til blodbanen.
• Du skal ha antibiotika ved enkelte tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved småkirurgi på hud. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i den innsatte hjerteklaffen og forårsake blodforgiftning. På grunn av dette er det viktig at du informerer din behandler om at du har kunstig hjerteklaff i god tid før behandlingen. 
• Helsedirektoratet har utarbeidet en retningslinje vedrørende prosedyrer der det trengs forebygging med antibiotika. Dette kjenner din behandler til.

Pasienter med St. Olavs hospital eller Orkdal sjukehus som lokalsykehus: 

• Bypassopererte/klaffeopererte: Din fastlege har ansvar for kontroll etter hjerteoperasjon. Du må selv bestille time for kontroll 4-6 uker etter operasjon.
• Klaffeoperert: Det blir en kontroll med ultralyd av hjertet ca. tre måneder etter operasjon – dette skjer ved Hjertemedisinsk poliklinikk St. Olavs hospital. Tilhører du Orkdal sykehus vil ultralyd av hjertet bli utført der.
• Ablasjonsbehandling: Kontroll ved Hjertemedisinsk poliklinikk ca. fire uker etter operasjonen. 

Oppfølging ved andre lokalsykehus 

Dersom du bor utenfor Orkdal- eller Trondheimsområdet, er det ditt lokalsykehus som har ansvar for videre oppfølging. 

Klinikk for thoraxkirurgi og Klinikk for hjertemedisin driver hjertekurset sammen. Dette er et tilbud til infarktpasienter, PCI-pasienter og hjerteopererte som har St. Olavs hospital som lokalsykehus. Det er undervisning og gruppediskusjon (én mandag). Vi oppfordrer til å delta, da det er mye nyttig informasjon. Det er mulighet til å ta med en pårørende på undervisningen. Tilhører du et annet lokalsykehus, vil du få informasjon om tilbudet ved ditt sykehus etter overflytting dit.  

Unngå for mye besøk den første tiden hjemme. Hvis du føler du blir fort sliten, er det best med korte besøk, og ikke av så mange samtidig. Mange trenger å prioritere tid til seg selv, trening og avslapping mellom daglige gjøremål i ukene etter operasjonen. 

De første ukene etter operasjonen vil du ha nedsatt reaksjon/konsentrasjonsevne som følge av at du har vært tilkoblet hjerte-lungemaskin, og eventuelt på grunn av sterke smertestillende. Du skal derfor ikke kjøre bil de første seks ukene etter operasjonen. 

Det kan også være andre medisinske grunner til at du ikke kan kjøre bil etter 6 uker.

Hvis du har førerkort C1, C, D1, D og kjøreseddel (er yrkessjåfør), må du vurderes av hjertelege tidligst seks uker etter operasjon før du kan bruke dette. 

Som tidligere nevnt er en hjerteoperasjon en påkjenning både for kropp og psyke. Det er normalt å føle seg nedstemt enkelte stunder i opptreningsfasen. Gleder og sorger kan føles sterkere enn det du er vant med. Humøret kan svinge og du kan være følsom og irritabel de første ukene. 

En hjerteoperasjon med påfølgende sykehusopphold vil naturlig nok føre til at kroppen svekkes. Regelmessig trening er nødvendig for at du skal komme i best mulig form. Hva du orker om et par måneder er avhengig av aktiviteten du starter med nå. Fysisk trening har som mål å få kroppen til å fungere bedre. Det er normalt at det tar tid å komme i form igjen etter en hjerteoperasjon. I begynnelsen vil du erfare at du har gode og dårlige dager. Det er også vanlig å bli fortere trett enn tidligere. De første ukene er det viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Hvor raskt man kommer seg er individuelt og også avhengig av hvilken form du var i før operasjonen. 

Med trening mener vi aktiviteter der du øker pulsen og blir litt andpusten. 

• Ta utgangspunkt i hvor aktiv du har vært på sykehuset.
• Start med spaserturer daglig for å bedre kondisjonen. Vi anbefaler at du er ute og går to ganger per dag.
• Begynn med å gå 10-20 minutter de første dagene etter utskrivelse fra sykehuset. Øk med noen minutter etter hvert som du kjenner at du tåler mer.
• Start med oppvarming, rolig tempo, og øk belastningen og tempoet gradvis under treningen. Ta en pause når du føler deg andpusten.
• Gå gjerne i variert terreng.
• Ergometersykkel er et fint treningsalternativ dersom du plages med smerter i hofte/knær eller om været ute vanskeliggjør spaserturer.
• Gå gjerne i trapper! Dette er fin trim.
• Du skal føle deg vel etter trening, varm, sliten, litt andpusten, men ikke utslitt. 

NB! Øk dine aktiviteter etter hvert som du føler deg i stand til det. Det er viktig å komme tilbake til en normal tilværelse så fort som mulig. 

De fleste vil ha sårsmerter i brystet de første ukene. Større smerter i brystet og uvanlig tungpusthet kan bety at du har nådd grensen for hva du tåler. Da bør du redusere eller avbryte treningen og ta en pause. Kontakt eventuelt lege. 

Ved lokalsykehusene i Trøndelag samt i Møre og Romsdal er det hjertetrimgrupper. Du vil få informasjon om dette på ditt lokalsykehus. 

For de som synes de har for lang reisevei til lokalsykehuset, er det mulig å få henvisning til fysioterapeut på sitt hjemsted. Lege på sykehuset eller din fastlege skriver da ut henvisning. 

Tilhører du St. Olavs hospital (Øya og Orkdal) finnes det tilbud om hjertetrening drevet av fysioterapeuter ved sykehuset. De har treningsgrupper tilpasset din tilstand og funksjonsnivå. Du må være selvhjulpen. Er noe av dette aktuelt for deg, ta kontakt på telefon:
 

• St. Olavs hospital: 72 57 13 10 (kl. 08.00 - 09.00 og 14.00 - 15.00)
• Orkdal sjukehus: 72 82 91 60

Det er sterkt anbefalt at du deltar i en slik gruppe. Mange synes det er lettere å få trent når man trener flere sammen, og til faste tider. For mange oppleves det trygt å starte treningen på sykehuset med fysioterapeuter som har god erfaring med å trene hjertepasienter. 

Etter utskrivelse fra sykehuset kan det fortsatt være en del slimdannelse i lungene og eventuelt væske i lungesekken. Dette gjør at du kanskje føler deg kortpust under trening eller når du er i bevegelse. Dette vil bedre seg etter hvert. For å hjelpe på situasjonen i lungene bør du fortsette med å gjøre puste- og hosteøvelser den første tiden hjemme. 

Det kan være til hjelp å ha høyt hodeleie og sørge for godt utluftet soverom til natten. 

Såret på brystet (og benet for dem som er by-passoperert) er sydd slik at ingen sting skal fjernes. De to stingende nederst på brystet etter drenene skal fjernes 10-12 dager etter operasjonen. Det vil bli gjort på lokalsykehuset, eller du kan få din fastlege til å gjøre det. 

Vent med karbad 2-3 uker etter operasjonen, og med å gå i svømmebasseng/badstue til det er gått 4-6 uker. Unngå soling av operasjonssår den første sommeren. Dette fordi soling kan gi skjemmende arrdannelse. For å beskytte operasjonssår mot solen kan du bruke solkrem med høy faktor eller dekke til sårene. 

Når man kommer hjem kan man skifte på såret etter dusj. Om såret/sårene er tørre trengs det ikke bandasje på dem. Plastiske kirurger anbefaler at man bruker en silikontape over operasjonssår i 2-3 måneder, dette for å få finest mulig arr. 

For de som har operasjonssår på benet er det anbefalt å bruke kompresjonsstrømper i 6 uker etter operasjon. Ha disse på om dagen, og ta de av om natten. Sitt gjerne med benet høyt når du hviler. 

Smertene i såret kan variere, men ofte er det en del smerter i brystkassen og skuldrene i flere uker etter operasjonen. Disse smertene kommer fra selve arret og brystkassen. Mange vil trenge lette smertestillende tabletter (f.eks. paracetamol) spesielt de første ukene etter operasjonen. Det er ofte tilstrekkelig med 2 tabletter Paracet 2-4 ganger i døgnet. Det er viktig å ta smertestillende så lenge man har smerter for å unngå at smerten blir kronisk. Dersom du har operasjonssår på leggen kan du ha smerter i flere uker. Det er vanlig at smertene i leggen er sterkest ved fysisk aktivitet. Opptil et par måneder etter operasjonen er det vanlig med noe hevelse i benet. Det er bra å sitte med benet høyt innimellom. Unngå å sitte med bena i kors. 

En hjerteoperasjon trenger ikke å påvirke evnen til å fungere seksuelt. Den fysiske belastningen ved samleie er liten. Ved orgasme er pulsen og blodtrykket som ved moderat aktivitet slik som ved rask gange eller å gå opp to etasjer i trapp. Smerter i operasjonssår/brystkassen kan imidlertid være et praktisk hinder den første tiden.

Du kjenner selv når lysten og evnen er til stede. Snakk med din partner om tanker og forventninger til å gjennoppta seksuallivet, og finn tidspunkt som passer begge. 

Enkelte medisiner og situasjonen i sin helhet kan hos noen påvirke ereksjon og seksuallyst på en negativ måte. Snakk med legen din dersom dette vedvarer, det finnes råd og medisiner som kan hjelpe.

Et sunt kost hold er med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Generelt bør de fleste av oss begrense inntak av fett og sukker, og øke forbruket av mager og fiberrik kost. Vi anbefaler å se ”Kosthold ved hjertesykdom” laget av LHL.

Et sunt og hjertevennlig kosthold

Alkohol er ikke forbudt, men bør nytes forsiktig den første tiden etter operasjonen. Alkohol kan påvirke effekten av en del medisiner. Vær spesielt oppmerksom på dette dersom du bruker smertestillende, sovetabletter, beroligende medikamenter eller Marevan. 

Dersom noe skulle tilstøte etter hjemkomst som du er usikker på, skal du ta kontakt med egen lege eller legevakt. 

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor. Den generelle anbefalingen er blodtrykk < 140/90 (eldre pasienter) eller < 130/80 (yngre pasienter).

Etter hjerteinfarkt er målet at LDL-kolesterol skal være under 1,4 mmol/L. Selv om kosthold og fysisk aktivitet hjelper, trenger man som regel kolesterolsenkende medisin.

Høyt blodsukker / diabetes er også en viktig risikofaktor. Langtidsblodsukkeret bør være under 53 mmol/ml.

Overvekt assosieres med økt risiko for hjerte-og karsykdommer. I tillegg øker risikoen for andre tilstander som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol med økt vekt. 

Man anbefaler derfor at man ved overvekt forsøker å redusere vekten. Målet er at hver enkelt kommer fram til et kosthold og et aktivitetsnivå som gir varig vektreduksjon. Snakk med din fastlege.

Forskning viser at røyking har en ugunstig effekt på kroppens blodårer. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen, og påskynder åreforkalkningen. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens og beinas blodårer. Du bør stumpe røyken, dersom du ikke allerede har gjort det. Hvis du røyker vil de nye blodårene dine fortere gå tette. Risikoen for at du kan få tilbake din angina er stor om du fortsetter å røyke. 

Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apotek som kan være til hjelp i en røykesluttprosess. Man har ikke nok kunnskap om skadevirkningene til snus og el-sigaretter, men begge deler er sannsynligvis skadelige ved langvarig bruk. Både snus og el-sigarett kan imidlertid være gode hjelpemidler i en kortere periode for å slutte å røyke. Spør gjerne din fastlege om hjelp/oppfølging. Det finnes også ulike røykeavvenningskurs rundt om i kommunene.

Regelmessig trening reduserer risiko for videre utvikling av hjertesykdom. Du kan få bedre kondisjon, lavere blodtrykk, mer gunstig sammensetning av kolesterolet, bedre 
blodsukkerregulering, redusert risiko for blodproppdannelse, redusert risiko for hjerterytmeforstyrrelser, samt bedre blodsirkulasjon til hjerte- og skjelettmuskulatur. Fysisk aktivitet er også viktig dersom du har behov for vektreduksjon.

Dersom du ønsker å klage på noe i forbindelse med og/eller etter sykehusoppholdet, er det vanligst at man henvender seg direkte til den aktuelle avdeling. Hvis dette ikke anses hensiktsmessig, kan man henvende seg til en av sykehusets sosionomer eller til sykehusets jurist. 

Om man vil rette klagen til en instans utenfor sykehuset, kan man kontakte fylkeslegen i Trøndelag. 

Spørsmål om erstatning i slike tilfeller rettes til en av instansene nevnt i forrige punkt. Det tilføyes at det sjelden gis erstatning i slike tilfeller, fordi pasienter oppfordres til ikke å medbringe verdigjenstander. 

I slike tilfeller kan man også forholde seg som nevnt i pkt 2 ovenfor, eller man kan henvende seg til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som avgjør slike saker. Det skal ligge en slik orienteringsbrosjyre om NPE på alle avdelingene.