Antifosfolipid antistoffer og sekundært antifosfolipid syndrom (APS)
Tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer indikerer økt risiko for tromboemboli og for svangerskapskomplikasjoner, som spontanabort, fosterdød, preeklamsi, redusert fostervekst og for tidlig fødsel. Dette gjelder uavhengig av eventuell underliggende revmatisk sykdom og eventuelt etablert antifosfolipid syndrom (APS).
Per i dag undersøker vi på følgende antifosfolipid antistoffer: Lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoff (IgG og IgM) og β2-glykoprotein antistoff (IgG og IgM).
| Høyest risiko for tromboemboli og svangerskapskomplikasjoner sees ved: |
| Tidligere spontanabort eller andre svangerskapskomplikasjoner Tidligere tromboemboli Trippel positive antifosfolipid antistoffer Positiv lupus antikoagulant Antikardiolipin antistoff av IgG type Vedvarende høyt titer av antifosfolipid antistoffer |
Etter en hendelse med blodpropp bør ikke kvinnen bli gravid første halvår, ettersom warfarin som regel anbefales i hvert fall i 3-6 måneder før erstatning med lavmolekylært heparin.
For valg av blodfortynnende behandling, dosering, samt tidspunkt for oppstart og seponering, se tabell under.
Warfarin skal erstattes av lavmolekylært heparin før svangerskap, eller aller senest innen uke 5 i svangerskapet. Ukentlig svangerskapstest anbefales i de tilfellene warfarin kontinueres inntil uke 5. Warfarin skal ikke brukes i første trimester etter uke 5, grunnet dokumentert teratogen effekt. Warfarin har vært benyttet fra andre trimester ved tilfeller av alvorlig APS med gjentatte cerebrale tromboemboliske episoder til tross for behandling med lavmolekylært heparin. Dosen lavmolekylært heparin og tidspunkt for skifte fra warfarin vurderes i samråd med hematolog.
Nyere studier har rapportert at bruk av hydroksyklorokin har redusert risiko for tromboemboli og uønskede svangerskapsutfall hos pasienter med APS.
Behandling av pasienter med positive antifosfolipidantistoffer
aPL positive pasienter uten historie på trombose
| Klinisk problemstilling | Behandling |
| - 1 til 2 spontanaborter | - ASA* 75 mg/dag fra planlagt konsepsjon og frem til fødsel |
| - 3 eller flere spontanaborter - En hendelse med fosterdød i 2. eller 3. trimester - Prematur fødsel før uke 34 som følge av alvorlig preeklampsi eller placentasvikt |
- ASA 75 mg/dag fra planlagt konsepsjon - Lavmolekylært heparin (LMVH) i profylaksedose - Kalsium 1000 mg + Vitamin D 400 IE/dag - Siste tre uker før forventet fødsel seponeres ASA, og man bruker bare LMVH - LMVH kan startes 6-8 timer etter fødsel eller keisersnitt (klinisk vurdering/blødningsstatus) - Behandling 6 uker post partum med LMVH eller Warfarin |
ASA = Albyl-E
aPL positive pasienter med historie på trombose
| Klinisk problemstilling | Behandling |
| - Tidligere venøs/arteriell tromboembolisk hendelse | - ASA 75 mg/dag fra planlagt konsepsjon - LMVH, konferer med hematolog om dosering - Kalsium 1000 mg + Vitamin D 400 IE/dag - Pasienter med APS vurderes for hydroksyklokokin - Siste tre uker før fødsel seponeres ASA, og man bruker bare LMVH - Behandling i 6-12 uker post partum med LMVH eller Warfarin - Warfarinbehandling bør kontinueres etter svangerskap uten tidsbegresning ved etablert APS |
| - APS og samtidig trombocytopeni med trombocytter < 50 000 |
- Høydose Prednisolon 20-60 mg/døgn inntil tilfredsstillende trombocytter og deretter gradvis nedtrapping |