Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon driver med både grunnforskning og anvendt forskning. Det bedrives generelt forskning som har mål om å frembringe ny kunnskap som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten.
Den kliniske forskningen senteret bedriver er pasientorientert, som vil si at pasienter er direkte involvert i undersøkelsen. Innen klinisk forskning undersøker vi biologisk materiale og/eller kognitive prosesser og/eller samhandling mellom mennesker.
Den anvendte forskningen senteret bedriver er klinisk og helsefaglig forskning som bygger på grunnforskning og som resulterer i kunnskap som kan anvendes innen pasientrettet virksomhet. Dette kan være utnyttelse av kunnskap om sykdomsmekanismer og metodikk fra grunnforskning i utviklingen av nye metoder for forebygging, diagnostikk, behandling, omsorg og rehabilitering. Translasjonsforskning kan også forstås som måten senteret jobber med å overføre forskningsbasert kunnskap fra klinisk utprøving til klinisk praksis, samt kunnskapsbasert helseledelse, helseorganisering og helseadministrasjon.
Her er noen av våre forskningsstudier:
Eur-EVIRA
BAROBS - langtidsoppfølging etter fedmekirurgi
BAROBS 2 - langtidsoppfølging etter fedmekirurgi
BAR-MEDS-studien
ADHD
Tidsperiode: 2020-2021
Dette pilotprosjektet kartlegger forekomsten av fedmebehandling for barn og voksne diagnostisert med ADHD og gir innsikt i utfordringsbildet for behandling. Arbeidet bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlag for kompetanseheving hos ansatte for å kunne sikre likeverdig behandling til personer med ADHD og fedme.
Samarbeidspartnere: Regionalt Fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Midt-Norge ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern/NTNU.
Resultat: Helsepersonell hadde varierende kunnskap og erfaring med ADHD, noe som kunne være en utfordring i oppfølging og behandling av overvekt/fedme hos barn og voksne. Her er det behov for mer kunnskap og verktøy tilpasset til ADHD, samt informasjon i form av internundervisning, kurs, workshops etc. Videre må det være en større bevissthet omkring koblingen ADHD og overvekt/fedme. Dette for å lære mer om hvordan ADHD påvirker utviklingen av overvekt/fedme, men også hvordan pasientene kan få tilbud om en mer tilpasset behandling i framtida.
HEL-KOST: retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemming
Hel-Kost 1
Tidsperiode 2019-2021
Hel-Kost 1 er et forprosjektet som kartlegger utfordringsbildet hva gjelder helsefremmende kosthold til personer med utviklingshemning. Arbeidet danner grunnlag for utvikling av kunnskap og verktøy for ansatte som jobber i tjenesten.
Samarbeidspartnere: Stjørdal, Ørland, Meråker og Rissa kommune i samarbeid med brukerorganisasjoner, Unge kokker, Tjukkasgjengen og styringsgruppa for Hel-Kost.
Resultat: Forskningen viser at brukere generelt hadde lite kunnskap om kosthold og ernæring. Kognitive utfordringer knyttet til deres grunnleggende utviklingshemming skapte utfordringer med å ta til seg kunnskap samt omsette kunnskap til praksis.
Det var stort fokus på opplæring av ansatte i lovverket om makt, tvang og selvbestemmelse (helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9) og lite fokus på Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A, som handler om hvordan ansatte i tjenestene skal yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade. Dette synes å gi høy grad av selvbestemmelse og mange brukere med utviklingshemming ender derfor opp med uheldige matvaner og kostholdvalg.
HEL-KOST-studien tyder på at det er viktig å øke kunnskapen om kosthold og ernæring for utviklingshemmede hos ansatte i tjenesten og i relevante utdanninger.
Publikasjoner: Rapport HEL-KOST: Retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemming som bor i egen bolig, 2020. ISBN-nummer: 978-82-999018-6-4.
Hel-Kost 2
Tidsperiode 2021-2022
Hel-Kost 2 bygger videre på resultatene fra Hel-Kost 1.
Målet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan drive systematisk kommunetilpasset kompetansehevende arbeid om tematikken kosthold og ernæring for personer med utviklingshemming.
Samarbeidspartnere: Stjørdal, Ørland og Meråker kommune i samarbeid med brukerorganisasjoner og styringsgruppa for Hel-Kost.
Resultat: Kommunene har økt fokus på kosthold og ernæring i handlingsplan, møter, fagdager og som en del av årshjulet til personalmøter. Det har blitt opprettet ernæringskontakter, matgrupper og refleksjonsgrupper for ernæring. Kommunene har gjennomført kartlegging av kosthold med registrering i skjema tilpasset den enkelte beboers situasjon. De har utviklet egne verktøy som f.eks. kursperm for ansatte som arrangerer kostholdskurs for beboere, individuelle matplaner, ukesmeny for fellesmåltid, maler for handlerutiner og andelsjordbruk i samarbeid med beboere.
Hel-Kost covid
Tidsperiode 2021-2022
Prosjektet gir kunnskap om hvordan brukere har fått påvirket sitt kosthold, ernæring og aktivitet under Covid-19-pandemien. Det skal utvikles (digitale) kompetanseverktøy og arbeidet skal bidra til en mer systematisering av ernæringsarbeidet i tjenesten.
Samarbeidspartnere: Ørland, Meråker, Røros, Namsos og Heim kommune i samarbeid med Unge kokker.
Resultat: Covid-19 har påvirket kosthold, aktivitet og livsglede for personer med utviklingshemming i en viss grad negativt. For å redusere disse negative effektene er det nødvendig at man jobber systematisk med ernæring- og veiledningsarbeid, og lager en beredskapsplan
Publikasjoner: under arbeid
Hjertehelse ved psykisk utviklingshemming: sjeldent, glemt eller oversett?
Tidsperiode 2020-2023
Prosjektet kartlegger metabolsk hjertehelse hos personer med utviklingshemming, fysisk aktivitetsnivå og barrierene for forebygging, utredning og behandling av hjerte-/karlidelser for personer med utviklingshemming.
Samarbeidspartnere: Trondheim, Meråker og Ørland kommune i samarbeid med brukerorganisasjoner, NTNU og NAKU.
Resultat: Pågående
Kostverktøyet (www.kostverktoyet.no)
Klikk her for å komme til kostverktøyet.no
Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog Fosen helse
Tidsperiode 2021-2025
Prosjektet innebærer modellutvikling for klinisk ernæringsfysiolog i kommunale helse- og omsorgstjenester i Indre Fosen, Ørland og Åfjord kommune som tilhører Fosen helse.
Klinisk ernæringsfysiolog skal være en ressurs som bidrar i det systematiske ernæringsarbeidet og med kompetanseheving av ansatte i tjenesten. Arbeidet skal bidra til å implementere klinisk ernæringsfysiolog som en del av ordinær drift i helse- og omsorgstjenestene, samt andre kommunale tjenester med behov for ernæringskompetanse.
Samarbeidspartnere: Fosen helse og USHT Trøndelag sør.
Resultat: Pågående
Publikasjoner:
Vend Risk
Tidsperiode 2010-2018
Målet med studien er å se om intervensjon i en frikslivssentral bidrar til å redusere risiko for utvikling av diabetestype 2 til personer med overvekt eller fedme på lang sikt.
Samarbeidspartnere: Frisklivssentralen Værnesregionen Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal kommune
Resultat:
Publikasjoner:
Vend Risk OPPFRISK
Tidsperiode 2022-2024
Studien vil se på endringer i deltakernes risiko for type 2 diabetes og vekt, BMI og livvidde etter mer enn 10 år siden de ble inkludert i studien Vend Risk.
Samarbeidspartnere: Frisklivssentralen Værnesregionen Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal kommune
Resultat:
Publikasjoner: