St. Olav med fem anbefalinger til regjeringen om plantevernmidler og helse

Regjeringens handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler er under revisjon. I forbindelse med dette arbeidet er Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital bedt om å foreta en kunnskapsoppsummering om yrkesmessig eksponering for plantevernmidler og helse.

colourbox.com

Globalt er bruk av plantevernmidler av stor betydning for å kunne produsere nok mat til verdens økende befolkning. På verdensbasis var forbruket av plantevernmidler i 2018 på omtrent 2.000.000 tonn. Det hadde da gått ned fra 5.600.000 tonn tidligere på 2000-tallet som antakelig var da det ble brukt mest. Det er estimert at det totale forbruket igjen vil stige til 3.500.000 tonn på 2020-tallet. Det brukes mest ugressmidler (ca. 40%), insektmidler (ca. 17 %) og soppmidler (ca. 10%).

Ulempene med bruk av plantevernmidler er at flere kan ha uønskede helsevirkninger både hos brukerne og hos andre mennesker og dyr som på annen måte kommer i kontakt med stoffene gjennom mat/vann/jord eller via eksponering ved bruk. Mange steder brukes også fortsatt svært giftige midler som for lengst er utfaset i Norge og Europa.

–Det er fortsatt for lite kunnskap rundt plantevernmidler og hvordan disse påvirker helsen vår på kort og lang sikt. Særlig gjelder dette eksponering ved bruk av plantevernmidler. Derfor er dette arbeidet svært viktig. Det har vært et spennende arbeid som har resultert i et kunnskapsnotat om yrkesmessig eksponering for plantevernmidler og helse. Vi har også identifisert områder som vi mener er aktuelle å sette målsetninger og tiltak for i ny handlingsplan, sier Anna Nordhammer, som er yrkeshygiener ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital. 

Med utgangspunkt i kunnskapsoppdatering av fagfeltet plantevernmiddelbruk og helse, samt en beskrivelse av situasjonen i Norge, har Nasjonalt fagkompetansesenter og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital lagt frem fem aktuelle tiltak som de mener regjeringen må ha med inn i den nye handlingsplanen.

–Notatet inneholder fem forslag til tiltak i ny handlingsplan, og i tillegg legger vi ved en grundig gjennomgang av kunnskapsstatus når det gjelder påvirkning fra plantevernmidler i ulike situasjoner og mulige helsevirkninger, forteller Bjørn Hilt. Hilt er overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital og professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Fem tiltak er foreslått inn i en handlingsplan
2021 – 2025

1) Styrkning av forskning og fagmiljø

Det viktig med forskningsprogram som kan bidra til ny og relevant kunnskap om sammenhengen mellom humanhelse og bruk av plantevernmidler. Kunnskapsoppsummeringen avdekket flere kompetansehull, blant annet hvordan ulike aktive stoffer som benyttes i plantevernmidler virker inn på humanhelse, og mer nøyaktig kunnskap om eksponeringsnivå og risiko for helseskade.  

2) Bedre opplæring og økt kompetanse i sikker bruk av plantevernmidler

Kunnskapsoppsummeringen inkluderte en grundig dialog med landbruksnæringen og andre som benytter plantevernmidler. I kunnskapsnotatet blir det foreslått at all opplæring i størst mulig grad må tilpasses konkrete situasjoner og oppleves som relevante for den enkelte bruker. Videre er det viktig at de som skal veilede brukerne får tilstrekkelig opplæring. Det anbefales en mer grundig vurdering av om dagens system for opplæring av brukerne og alle som skal veilede brukerne (forhandlere, funksjonstestere og rådgivere) er tilstrekkelig og spesifikk nok. For å sikre god rådgivning og oppfølging av den enkelte bruker, forslår man i notatet bruk av kompetent bedriftshelsetjeneste som kan hjelpe til med risikovurderinger og gi kompetente råd om alle forhold knyttet til arbeidsmiljøet. 

3) Undersøke brukernes forståelse av informasjon som gis på etiketter og på autorisasjonskurs

På etikettene til ulike plantevernmidler og på autorisasjonskurs gis svært mye viktig informasjon til brukerne. Det kan være krevende å gi informasjon på en slik måte at den blir spesifikk og relevant nok for den enkelte bruker. Klart og tydelig språk uten vanskelige fagbegreper er viktig. Vi anbefaler at det gjennomføres en undersøkelse for å studere i hvilken grad brukere forstår og klarer å praktisere etter de anbefalinger som gis på etiketten og på kurs. 

4) Tekniske løsninger

Forbedring og utvikling av nye tekniske løsninger for sprøyting av plantevernmidler, inklusive løsninger for tilmåling, blanding og rengjøring, må skje kontinuerlig og systematisk. Kunnskapsoppsummeringen avdekket at dette kan være effektive tiltak for å redusere eksponering. For sprøyting gjelder dette særlig for tåkesprøyting, alt utstyr som innebærer bruk av åpent kjøretøy og «bærbart» utstyr som ryggsprøyter. 

5. Registrering av bruk ved elektronisk sprøytejournal, og muligheter for kobling mot nasjonale helseregistre

Det stiller i dagens regelverk krav til sprøytejournal, men ikke at denne skal være elektronisk, selv om dette også ble nevnt i handlingsplanen for 2016-2020. En elektronisk sprøytejournal kan være første steg mot å kunne koble opplysninger om faktisk bruk av plantevernmidler i Norge, til opplysninger om sykdom, død og andre helseutfall.  Det anbefales at arbeidet med å muliggjøre at all journalføring av plantevernmiddelbruk blir samlet elektronisk, videreføres.