Snart får du sykehuset inn i stua

Ny innovasjon kan gjøre deg i stand til å få legevisitt via pc-en. Helsevesenet møter store utfordringer i årene fremover. Les hvordan innovasjon skal gjøre det mulig å levere et like godt tilbud også i fremtiden.

​-Den teknologiske utviklingen åpner opp nye mulighetsrom for helsesektoren. Dette er løsninger som vil utfordre dagens organisering og måten helsetjenester ytes på, sier fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital.

Heimstad fortsetter:

- Ett av disse områdene er medisinsk avstandsoppfølging, som muliggjør at personer får dekket sine tjenestebehov helt eller delvis uten å være i fysisk kontakt med helsepersonell. Medisinsk avstandsoppfølging gir mulighet for en mer fleksibel og tilpasset helsetjeneste, med bedre mulighet for mennesker til selv å mestre eget liv og helse, samt en bedre ressursbruk i tjenestene.
Medisinsk avstandsoppfølging er et område som i fremtiden kommer til å få økt oppmerksomhet, særlig gjennom kommende Helse- og sykehusplan. Dette ble også nevnt i den årlige sykehustalen fra Bent Høie. Med dette som bakgrunn sees det som nødvendig at det tas i bruk kunnskap om tjenesteinnovasjon og digital teknologi til nytte for disse store målgruppene.

Bilde av en mann som sitter med en PC på fanget og ser.

Medisinsk avstandsoppfølging muliggjør at personer får dekket sine tjenestebehov helt eller delvis uten å være i fysisk kontakt med helsepersonell. (Foto: colourbox.com)

Vi må bygge bærekraftig

Dagens helsetjeneste er ikke bærekraftig for å møte fremtidens utfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at 5% av pasientene i norske sykehus står for 50% av ressursbruken. Innen psykisk helsevern står 10% av pasientene for 70% av den samlede ressursbruken.

Folkehelseinstituttet har også vist at ikke-smittsomme sykdommer utgjør 87% hovedvekten av sykdomsbyrden i Norge og langvarige sykdomsforløp står dermed for store kostnader for det norske helsevesenet og for samfunnet forøvrig. En grundig analyse i USA konkluderte med at pasienter med langvarige smerter koster samfunnet minst 4,3 prosent av brutto nasjonalprodukt årlig. Overført til norske forhold tilsvarer dette minst 125 milliarder kroner årlig.  Tilsvarende tall finner vi i hele den industrialiserte verden.

-Mange av disse pasientene har flere sykehusbesøk og liggedøgn der det potensielt ligger store muligheter, både når det gjelder økonomiske besparelser og bedre kvalitet i helsetjenestene dersom pasienter i større grad kan følges opp på en alternativ måte. For eksempel kan personer med framskreden KOLS ofte være innlagt opptil fire ganger årlig, med varighet på inntil syv dager hver gang. Personer med slike langvarige og komplekse behov er blant de største forbrukerne av helsetjenester. De har behov for bedre samordnet - og ikke minst mer proaktive- tjenester som involverer pasienten og gjør dem til en sentral aktør i egen omsorg, sier Heimstad.