20 år med Sinnemestring Brøsetmodellen

– Dette er en stor dag for oss. På St. Olavs hospital er vi opptatt av å utføre fremragende behandling. Sinnemestring Brøsetmodellen er nettopp det. Den motoren og innovasjonskraften som ligger i dette fagmiljøet er enorm. Vi feier i dag 20 år, men vi slapper ikke av av den grunn.

Marie og Joachim deler siner erfaringer med Sinnemestringsbehandling Brøsetmodellen. Foto: Trine Nordgård Stensaas

​Det er en stolt forskningsleder ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettsspsykiarti, Brøset, Antje Gross-Benberg, som står oppe på scenen og ønsker forsamlingen velkommen til Stjørdal, til 20 årsbursdag og jubileumskonferanse for Sinnemestring Brøsetmodellen.

– De to neste dagene skal vi gi dere et innblikk i hvilke erfaringer vi har gjort oss med behandling av mennesker med sinne og vold i nære relasjoner disse 20 årene, og hvilken effekt det har gitt. Vi har et spennende program som jeg tror og håper at dere liker, avslutter Gross-Benberg.

Jeg sitter på første rad i salen og kjenner at jeg grugleder meg til det videre programmet. Sinne og vold i nære relasjoner er så fjernt fra min egen oppvekst, og jeg tar meg i å fundere på hva som egentlig ligger i dette. Og svar skal jeg få utover dagen.

Hva er vold?

Mange lever med vold og overgrep i familien, fra kjæresten eller fra andre. Men det er ikke alltid de tenker på dette som vold. Vold trenger ikke være fysisk vold, den kan være psykisk, materiell, seksuell eller latent. Og noen ganger går det så langt som drap.

Det blir i gjennomsnitt begått åtte partnerdrap hvert år her til lands, ca. 90% av disse blir begått av menn. Flertallet av gjerningspersonene og ofrene er etnisk norske.

På verdensbasis blir 10-35% av kvinnene utsatt for vold fra partner, så dette er et stort globalt problem. De sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvensene er omfattende.

– Vi er blitt mye flinkere til å avdekke vold gjennom helsestasjoner, barnevern og andre instanser. Da er det viktig at vi kan sette inn hjelpetiltak som kan stoppe/forebygge volden også. Desto mer åpenhet om at dette er vanskelig så kan vi også komme fortere inn med behandling og hjelp, og dermed unngå at familien er skadelidende i stor grad. Sinnemestring, Brøsetmodellen er et offentlig lavterskeltilbud som skal gjøre det lettere for folk å få hjelp, sier Anne Meisingset, som er psykiatrisk sykepleier ved Sinnemestringspoliklinikken på Brøset, og har jobbet med Sinnemestring Brøsetmodellen i flere år.

Brøsetmodellen: behandling og utdanning

I 1998 ble Brøsetmodellen tatt i bruk som behandlingsmodell for pasienter med sinne og voldsproblematikk i nære relasjoner. Det ble også startet et utdanningsløp hvor de som fikk utdannelsen forpliktet seg til å starte med behandling. Stig Jarwson er en av behandlerne som var med å starte opp utdanningen og implementeringen av Børsetmodellen.

Illustrasjon av sinnemestringssirkelen.

Sinnesirkelen blir brukt i behandlingen. Foto: Trine Nordgård Stensaas

– Det var et manglende tilbud som vi følte veldig på den gangen. Vi utviklet Brøsetmodellen og i dag har vi innført denne modellen nasjonalt. Det betyr at den behandlingen vi gjør hos oss, gjøres også andre steder i landet, forteller Jarwson.

Kurset består av 30 timer gruppeterapi, og handler om bevissthet omkring, og ansvarliggjøring av, egen sinneatferd.

– Vi jobber med tanker, følelser og helt konkrete utfordringer som mennene og kvinnene møter i sin egen hverdag. For disse menneskene er vold en automatisk måte å få utløp for sinne på, og det er det vi prøver å endre. I tillegg arbeider vi med å endre menns holdninger til kvinner. At de utvikler forståelse for kjønnenes likeverd er grunnleggende for at de skal lykkes, legger Meisingset til.

Mange mennesker har fått hjelp til å få bedre kontroll på sinnet sitt og voldsproblematikken sin i løpet av de 20 årene sinnemestringsprogrammet har vært et behandlingstilbud. Men også behandlere har fått hjelp.

– Vi utdanner kull nummer 22 nå. 475 terapeuter er utdannet i kognitiv terapi og sinnemestring Brøsetmodellen. Når de går dette utdanningsløpet får de økt behandlings- og handlingskompetanse, samt grunnkompetanse om sinne og vold. Sinnemestring Brøset Modellen brukes mye på familievernkontorene, barnevernet, helsevesen og kriminalomsorgen, forteller Meisingset.

«Jeg er en brølemamma»

To av de som har fått testet ut Brøsetmodellen på sinnet sitt er Marie og Joachim. I en sofa som er plassert på scenen på Scandic Hell, deler de åpent sine erfaringer med resten av oss i salen. Det er sterkt å høre på, og det går plutselig opp for meg at sinne og vold er mer enn det som utløper seg fysisk. Og at de som har denne problematikken ser helt vanlige ut. Det kan være hvem som helst.

– Det er det mange tror, at vold kun er fysisk. Det er helt feil. Vold kan også være psykisk, digital, latent, materiell, seksuell for å nevne noen. Felles for de er at de kan skremme, krenke eller skade en annen person, og få han eller henne til å endre atferd i frykt for å få straff, forteller Marie.

Hun ser utover salen. Hun ser snill ut. Kanskje med litt mindre selvtillit enn meg selv, tenker jeg. Jeg får rett. Marie forteller om familien sin. To små gutter og en fraskilt ektemann. Om en ADHD-diagnose som ikke var blitt oppdaget.

– Jeg er en brølemamma, og det er jeg smertelig klar over. Jeg er ikke noe trivelig når jeg er i det humøret. Jeg er nesten litt farlig. Jeg skjønner ikke alltid hvorfor jeg er sint, men jeg har blitt mye flinkere til å sette ord på hvilke følelser som trigger sinnet mitt. Redd, irritert, krenka, deprimert, såret. Bevisstgjøring hjelper, forteller hun. 

Marie skjønte at hun virkelig trengte hjelp den dagen hun hang over sønnen og brølte. Han ville bare ha litt hjelp til leksene, men greide ikke å skjønne hva Marie forklarte. Han har også ADHD og sliter med å konsentrere seg.

– Hadde du bare hørt etter på det jeg sa, hadde du sluppet at jeg ble så sint på deg, sa jeg til han etter utbruddet. Tenk å si noe slikt til ungen sin. Jeg trengte hjelp!

Marie skryter Sinnemestringen ved Brøset opp i skyene. Hun har fått en mye bedre hverdag etter å ha gått igjennom behandlingsprogrammet der. Nå er det to år siden hun var ferdig, og livet smiler.

– Jeg har fortsatt noen utbrudd, men de er ikke så kraftige som før behandlingen. Jeg har lært meg noen knep for å mestre sinnet som bygger seg opp, så stort sett blir det ingen utblåsning, avslutter hun stolt.

Jeg ser at hun har vokst i løpet av tiden på scenen. Hun er blitt rettere i ryggen og ser mindre i gulvet enn hun gjorde i starten. Så utrolig bra, tenker jeg. Å utlevere seg på den måten er tøft gjort, men så viktig. Jeg klapper høyt.
Joachim har nesten ikke kommet til orde etter at Marie begynte og ble varm i trøya. Han er beskjeden. Ikke like komfortabel med å snakke om problemene sine som Marie. Joachim er fortsatt under behandling. Kanskje det er noe av grunnen.

Stig Jarwson og Anne Meisingset sitter sammen med de i sofaen og stiller de spørsmål.

– Joachim, når var det du skjønte at du trengte hjelp, spør Meisingset.

– Jeg har egentlig visst det lenge. Jeg har prøvd å fikse det selv, prøvd ut mindful-veien. Det hjalp ikke. Raserianfallene har gått utover de hjemme, mine nærmeste. Det har ført til at de ikke stoler på meg lenger. Nå må jeg bare få hjelp.

Joachim forteller om en barndom full av stress og mangel på klare leveregler. Om følelsen av ikke å være god nok, flink nok, respektert for den man er og ikke å bli sett. Den har gått så hardt inn på han at han er livredd for å få barn.

– Nei, barn er ikke noe tema foreløpig. Det stresser meg å tenke på det. Jeg blir redd. Jeg kjenner at jeg er på rett vei med denne behandlingen, men jeg har et stykke igjen før jeg følger meg trygg på at jeg kan mestre følelsene mine. Endringsprosessen er tung. Jeg kjenner på mestring, men så kommer de mørke tankene igjen. Jeg blir så lei av å holde meg selv i tøylene hele tiden. Men det går bedre og bedre. Jeg kan ta meg i å tenke «Yes, to uker siden jeg var sint», men så kommer det igjen. Men jeg har ikke noe valg. Fiks det, eller forlat hun hjemme. Det er det jeg står ovenfor, sier han.

Det er stille i salen. Så stille at man kan høre en knappenål falle. Folk er beveget. Jeg er beveget. Det er tøft å høre på. Tenk å være så redd for sitt eget sinne at man ikke tør å sette egne barn til verden?

– Så hvordan har det vært for deg å komme på Brøset å møte sinnemestringsgruppa og være en del av den, spør Jarwson.

– Det var skummelt i starten. Jeg fikk høre at jeg var voldelig. Det var tøft. I mitt hode er det å være voldelig å utøve fysisk vold, men jeg innså fort at det er mer enn det. Bevisstgjøringen var brutal, forklarer Joachim.

Både Joachim og Marie ser lyst på fremtiden og priser seg lykkelig for at de har fått sjansen til å få behandling av sinnemestringsgjengen på Brøset. De avslutter med å gi noen gode råd til andre som kjenner at de har mye sinne inni seg:

– Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er ikke noe skamfullt over det.

Hør Joachims historie i St. Olav sin podkast Diagnose.

Blir du for sint? Her er tegnene på at du har et sinneproblem.