Vil styrke brukernes stemme

KoRus har siden 2017 undersøkt hva brukerne av kommunale rustjenester faktisk synes om hjelpen de mottar. Til neste måling er målet å doble antall respondenter, samt å få med flere kommuner med på denne unike muligheten til å gi brukerne en stemme.

Nettverkssamling, brukertilfredshetsundersøkelse, rus, kommunale tjenester, Anita Veivåg og Grete Høvik Ulvang

Avdelingsleder innen psykisk helse og rus i Levanger kommune, Anita Veivåg, anbefaler deltakelse i brukertilfredshetsundersøkelsen til ruskonsulent Grete Høvik Ulvang fra Sør-Varanger kommune. Foto: Trond Ola Tilseth

Anita Veivåg, avdelingsleder innen psykisk helse og rus i Levanger kommune, har i mange år jobbet tett på rusavhengige. Hun mener det er viktig at brukerne av de kommunale rustjenestene får en mulighet til å gi en tilbakemelding hjelpen de tilbys.

- Da denne undersøkelsen kom, tok vi som jobber i feltet imot den med åpne armer. Levanger kommune har i liten grad tatt høyde for at det nasjonalt er vedtatt en opptrapping på rusfeltet. I stedet for å ruste opp er det blitt fjernet stillinger innen rus. Brukertilfredshetsundersøkelsen er en mulighet til å vise Rådmannen og andre som bestemmer over de ikke øremerkede midlene at vi trenger en større økonomisk satsning. Det er mange som har rusutfordringer i vår kommune, sier Veivåg.

Hun anbefaler flere kommuner å bli med i neste måling som finner sted i 2019.


Ønsker flere deltakere

28. november ble det arrangert en nettverkssamling på Gardermoen der kommuner som deltok i forrige undersøkelse ble invitert til å fortelle om sine erfaringer. I forrige runde deltok 491 personer i undersøkelsen, og dette er et tall man ønsker å doble i neste runde. Samtidig ønsker KoRus flere deltagende kommuner. Dette for å øke kvaliteten på brukertilfredshetsundersøkelsen slik at den kan fungere som et solid styringsverktøy for kommunene.
Noen av tilbakemeldingene som KoRus tar med seg videre fra nettverkssamlingen er at spørreskjemaet bør reduseres i omfang hvis man ønsker å rekruttere flere respondenter, samt at kommunene ønsker et større tidsvindu for å gjennomføre undersøkelsen.
- Dette er innspill vi absolutt vil ta hensyn til i neste runde, sier konstituert leder ved seksjon Forskning og Utvikling i KoRus Midt, Kristin Tømmervik.

Ruskonsulent Grete Høvik Ulvang fra Sør-Varanger kommune deltok også på seminaret. Hun opplyser at hennes egen kommune ikke ble med på forrige måling.
- Også i vår kommune er det nedskjæringer i rusarbeidet. Jeg ønsker sterkt at Sør-Varanger deltar i undersøkelsen i 2019, sier ruskonsulenten.

KoRus ønsker med undersøkelsen å finne ut om brukerne av kommunale rustjenester får den hjelpen de trenger, og om er tilfredse med tjenestene de mottar. Oppdraget utføres på vegne av Helsedirektoratet. Første undersøkelse ble gjennomført i 2017 i 20 kommuner, og viste blant annet at 54 prosent av brukerne var tilfreds med tjenestene de mottar. 51 prosent opplevde å få hjelp når de hadde behov for det.

Bidrag til evaluering av opptrappingsplan

I tråd med målsettinger i opptrappingsplanen for rusfeltet kan undersøkelsen bidra til å fremme brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Den kan også bidra til å sikre et helhetlig, tilgjengelig og variert tjenesteapparat. For å nyansere statistikken gjennomfører KoRus Midt samtidig intervjuer med et utvalg brukere.
Tilsvarende undersøkelser vil nå gjennomføres i 2019 og 2021 som et bidrag til å se om opptrappingsplanen på rusfeltet gir ønsket effekt. Kommuner som deltar får en egen kommunal rapport forutsatt at minst ti brukere deltar. Brukernes vurderinger kan også ses i sammenheng med brukerplankartleggingen og fagpersonenes vurdering av russituasjonen i kommunen.
Det kan være mange muligheter i en undersøkelse som dette. Eksempelvis kan man se nærmere på brukere som har omsorg for barn, brukere som har individuell plan eller brukere som har ansvarsgruppe. Videre kan man undersøke andre områder knyttet til samarbeidet med det kommunale tjenesteapparatet, og hvordan brukerne selv beskriver at de har det.

Rapportene fra den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen ligger på helsedirektoratets hjemmesider.