Vil kartlegge fellesskap og fellesskapsfølelser i rusbehandling

Forskning viser at fellesskapsfølelse er viktig for at ruspasienter skal oppleve bedring. Men verktøyene for å kartlegge pasientenes sosiale situasjon og nettverk har manglet. Dette har forskere, med Nina Bahl ved KoRus Midt i spissen, forsøkt å gjøre noe med.

 

Pakkeforløpene for rus og psykisk helse krever en kartlegging og utredning av pasienters behov, utfordringer og ressurser. Ifølge retningslinjene for pakkeforløp for TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er sosial situasjon et av områdene som skal kartlegges.  Likevel finnes det  ikke verktøy for en systematisk kartlegging av pasienters sosiale situasjon og sosiale nettverk.

i Nordic Studies on  Alcohol and Drugs foreslår Nina Bahl ved KoRus Midt et verktøy for å utrede og kartlegge pasienters sosiale situasjon. Medforfatterne av artikkelen er Anne Signe Landheim, Hilde Eileen Nafstad, Rolv Mikkel Blakar og Morten Brodahl.

Viktig for helsa

​Forfatterne kommer også med konkrete forslag  til hvordan behandlere kan fremme pasienters opplevelse av fellesskap gjennom hele det kliniske pakkeforløpet for behandling av rusproblematikk.

-  Forskning viser at følelsen av fellesskap og tilhørighet er viktig for helsa vår gjennom hele livet. Flere studier viser dessuten at fellesskapsfølelsen er viktig for bedring i rusbehandling. Bedringsprosesser fra rusproblematikk er svært krevende prosesser som kan vare livet ut, og da er de sosiale ressursene viktige, sier Nina Bahl.

Verktøyet og tilnærmingene som foreslås er utviklet på grunnlag av funnene fra en  medforskningsstudie som går i dybden på betydningen av fellesskap og bedringsprosesser hos personer med rusproblematikk. Studien er en del av den landsomfattende Brukertilfredshetsevalueringen, som KoRus Midt gjennomfører på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Fellesskap på godt og vondt

Funnene fra denne studien antyder at flere ulike typer fellesskap, i og utenfor behandling, kan påvirke individuelle bedringsprosesser fra rusproblematikk i både positiv og negativ forstand.

-  I arbeidet vår er vi derfor opptatt av en utvidet forståelse av fellesskapsfølelse som både inkluderer alle de fellesskap folk er en del av, men også de ulike opplevelsene folk kan ha av å være en del av disse fellesskapene. Det er også viktig å kartlegge den typen fellesskap som kan ha negativ betydning for bedringsprosessen, for eksempel rusrelaterte fellesskap. Noen pasienter trenger hjelp til å moderere  deltakelse i og tilknytningen til denne typen fellesskap for å få bedre effekt av behandlingen, mens andre trenger hjelp til å etablere nye bedringsfasiliterende fellesskapsrelasjoner, sier forskningsrådgiveren.

Bahl mener at verktøyet og tilnærmingene som foreslås kan øke sannsynligheten for å oppnå flere av pakkeforløpenes hovedmål.


Kartlegging gjennom pakkeforløpet

- Ved å kartlegge, utrede og fremme pasientenes fellesskap og opplevelser av fellesskap gjennom pakkeforløp, kan en øke sannsynligheten for å oppnå brukerinvolvering i behandling og bedring, involvering av pårørende, bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner, samt brukertilfredshet. Dette kan igjen bidra til langvarige bedringsprosesser og positive ressurser for personer med rusproblematikk, fastslår Nina Bahl.

Forfatterne av artikkelen foreslår at verktøyet brukes gjennom hele pakkeforløpet.

-  Kartleggingen starter i spesialisthelsetjenesten, og anvendes videre i ansvarsgruppe og utviklingen av en individuell plan som skal implementeres og følges opp av kommunale tjenester. Slik kan man jobbe systematisk med opplevelser av fellesskap fra behandlingen starter til pasienten er ute i samfunnet igjen, sier Bahl.