Unge voksne faller raskere tilbake til rusen

En av fire pasienter i rusbehandling er i alderen 18-25 år. De har en mer alvorlig risikoprofil enn sine eldre medpasienter. 

ungdommer rundt et bord utendørs

Illustrasjonsfoto: Unsplash

Forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson ved FoU- seksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital har publisert en rekke artikler knyttet til en oppfølgingsstudie av pasienter som mottar døgnbehandling for rusavhengighet.

En av disse, publisert i European Addiction Research, fokuserer på pasientkategorien unge voksne (personer i alderen 18-25 år)

Les artikkelen her: 

Forskerne så på forskjellene mellom yngre og eldre pasienter som mottok døgnbehandling for rusavhengighet. I kategorien yngre pasienter var personer i alderen 18-25 år. 

Vi så spesifikt på psykologiske faktorer, rusmiddelbruk og behandlingsutfall.  Resultatene viser at unge voksne har en mer alvorlig risikoprofil og at de oftere begynner å ruse seg igjen kort tid etter oppholdet. Unge voksne med ADHD og blandingsmisbruk er spesielt utsatt for tilbakefall, sier Wessel Andersson.

Forskere har definert perioden fra 18-25 år som en distinkt fase livet. En fase mellom ungdomsår og ung voksen alder («grown up, but not enough»). På engelsk bruker man gjerne begrepet «Emerging adults» for å referere til personer i denne aldersgruppen. Det er flere forhold som kjennetegner denne perioden. Blant disse er utforsking av identitet og mangel på stabilitet. Dette er også den mest selvfokuserte alderen i livet. Videre er det en fase der forbruket av alkohol og illegale rusmidler er forholdsvis høyt. Unge voksne representerer ca. 25 prosent av alle pasienter som henvises i døgnbehandling for rusavhengighet.

Tidlig debut


- Når noen har behov for å legges inn indikerer dette at rusproblemene er alvorlige. Studier viser at mange av disse pasientene begynte å bruke rusmidler i 10-14 års-alderen. Tidlig rusmiddeldebut er forbundet med vanskelige familie og oppvekstsvilkår, skolerelaterte problemer og psykiske vansker. På grunn av den sammensatte problematikken er det grunn til å tro at unge voksne i rusbehandling representer en spesielt utfordrende pasientgruppe, med økt risiko for behandlingsavbrudd og tilbakefall til rusbruk, sammenlignet med andre voksne pasienter, utdyper forskningsrådgiveren.
 

Hovedfunn i artikkelen:

  • Unge voksne hadde som forventet en lavere gjennomsnittlig debutalder (14 år), enn andre voksne (15år). De var også mindre motivert for å endre på rusrelatert atferd, sammenlignet med andre pasienter.
  • I gruppen unge voksne var andelen kvinner høyere (34.%) enn i gruppen andre voksne (23.%). Det er kjent at betydelig færre kvinner enn menn henvises til rusbehandling, og at kvinner er yngre enn menn når de henvises. Dette forklares med kjønnsforskjeller med hensyn blant annet til rusbruksmønster og biologiske faktorer. Studier har blant annet vist at kvinner er mer sensitive til ulike fysiologiske responser til alkohol eller cannabis.
  • Over halvparten av de unge voksne (57%) hadde ikke fullført videregående skole, mot 29% i gruppen andre voksne pasienter. Det er sannsynlig at dårlige skoleprestasjoner hos de yngste pasitene er forbundet med den tidlige rusmiddeldebuten, og andre bakgrunnsfaktorer som avvikende atferd, psykososiale faktorer og intellektuelle svekkelser.
  • Diagnosen ADHD forekom betydelig oftere blant unge voksne (24%), enn blant de voksne pasientene (11%). Dette kan forklares med at symptomer på ADHD avtar med økende alder, og/eller at det er en under-diagnostisering av ADHD blant voksne.
  • Unge voksne hadde et annet rusbruksmønster enn de voksne pasientene: de brukte oftere illegale rusmidler og flere var blandingsmisbrukere. En måte å forstå dette på er at med tidlig debut blir man også tidlig sosialisert inn i miljø er det eksperimenteres med illegale stoffer og kombinasjoner av ulike rusmidler. Behandlingsavbrudd eller tilbakefall mer vanlig hos unge voksne.
 

 Fulgte pasienter i fire år

 
I perioden 2014-2018 gjennomførte FoU- seksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital og Klinikk for rus- og avhengighetsbehandling Helse Møre og Romsdal en oppfølgingsstudie av pasienter som mottar døgnbehandling for rusavhengighet.

Et overordnet mål var å undersøke om behandlingen bidrar til redusert rusbruk og bedre livskvalitet. Vi ønsket også mer kunnskap om ulike faktorers betydning for behandlingsutfallet. Resultatene fra undersøkelsen kan benyttes i arbeidet med å forbedre behandlingstilbudet for rusavhengige. Noen av resultatene fra undersøkelsen blir formidlet gjennom forskningsartikler i internasjonale tidsskrift.


Kontakt

Helle Wessel Andersson
Helle Wessel Andersson
Forskningsrådgiver
Telefon: 934 20 083
E-post: helle.wessel.andersson@stolav.no