HelsaMi

Tredje utgave av Forskningsposten

Velkommen til tredje utgave av Forskningsposten. Her finner du nyheter om midtnorsk forskning på rusfeltet.

logo forskningsposten ny.png

Velkommen til tredje utgave av Forskningsposten!
 
Målgruppen er ansatte ved TSB-klinikkene i Midt-Norge, brukerrepresentanter og andre interesserte. Målet er å spre informasjon om pasientnær forskning slik at ny kunnskap tas i bruk. Vi ønsker også å stimulere til nye forskningsideer og inspirere til økt forskningssamarbeid i regionen vår.
 
Trykk på denne lenken om du ønsker å motta Forskningsposten fremover
 

God lesning!

 
Med hilsen FoU-seksjonen, Klinikk for rus – og avhengighetsmedisin, St. Olavs Hospital​

Første TSB-disputas i Møre og Romsdal

merethe wenaas disputas.jpg

Fredag 4. november 2022 disputerte Merethe Wenaas ved avd. TSB i HMR for phd-graden ved NTNU. Gratulerer til den nyslåtte doktor! Avhandlingen til Merethe Wenaas (til høyre) er en kvalitativ studie om brukermedvirkning innen rustjenester. Studiens formål er å få økt kunnskap om hvordan mennesker med ruslidelser opplever å få medvirke i helse- og sosialtjenester de har behov for. På bildet står doktoranden sammen med opponentene professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet og professor Anette Skårner ved Göteborg universitet. Merethe Wenaas har samlet et imponerende stort og rikt kvalitativt materiale som opponentene oppfordret henne til å publisere videre på. I tillegg til veiledning fra Institutt for sosialt arbeid ved
NTNU (Kiik/Juberg), har det også vært et tett samarbeid med FoU-seksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs: Helle Wessel Andersson har bidratt som bi-veileder og Nina Bahl som medforfatter.

Vi imøteser mer samarbeid på tvers av TSB-enhetene i regionen! 


KVINNER I RUSBEHANDLING:

Plages mer av selvmordstanker enn menn

illustrasjon hellesak.jpg

Over halvparten av kvinnelige pasienter i døgnbehandling for rusproblematikk har hatt tanker om å ta sitt eget liv. Det kommer frem i en artikkel skrevet av midtnorske forskere. ​


Å ha felles barn med en med rusmiddelproblemer

illustrasjon felles barn rusavh.jpg
Hva skal pårørende gjøre hvis familievernkontoret mener barna skal ha samvær med en mor eller far som ruser seg, mens barnevernet sier det motsatte?

Derfor bør rustjenestene kartlegge fellesskapsfølelser

fellesskapillustrasjon.jpg
Forsker Nina Kavita Heggen Bahl mener behandlere bør kartlegge hvilke følelser personer med rusproblematikk  har til de ulike fellesskapene de tilhører. Denne kunnskapen kan brukes for å styrke bedringsprosessen.​ 

Rustrender i Trondheim våren 2022

føre var ill vår 2022.jpg
Nedgang for alkohol og økning for amfetamin og heroin. Disse er blant funnene i vårens Føre Var-rapport for Trondheim. Dette er rapport nummer åtte fra KORUS Midt ved St. Olavs hospital siden 2018. ​


Blodprøver som avdekker høyt alkoholforbruk
​kan gi bedre behandling

blodprøveill.png
Noen pasienter vil ikke oppgi, eller de vet ikke hvor mye alkohol de drikker. – Da kan blodprøver være til hjelp for å sikre at pasientene får riktig behandling, sier forsker Trine Finanger ved St. Olavs hospital.


Når er behandling av rusavhengighet vellykket?

tyrilili ill.jpg

Om man bruker rusmidler etter endt døgnbehandling eller ikke, er kanskje ikke det viktigste kriteriet. Hva man definerer som et godt liv, varierer fra person til person, understreker forskere fra Tyrili FoU.


Hvorfor ble det færre overdoser i Trondheim?

overdosearb i trondheim ill.jpg

Antallet overdosedødsfall økte i Norge i det første pandemiåret. Men i Trondheim gikk antallet dødelige overdoser ned. Helsedirektoratet ville finne ut hvorfor og ba KORUS Midt lage en erfaringsrapport, som i vår ble presentert for kommunen.

Er totalavhold en god målevariabel for behandlingsresultater?​

​​avhold ill.jpg
Fire år etter behandling i Tyrili har to forskere spurt 11 tidligere pasienter om deres erfaringer med bruk av rusmidler etter utskrivning.​


 

FORSKERPORTRETTET

Anders Lauvsnes
anders lauvsnes.jpg

Vi intervjuer forskere innen TSB i Midt-Norge. Møt PhD-stipendiat Anders Lauvsnes.


Tidligere utgaver av Forskningsposten​

Andre utgave
Første utgave​​​​