Han peker på hvordan taushetsplikten av mange behandlere betraktes som et hinder for god behandling og oppfølging. Dette gjelder særlig innenfor rus og psykisk helsevern, der taushetsplikten blir sett på som tvetydig og vanskelig tilgjengelig.

«Holdninger, stigma, moral og skam gjør taushetsplikten til et terreng der det kan være kronglete å orientere seg. Som de fleste lovtekster er taushetsplikten åpen for tolkninger, og utøvelsen av lovbestemmelsen krever utstrakt bruk av skjønn. Taushetsplikten er derfor ikke en kunnskap man lett kan lese seg til, men som derimot krever praktisk øvelse. I dag er det jurister som står for størsteparten av opplæringen i praktisering av taushetsplikten, noe jeg vil påstå er en anakronisme. For å være bedre rustet til å gjøre vanskelig avveininger i skjæringspunktet mellom fag og jus, er det viktig at kompetansen styrkes og at opplæringen blir tverrfaglig.», skriver Hartveit.

Les hele kronikken her