Store mangler innen rus og psykisk helse


Fylkesmannen har presentert resultatene etter et egenvurderingstilsyn i 39 trønderske kommuner. Blant gjennomgående mangler er lav brukermedvirkning og utilstrekkelig samhandling mellom tjenestene.

kvinne og mann foran forsamling i konferansesal

Seniorrådgiver Ingid Karin Hegvold ved Fylkesmannen og Erik Holm fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Foto: Trond Ola Tilseth

Fylkesmannen gjennomførte i 2018/2019 tilsyn i seks kommuner i Trøndelag der temaet var «Tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig problem og psykisk lidelse. Dette tilsynet avslørte alvorlige svakheter i tjenestene.

I 2019 er det i tillegg gjennomført et egenvurderingstilsyn i fylkets øvrige kommuner. Resultatene ble presentert på en sluttkonferanse for tilsynet på Hell 5. desember. Her fikk også brukerne, representert ved Erik Holm fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), si litt om sine forventninger til tjenestene. Dessuten presenterte Malvik kommune sine erfaringer med tilsyn.

Utilstrekkelig kartlegging

Generelt viser tilsynene at brukerne er fornøyd med sine saksbehandlere på individnivå. Men på systemnivå er det flere store mangler. Et eksempel er kartlegging av rus og psykisk helse i kommunen. Verktøyene er der, men selve kartleggingen utføres ikke i tilstrekkelig grad. En del kommuner bruker egne skjema. Ifølge Fylkesmannen utgjør dette en risiko for at en del problemer ikke blir avdekket.

Svarene viste også at det i nesten alle kommunene var svakheter i styringssystemet. Ifølge Fylkesmannens vurdering kan dette føre til:

  • Manglende samhandling både på systemnivå og mellom etater på individnivå
  • Manglende brukerinvolvering på systemnivå
  • Redusert rettssikkerhet for brukerne

Skuffet over lite brukermedvirkning

- Mest skuffende med tanke på potensialet er den lave brukermedvirkningen, herunder liten bruk av Individuell plan. Dette svekker brukerens muligheter i systemet. Når kommunene dessuten organiserer seg slik at det er mange personer som er involvert i oppfølgingen av en bruker, så må de sikre at det er god samhandling, sier seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold ved Fylkesmannen i Trøndelag.

Fylkesmannen har satt i gang læringsnettverk som skal hjelpe kommunene til å i større grad tilfedsstille myndighetenes krav.

- Hos noen kommuner kan det være aktuelt med et nytt tilsyn. Enkelte av kommunene har også bedt oss i Fylkesmannen om hjelp. Vi stiller som konsulenter i den grad vi har kapasitet til det, sier Hegvold.

Dedikerte ansatte

Erik Holm fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon pekte på at det ikke er mangelen på dedikert personell i kommunene som er utfordringen.

- Tilbakemeldingen fra brukerne er jo at de blir godt mottatt i førstelinja. Men systemet svikter ofte i organiseringen. Dette handler mer om kommuneøkonomi og satsningsområder. Det er gjerne på rus og psykisk helse det kuttes først, sier Holm.

Han er glad for at stadig flere tjenester ansetter erfaringsmedarbeidere, mennesker med egenerfaring innnen rus og psykiske helseproblemer.

- Men dette må ikke erstatte brukerinvolvering. Brukerrepresentantene skal ha et kritisk blikk på tjenestene. Og det er vanskelig å være kritisk til sin egen arbeidsgiver, utdyper Holm.

Fylkesmannens avdeling Oppvekst og velferd har sammen med avdeling Helse og omsorg stått bak tilsynene i Trøndelag. Tilsynene ble initiert av Statens Helsetilsyn.