Slik rammer koronaen barn og unge

Barn og unge får det tøffere både i sårbare familier og i familier som i utgangspunktet er ressurssterke. Det viser en ny landsomfattende undersøkelse.

illustrasjonsfoto...jente med bamse i mørket

Foto: Colourbox

Regjeringen har bedt Fylkesmennene rapportere på konsekvenser av koronatiltak for barnehager og skoler.
Hvert fylkesmannsembete har intervjuet 2 kommuner hver. Rapporten baserer seg på tilbakemeldinger fra 20 kommuner, som varierer i størrelse og sammensetning.


Fullstendig oppsummering av rapporten finnes her

Utdrag fra oppsummeringen:


Generelt:

Kommunene er spesielt bekymret for sårbare og utsatte barn og unge. De viser gjennomgående til at barn og unge som har det vanskelig til vanlig er de som har det verst nå.

Noen kommuner beskriver at de både for barnehagebarn og elever har erfart at enkelte ressurssterke familier også har blitt hardt rammet og nå trenger oppfølging. Dette er familier de i utgangspunktet ikke så for seg skulle ha behov for ekstra oppfølging, men der usikkert arbeidsmarked og sviktende økonomi rammer bredt og gir nye sårbare familier som må ivaretas.

NB: Flere tilbakemeldinger gjelder «gråsoneelever», som ikke objektivt er definert som sårbare, men som i denne ekstraordinære situasjonen har blitt det eller kan bli det på sikt. Disse barna bør også bli vurdert for tilbudet for sårbare og utsatte barn.

NB: Kommunene viser til at mange opplever unntak etter kriteriet «barn og unge med særskilte omsorgsbehov» som stigmatiserende, og at verken barna eller foreldrene ønsker å være del av gruppen som får et barnehage- eller skoletilbud etter dette kriteriet. Dette fører til at de takker nei til tilbud og kvier seg for å kontakte kommunen og be om hjelp.

Barnehager:

For de minste barna er barnehagen arena for læring og sosialt samspill med andre barn. Når dette samspillet uteblir uttrykker mange bekymring for hvordan det vil påvirke den språklige og sosiale utviklingen til barna. Dette gjelder spesielt språkutviklingen til de minste barna og flerspråklige barn, og situasjonen til skolestarterne. Flere kommuner uttrykker en bekymring for at overgangen mellom barnehage og skole ikke blir ivaretatt som normalt. Andre peker på at det kan bli behov for ny tilvenningsperiode for de yngste barna ved langvarig stenging av barnehagene.


Utstrakt bruk av tv, i Pad, mobil og mindre fysisk aktivitet er andre utfordringer som påvirker de minste barna. De opplever at noen av barna blir mer passive slik situasjonen er nå. En bekymring er at det utvikler seg en «trøtthet» i relasjonen mellom barn og foreldre etter hvert som situasjonen vedvarer, som i verste fall kan føre til økt bruk av fysisk og psykisk vold. Barnehager er viktige når det gjelder å melde bekymring til barnevernet. Intervjuene viser tydelig at mange av kommunene er svært bekymret for nedgangen i antall bekymringsmeldinger.


Kommunene uttrykker videre en sterk bekymring for barn som i utgangspunktet ikke er ansett som særlig sårbare, men som er avhengige av det ordinære tilbudet for at de ikke skal utvikle en særlig sårbarhet. Å fortsette med stengte barnehager i lang tid vil medføre en stor risiko for disse barna.


Skoler:

Kommunene mener nettbasert undervisning fungerer best for mellomtrinn og høyere trinn.

Undervisning hjemme forutsetter digital kompetanse hos elev og foreldre. Her er det stor variasjon i kompetansen hos foreldre.

Lærere melder nå at mange av elevene kjeder seg. Det blir veldig mye pc og mye stillesitting. Nå etterlyses mer praktiske oppgaver utenfor skjermen, noe som er vanskelig da elevene har ulik tilgang på utstyr. Andre mener at undervisning hjemme og digital undervisning fungerer for repetisjon av kjent læringsstoff, men er mer utfordrende når nye ting skal læres fordi den nære pedagogiske støtten og oppfølgingen fra lærer uteblir.

Flere lærere gir uttrykk for at de etter hvert som ukene går har et mindre trygt grunnlag for sikker kunnskap om hvordan en del av elevene faktisk har det, både faglig og sosialt.

Kommunene viser gjennomgående til at de sterke elevene klarer seg best, mens de svake elevene er mindre robuste.

Det er likevel enkelte lærere som kommenterer at de aldri har vært så tett på elevene som det de er nå. De opplever at de kommer nærmere elevene, og elever som har hatt utfordringer med å ta ordet i klasserommet, deltar nå aktivt i en-til-ensituasjonen med lærer.

Fylkeskommunene mener det er en betydelig risiko for frafall ved at en del av elevene som nå ikke følger opplæringen, heller ikke vil komme tilbake til skolen når de starter opp igjen.

Bedre tverrfaglig innsats og god identifikasjon og oppfølging av utsatte barn er kanskje viktigere enn noen gang.

I tiden etter at barnehagene og skolene nå åpner igjen vil det være ekstra viktig at de viktige voksne ute i tjenestene har fokus på å se barna og tørre å handle på bekymring og at man har oversikt over hjelpemidler og hvordan dette gjøres i egen kommune.