Rusforebygging på agendaen i Fosen

I to år har flere Fosen-kommuner jobbet sammen med Kompetansesenter rus – Midt-Norge for å øke kompetansen om problemstillinger knyttet til rus.

For to år siden sendte Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus) ut invitasjonsbrev til flere kommuner på Fosen. Både Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Rissa og Bjugn, har siden 2013 jobbet aktivt med «DelTa», som er et tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats.

Rundt 130 ansatte har deltatt på ulike kurs og Tor_rusforebygging_fosen_artikkelbilde.jpgarbeidsseminar. Målet er kort sagt å ivareta folkehelseperspektivet ute i kommunene, ved å kombinere kompetanseheving og iverksetting av tiltak, basert på lokale utfordringer knyttet til rusforebygging. Det er ønskelig å forebygge utvikling av rusproblemer for enkeltpersoner, og å gripe inn så tidlig som mulig når noen er i ferd med å utvikle et problematisk forhold til rus.

Kartlegging i kommunene

Hvilke utfordringer hver enkelt kommune har, kartlegger de selv i første fase av DelTa. Noen tar blant annet i bruk resultatene fra ungdomsundersøkelsen UngData, som viser tall på unges situasjon i kommunen. Det har vært dialogmøter med fagfolk og ansatte i kommunen, og utarbeiding av lokale handlingsplaner som beskriver hvor «skoen trykker». Hver enkelt kommune har vurdert hvor det er behov for kompetanseheving innen dette feltet, og hvor de ønsker mer faglig påfyll. KoRus sin rolle underveis har vært å bistå i kartleggingen, råd og veiledning i prosessen, og å arrangere kurs og arbeidsseminar basert på de behov man har fått tilbakemelding om. I et forebyggingsperspektiv er særlig dette med drikkekultur viktig.

– Vi har blant annet holdt kurs for lærere, sosiallærere, helsesøstre og andre som er interesserte i rusforebygging ved å jobbe med foreldreholdninger i Osen, Roan, Rissa, Bjugn og Åfjord. Vi ser jo fra forskning så vel som UngData-tall at foreldre som bryr seg og setter grenser, har mye å si for hvor tidlig og hvor mye ungdommer drikker, sier Ingunn Flakne Solberg, rådgiver ved KoRus.

Drikkekultur i generasjoner

Det disse fagpersonene har lært på kurs, tas med videre inn i foreldremøter på ungdomsskolen. For de unges drikkekultur gjenspeiler gjerne foreldregenerasjonens holdninger. Her til lands, og oftere bygd enn by, blir konfirmasjonen fortsatt sett på som overgangen fra barn til voksen. I den anledning tillater en del foreldre at alkohol kan være en del av ungdommens liv allerede fra 14-15 års alder. Dette til tross for 18 års grense på øl og vin, og 20 års grense for brennevin.

– Det er kulturelt betinget, hvor mye aksept det er for å starte med å drikke når du er 15 år. Det har vært tradisjon i generasjoner, sier Tor Sæther, rådgiver ved KoRus.

– Noen foreldre synes det er stas at poden er blitt stor nok til å dra på fest. Og sender kanskje med litt alkohol, for da vet man hva ungdommen får i seg. Dessverre viser forskning at ungdom som får med seg alkohol hjemmefra drikker mer enn de som ikke gjør det. Både der og da, og på sikt, sier Solberg.

Ansvarlig vertskap

Rådgiverne ved kompetansesenteret opplever at fagfolkene ute i kommunene har vært svært interesserte i kompetanseheving i ulike rusfaglige spørsmål. I Åfjord har også skjenkenæringen og salgssteder jobbet med temaet. De har fått opplæring i deler av kurset «Ansvarlig vertskap» og «Ansvarlig salg». Begge er en del av Helsedirektoratets satsning innenfor Ansvarlig Alkoholhåndtering. Målet er å hindre overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. Kommunen har flere plasser med skjenketillatelser, med alt fra Strandbaren på Stokkøya til kro og hotell.

– Det har vært et kriterium fra kommunens side, at skjenkenæring og salgssteder for alkohol må ha opplæring i deler av «Ansvarlig vertskap» for å få skjenkeløyve, sier Sæther.

Rusforebygging favner bredt

Tidlig innsats i barnehager og skoler er et viktig område i rusforebyggende arbeid, og interne rutiner på hvordan man forholder seg ved bekymring for barn har vært et av innsatsområdene for flere kommuner. Ved å fange opp foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer, kan man også hjelpe de barna som ikke har det bra. Å komme tidlig inn kan bidra til å forebygge mer alvorlige problemer både for barn og foreldre. Det er også viktig at den virkelige årsaken til barns symptomer blir kartlagt, slik at riktige tiltak blir iverksatt. Som eksempel; det hjelper lite å gi barn ADHD medisin, hvis barnets adferd skyldes mor eller fars alkoholmisbruk eller vold i hjemmet.

– Vi vet jo at sosial arv er en reell faktor, og at det er risiko for å utvikle psykiske lidelser eller selv begynne med rus hvis man vokser opp i et hjem med slike problemer, sier Solberg.

Gravide og rus

KoRus har blant annet i samarbeid med «Avdeling for gravide og småbarnsforeldre» ved Lade Behandlingssenter Blå Kors, hatt arbeidsseminar for ansatte i Ørland og Rissa i temaet «Gravide og småbarnsforeldre med risikofylt rusbruk». Idet en slik problemstilling dukker opp, er det viktig at jordmødre så vel som annet helsepersonell vet hvordan man tar opp den nødvendige samtalen, og at det er prosedyrer på hvem som har ansvar for hva i kommunen med tanke på oppfølging av den gravide.

– Jeg opplevde at kursdeltakerne var svært engasjerte, og vi hadde et program med mange vinklinger. Blant annet hadde vi rollespill med case, der vi trente på hvordan man tar opp slike ting i praksis, sier Solberg.

Veien videre

Kommunene har nå gjennomført kurs og arbeidsseminar innenfor 7 ulike tema, og det er nå viktig at det rusforebyggende arbeidet implementeres i kommunenes planer for videre arbeid. Rusforebyggende arbeid, og særlig holdningsskapende arbeid tar tid. Resultater sees på sikt, og er lønnsom investering både for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Kompetansesenteret ønsker å besøke arbeidsgruppene i den enkelte kommune våren 2015, og ønsker å gi honnør til innsatsen som er gjort i den enkelte kommune så langt!