Pasienter trimmer hjernen foran skjermen

Kan arbeidshukommelsen til pasienter i rusbehandling trenes opp med digitale hjelpemidler? Det håper psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamsgrindkollektivet å få svar på i et av sine forskningsprosjekt.
Anders Lauvsnes foran inngang til Kvamsgrindkollektivet

Foto: Privat

Arbeidshukommelsen er en av våre viktigste kognitive funksjoner. Den gjør det mulig for oss å holde å informasjon levende en kort periode for å reflektere, lære, forstå og planlegge. Pasienter innlagt for langtidsbehandling av rus- og avhengighetsproblematikk har ofte vansker med kognitiv fungering i ulik grad. Dette kan skyldes effekter av bruken av rusmidler i seg selv, hodeskader og forhold som var til stede før rusproblemet startet, for eksempel ADHD og psykiske lidelser.

- Slike kognitive utfordringer kan påvirke pasientenes mulighet til å nyttiggjøre seg behandling. De kan bidra til at de dropper ut eller at de vender tilbake til rusbruk. I vårt prosjekt prøvde vi ut et verktøy som heter CogMed for å trene arbeidshukommelse hos pasienter innlagt i langtids rusbehandling. Forskning på ruspasienters forløp har ofte fokusert på før- og ettermålinger hos pasientene, og i mindre grad på hyppige objektive mål underveis, opplyser psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamsgrindkollektivet.

Treningsprogram

CogMed er et internettbasert treningsprogram. Treningen består av vitenskapelig testede øvelser som skal gjennomføres i en intensiv treningsperiode. I prosjektet på Kvamsgrind trente deltagerne to til tre ganger i uka. Pasientene som holdt på lengst trente i åtte uker, mens de med kortest treningsperiode holdt på i tre uker. Det ble gjennomført en evnetest (WAIS-IV), en oppmerksomhetstest (CPT-III) og andre kognitive tester før og etter gjennomført trening. Pasientene rapporterte også russug, psykisk symptomtrykk og opplevelse av kognitiv funksjon i forbindelse med hver trening.

- Arbeidshukommelse er ikke noe pasientene går rundt og tenker på til daglig. Men de kan merke at det er vanskelig å ta beslutninger, eller å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten oppe. Et dårlig arbeidsminne gjør at man lettere handler impulsivt, og at man kan dermed være mer utsatt for tilbakefall, forklarer Lauvsnes.

Forskerne håpet å undersøke om de greide å påskynde den naturlige rehabiliteringen av arbeidsminnet ved hjelp av det digitale treningsverktøyet.

Anders Forsmo Lauvsnes har fått mye hjelp med prosjektet fra psykologene Christina Jørgensen og Ditte Holm Hald ved Kvamsgrindkollektivet. De har bidratt med testing, oppfølging og dataanalyse.

- Hva er status for prosjektet nå?
- Vi er ferdig med datainnsamlingen. Nå sitter vi og dytter tall inn i regneark for å få analysert resultatene. Prosjektet har pågått i ett og et halvt år og skal være sluttført innen utgangen av mars.

En del frafall

Forsmo Lauvsnes opplyser at det for mange pasienter har vært krevende og at det har vært en del frafall underveis.

- Noen har den indre motivasjonen og drives av konkurranseinstinkt. De synes det er sporende med en slik tilnærming. Andre, kanskje spesielt de med ambivalente eller dårlige skoleerfaringer har hatt behov for ekstra motivasjon for å ønske å fortsette. Det har bidratt til motivasjonen å opplyse om at det fra før har vært lite forskning på behandling i seg selv, og pasienter ønsker gjerne å bidra til klinikknær forskning. Pasientene reagerte positivt på at vi ønsket å finne ut mer om hvorfor behandlingsutfallene blir slik de blir. Det motiverte dem ofte til å bli med, sier psykologspesialisten.

I perioden forsøket foregikk, mottok et førtitalls pasienter behandling ved Kvamsgrind. Pasientene måtte aktivt samtykke til deltagelse i studien. 20 personer takket ja til å bli med.
 
Prosjektlederen legger ikke skjul på at han på forhånd trodde flere ville delta.

- Vi hadde lagt opp til at pasientene skulle delta så snart som mulig etter innleggelse, men da er det allerede mye som skjer hos pasientene i utgangspunktet. Når de kommer inn til Kvamsgrind er pasientene ofte i en situasjon med mye kaos knyttet til avrusning og så videre. De har mye nytt å forholde seg til og da er det lett å si nei til ting som ikke er direkte behandlingsrettet. Det har vært et problem med tanke på å få pasientene til å bli med på prosjektet.  Denne lærdommen tar vi med oss videre i kommende forskningsprosjekter blant annet på virtual reality og digitale tvillinger.

Selv om pasientene får fremgang ved å trene med CogMed, er det ikke sikkert det har overføringsverdi til andre situasjoner i livet.

- I vårt forsøk greier vi ikke å fastslå en slik sammenheng. Men vi håper å kunne si noe om treningen gir noen effekter på pasientenes evne til å stå i behandlingen, og til å motstå russuget. Erfaringsmessig får vi pasientene til å stå lenger i behandling om vi får dem gjennom de tre første månedene, sier prosjektleder Forsmo Lauvsnes.
 
- Vi håper også å identifisere kategorier av pasienter som har mer utbytte av denne typen behandling, det vil være et viktig steg videre for mer persontilpasset behandling også for ruspasienter. Ved hjelp av bedre statistiske metoder, såkalt maskinlæring, er vi bedre i stand til å identifisere disse pasientene, ikke kun grovkornete grupper av pasienter.  


Les også: Mobiltelefon kan vise fare for russprekk om et annet av  Anders Forsmo Lauvsnes' forskningsprosjekt