Nettverkssamling for rus- og psykisk helsearbeid 2019 i Namsos

Her er et lite tilbakeblikk på noe av det nettverkssamlingen i Namsos hadde å by på.

 Namsos sett fra Klompen

Namsos var stedet da årets nettverkssamling for rus og psykisk helsearbeid gikk av stabelen.
Foto: Jo Arild Salthammer

Deltakerne ønskes velkommen:

Portrett av Ingunn Flakne Solberg

Ingunn Flakne Solberg

Ingunn Flakne Solberg, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag, ønsket velkommen til mer enn 80 deltakere ved det som var den første av tre planlagte nettverkssamlinger knyttet til psykisk helse og rus i Trøndelag året 2019.

Namsosordføreren introduserer kommunnen:

namsosordfører Arnhild Holstad

Ordfører Arnhild Holstad. Foto: Namsos kommune

Ordfører Arnhild Holstad introduserte deltakerne til Namsos kommune med både film, musikk og samtidig tale i kraftfull kombinasjon. Namsos fremsto som en fargerik handelsby med sjønæring, sagbruk og skogsarbeid, men også som vertskommune for videregående skole i regionen, sykehus og Nord Universitet, og et lenge blomstrende musikkmiljø. Ordføreren ønsket forsamlingen velkommen og lykke til med konferansen.


Funn fra tilsyn med tjenester

To kvinner og en mann fra Fylkesmannen snakker på scenen.

Fra venstre Ingrid Karin Hegvold, Renate Nygård, og Sigbørn Holst fra Fylkesmannen i Trøndelag.Foto: Jo Arild Salthammer

Fylkesmannen i Trøndelag mener at avvik som oppdages ved tilsyn må ses på som muligheter til forbedring. Videre presiserer de at tilsyn gjennomføres på systemnivå og at de ikke handler om enkeltpersoner. Funn fra tilsyn i seks kommuner i Trøndelag er i stor grad i tråd med funn i resten av landet. Mens de kan vise til flere ulike mangler, blant annet når det gjelder brukerinvolvering, skryter de samtidig av gode møter med ansatte som har høy kompetanse og stor faglig integritet. Her finner du rapporten fra tilsyn i Trøndelag

Handlingsplan for Hepatitt C:


Mann foran powerpointpresentasjon om Hepatitt C

Svein Høegh Henriksen, Helsedirektoratet. Foto: Jo Arild Salthammer


«Det er ikke ofte at man har en mulighet til å bli kvitt en hel sykdom», sa Svein Høegh Henriksen fra Helsedirektoratet da han presenterte handlingsplan for Hepatitt C.

Henriksen beskriver hvordan WHO har mål om at HIV, tuberkulose og Heptatitt skal bort innen 2030. I Norge har man videre satt seg målet om å eliminere 90 prosent av Heptatitt C innen 2023, og her må alle hjelpe til om det skal nås sier han. Folk kan gå rundt med Hepatitt C så å si uten symptomer i 10-20 år før man plutselig oppdager skrumplever eller kreft. Alle som kan tenkes å direkte eller indirekte ha noen kontakt med Hepatitt C bør teste seg, også om det er mange år tilbake. Behandlingen er nå smertefri, og så å si uten symptomer. 8-12 uker med tabletter hver dag og personen er frisk. Denne kunnskapen må spres hos fagfolk og ute i rusmiljøene. Selv om man blir frisk er man derimot ikke immun, så testing bør følges opp med prøver innimellom.

Man kan få bistand/informasjon om man kontakter infeksjonspoliklinikken på Levanger (Liv Jorun Vinje, e-post: ljvinje@hnt.no, tlf: 74097467).

Pakkeforløp for psykisk helse og rus


Kvinne foran powerpoint om pakkeforløp

Veronika Kjesbu, Mental Helse. Foto: Jo Arild Salthammer

«Hva skjer om henvisningen er mangelfull eller dårlig?», spør Veronika Kjesbu fra Mental helse. Veronika understreker viktigheten av medvirkning på alle plan, også i henvisningen. Det er ikke hyggelig når beslutninger tas uten medvirkning, enten de er store eller små, eller diagnoser gis uten at det informeres. Det er behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Vi må jobbe for å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging. Vi må jobbe for et likeverdig tilbud til pasienter og pårørende og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer lever i snitt 20 år kortere, sier Kjesbu. Forløpene skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. Det skal gis god informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende gjennom hele forløpet. Forløpet starter og slutter i kommunen.


Brukerinvolvering i Lillehammer kommune

marte løkken holder foredrag

Marte Løkken, erfaringskonsulent i Lillehammer kommune. Foto: Napha

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha) fylte nylig 10 år. Ved denne feiringen bidro Marte Løkken, erfaringskonsulent i Lillehammer kommune, med et foredrag om videreutviklingen av kompetansebanken hvor brukere og pårørende i seks kommuner i Oppland nå kan bidra med sin kunnskap og tilbakemelding på en helt annen måte enn før. Denne presentasjonen ble filmet og kan ses på Napha sine nettsider.


Dilemmaer ved å involvere brukerstemmene:

Bilde 8 KBT.jpg

Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge. Foto: Jo Arild Salthammer

Mange brukere er godt vant med å bli bestemt for, for så plutselig bli spurt om å medvirke. Det kan være vanskelig, sier Dagfinn Bjørgen fra Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT Midt-Norge). Å bli ansatt uten formalkompetanse, men på grunn av erfaring, er ikke uten utfordringer forteller Bjørgen. Det er viktig å være godt forberedt på at en ny rolle i tjenesten skal komme på plass. Det kan eksempelvis komme nye ideer som utfordrer arbeidstid og man må ha grenser for hva som er jobb og fritid. Man må ha en plan på hvordan man håndtere vanskelige situasjoner den nyansatte kan komme ut for som følge av sin bakgrunn, og man må få på plass et skille mellom hva som er et fagansvar og hva som er erfaringsgrunnlaget. En ansettelse av erfaringskonsulent, erfaringsmedarbeider, eller lignende kan bidra til positiv kulturutvikling, kanskje særlig når det gjelder hvordan man snakker med og om brukerne. En erfaringskonsulent kan også utfordre brukerne mer og på en annen måte og bringe nye blikk og perspektiver som trent fagpersonale kan overse.

Brukerens bidrag i tjenesteutvikling:

Portrett Jens Solem

Jens Solem, Brukerutvalgsmedlem RIO. Foto: Helse Midt-Norge

«Man må få lov til å velge feil» sier Jens Solem fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RiO) om fritt behandlingsvalg. Solem leverte en lang liste med spørsmål til refleksjon og hadde noen klare oppfordringer for veien videre. Pakkeforløpene er bra, sier han, og TSB vil få til dette, men for kommunene er dette noe de har fått tredd over hodet. TSB må ta ansvar og kontakte og hjelpe kommunene videre. Smørbrødlista for henvisning vil ikke fastlegen ha tid til å fylle ut, mener Solem, og her må legen kunne kontakte rustjenesten for bistand om nødvendig. Individuell plan er kjempeviktig og dette er RiO tydelig på understreker han. Planen bør lages selv om målet skulle være urealistisk. Om brukeren spøkefullt ønsker å bli hjernekirurg, ja vel, så sett det som mål. Snakk så om hvordan det kan oppnås, da dette kan bli starten på en tankegang som blir nyttig senere.


Kulturpatruljen med piano, sang og foredrag:


mennesker ser på en skjerm der Kulturpatruljen opptrer med  musikalsk innslag

Kulturpatruljen ved Ronny Grannes og Lars Ove Moe, med deltaker, spilte av en flott sang fra en konsertoppvisning til eksempel for publikum. Foto: Stein Arve Strand

Ronny Grannes (Kulturpatruljen) og Lars Ove Moe (NAV) fortalte om hvordan fellesskapets rolle må være å fange opp ungdommer i utenforskap og vise vei inn i samfunnet. Etter kun en uke hos Kulturpatruljen spilte en ny deltaker i programmet piano og sang med stor styrke og innlevelse for forsamlingen i salen. Moe påpekte at 76 prosentav ungdommene som har vært hos kulturpatruljen nå er ute i jobb eller utdanning.


Rus og psykisk helsetjeneste i Namsos


Portrett Frode Båtnes

Frode Båtnes. Foto: Namsos kommune

Avdelingsleder for Rus- og psykisk helsetjeneste i Namsos, Frode Båtnes, presenterte kommunens mange tjenester og innsatser overfor personer med rusproblem og psykisk helseproblem. Ambisjonen og forståelsen er at et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov krever utvikling. Det har vært endringer i botilbud, nå etableres rask psykisk helsehjelp i oktober, og det er et forprosjekt for å få på plass fleksibel ambulerende team (FACT). Kommunen er ellers opptatt av samhandling rund barn som pårørende, brukerinvolvering i tjenesteutvikling og recoveryorientering. Gjennom fokusgruppeintervju, brukerundersøkelser og feedbackinformerte tjenester (FIT) styrker de også brukerstemmen i tjenesteutvikling.


BrukerPlan – Fra oversikt til handling:

kvinne og to menn på scenen

Kristin Mjåset Hjertø (Napha), Jo Arild Salthammer (KoRus Midt), og Stian Reinertsen (Napha). Foto: Stein Arve Strand

BrukerPlan hjelper kommunene med å få oversikt over hvordan brukere med rusproblem og/eller psykisk helseproblem har det, hvilke tjenester de mottar og hvilke de har behov for. Kartleggingen er et felles oppdrag til Kompetansesenter rus –Midt-Norge (KoRus Midt) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Informasjonen kartleggingen gir kan brukes på mange områder, men er mest ment for tjenesteutvikling. Mange kommuner er nå i den situasjonen at flere kartlegginger kan gi et bilde på utviklingen i egen kommune, og endringer i behov og situasjon for brukerne. Dette gir muligheter for spennende diskusjoner og refleksjoner rundt utfordringer og tjenestebehov.


Individuell jobbstøtte (IPS):

 

mennesker i konferansesal ser på to personer som snakker foran en skjerm

Foto: Jo Arild Salthammer


Simon Engelien hadde selvmordstanker og fikk ny sjanse med ny jobb skriver Bodø-nytt i juni 2016. Systemet mente han passet best i en jobb mer isolert fra omverden på grunn av sosial angst, men nå jobber Simon i matforretning og har vunnet pris for sin innsats. Sammen med psykologspesialist Beate Brinchmann fortalte Simon om sin jobbspesialist i IPS. Jobbspesialisten var en uredd tøffing, full av selvtillit og tro på at ting skulle ordne seg, fortalte Simon.

Han gav Simon tanker om muligheter og motiverte ham når det var mye negative tanker både i eget hode og fra omverden. Beate delte noe om hvordan fagfolk ofte kan være dårlige til å forutse hvem som fungerer i jobb. Diagnose er ikke så relevant mener hun, og sier det er tro på seg selv og lyst på jobb som teller. Vil folk ut i jobb, må de få prøve seg sier hun.

Produksjonsskolen i Namsos:

to menn snakker fra scenen

Lars Ove Moe (NAV), og Knut Storeide (oppvekstsjef i Namsos). Foto: Jo Arild Salthammer

Kreativ ungdoms læringsarena (KUL ARENA) er et alternativ for ungdommer som faller utenfor fra og med 9. klasse og eldre. I tett dialog med skolen skal alt som kan prøves i skolen først prøves i skolen. Ved KUL Arena er målet motivasjon og mestring. Her kan ungdommen få et annerledes «skoleår» hvor man får tid til å fokusere på ett fagområde de interesserer seg for. Målet er arbeidsutprøving, aktivitet, utdanning, og en plan for riktig vei og oppfølging videre.

Oppsummering ved Fylkesmannen i Trøndelag

Ingunn Flakne Solberg avsluttet dagene med en oppsummering av bidrag og noen anbefalinger. Blant annet ble tilhørerne oppfordret til å se på avvik som noe positivt som avdekker behov man må jobbe videre med. Nye medisiner kurerer Hepatitt C uten symptomer, med oppfordring om å teste alle i risiko jevnlig. Ta kontakt og bestill bistand i forhold til BrukerPlan. Brukerstemmen og medvirkning på ulike måter er viktige mål på alle arena. Vurder erfaringskonsulenter. Del erfaringer.

Takk for to flotte dager i Namsos. Vel møtt til dere som kan komme på neste nettverkssamling i Stjørdal i oktober.