Nesespray fjernet ikke alkoholabstinens

En amerikansk pilotstudie ga håp om at en nesespray med «kjærlighetshormonet» oksytocin skulle redusere alkoholabstinenser. Men da St. Olavs-forskere gjennomførte en dobbeltblindet studie, fant de ingen sikre forskjeller mellom pasientene som fikk og de som ikke fikk nesesprayen i rusbehandling.

forskere, en kvinne og to mann i sofa.Katrine Melby, Trond Oskar Aamo og Olav Spigset

Katrine Melby, Trond Oskar Aamo og Olav Spigset. Foto: Trond Ola Tilseth

- Jeg leste om pilotstudien og tenkte det ville være interessant om oksytocin kunne brukes til å redusere alkoholabstinens i en behandlingssituasjon. Den amerikanske studien hadde få deltakere og kunne ikke fastslå at nesesprayen virkelig kunne redusere behovet for benzodiazepiner, sier lege i spesialisering, Katrine Melby ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital


Vi treffer henne sammen med veilederne hennes, overlegene Olav Spigset og Trond Oskar Aamo. Spigset er i tillegg professor ved NTNU, og har vært ansvarlig for et stort antall publikasjoner og stipendiater. Aamo er avdelingssjef ved Avdeling for klinisk farmakologi, og overlege ved Blå Kors Lade Behandlingssenter der den norske studien ble gjennomført. Biveileder i studien var Rolf W. Gråwe ved Institutt for psykisk helse.

Abstinenser behandles med benzo

Når alkoholavhengige kommer inn til behandling kan de få en rekke abstinenssymptomer: skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, oppkast, marerittaktige drømmer og svetting. Tilstanden kan kompliseres med alkoholiske kramper eller delirium tremens. Alvorlige avrusningssymptomer forekommer hos omtrent 20 prosent av pasientene i kliniske settinger (Kluwer 2009).

Alkoholabstinens behandles ofte med benzodiazepiner (som for eksempel Valium). Disse medisinene kan i seg selv ha negative effekter, selv ved korttidsbruk. Ved langtidsbehandling foreligger en potensiell misbruksfare. Man ønsker derfor å finne andre måter for å redusere pasientens plager ved alkoholutløst abstinens på.

Det er her det såkalte kjærlighetshormonet oksytocin kommer inn i bildet. Oksytocin er hormon som produseres naturlig i hjernen, og spiller en viktig rolle under svangerskap og ved amming. Hormonet bidrar til den følelsesmessige tilknytningen mellom mor og barn. Det har i flere tiår vært forsket på forskjellige effekter av oksytocin; blant annet hvordan det påvirker vår evne til å oppfatte andres følelser, vår empati, og om det kan brukes i behandling av psykiske lidelser.

Lovende funn

I 2012 publiserte forskere ved et universitet i North Carolina en liten studie som viste at bruk av oksytocin nesespray kraftig reduserte behovet for benzodiazepiner blant pasienter under behandling for alkoholavhengighet. Pasientene som fikk nesespray behøvde bare en femtedel av mengden benzodiazepiner placebogruppen trengte. De amerikanske forskerne understreket imidlertid at det var få deltakere med i studien. Resultatene var derfor usikre.

Katrine Melby, lege i spesialisering ved St. Olavs hospital, var nysgjerrig på om oksytocin faktisk hadde så gode effekter som den amerikanske pilotstudien viste. Hun gjennomførte derfor en klinisk legemiddelutprøvingsstudie ved Blå Kors Lade Behandlingssenter blant 40 pasienter fordelt på to grupper. Den ene gruppen fikk oksytocin nesespray, den andre gruppen fikk placebo. Eksperimentet var dobbeltblindet, det vil si at verken pasienter eller behandlere ved behandlingsinstitusjonen visste hvem som var i hvilken gruppe. Hvem av pasientene som skulle få oksytocin og hvem som skulle få placebo, ble avgjort ved loddtrekning. En slik dobbeltblindet, randomisert måte å gjennomføre eksperimentet på regnes som gullstandarden innen forskning.

Små forskjeller

Forskerne undersøkte om oksytocin kunne redusere abstinens og dermed behov for benzodiazepiner i tre dager under avrusning. Graden av alkoholabstinens ble målt ved hjelp av skåringsskjemaet CIWA. (I behandling gis benzodiazepiner symptomatisk for å lindre alkoholabstinens basert på CIWA-skår.) I tillegg målte forskerne motorisk uro og søvn ved hjelp av en avansert bevegelesmåler (aktigrafi). Forskerne undersøkte også om oksytocin nesespray reduserte alkoholsuget og tilbakefall i fire uker etter avrusningen. Ved oppfølgingen etter utskrivelse målte forskerne graden av russug og eventuelt tid til tilbakefall og inntatt mengde alkohol.

I motsetning til amerikanerne fant de norske forskerne ingen signifikant reduksjon i nødvendig dose benzodiazepiner for å gjennomføre et tredagers avrusningsprogram. Imidlertid fant de visse, men usikre, forskjeller mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppen.

- Vi kan snakke om trender som tyder på at oksytocinbruk reduserte behovet for benzodizepiner. Men vi kan ikke basere pasientbehandling på ikke-signifikante funn. Med flere deltakere kunne vi kanskje tenke oss at resultatene ville bli tydeligere, sier Olav Spigset.

Ikke uventet

- Ble dere skuffet av at forskjellene ikke var større mellom de to gruppene?

- Man blir jo alltid litt skuffet når man ikke finner nye og bedre behandlingsmetoder til de som er syke. Samtidig var vi litt skeptiske til resultatene i den amerikanske pilotstudien. Så resultatene kom ikke helt uventet, påpeker Trond Aamo.

Det hadde vært fristende å gjøre en ny og større studie. Men det ville vært veldig kostbart, og vi har ingen planer om en ny studie akkurat nå. Imidlertid tror jeg ikke siste ord er sagt når det gjelder forskning på oksytocin i denne typen behandling, sier Spigset.

Både Melby, Spigset, Gråwe og Aamo er nå en del av en ny rus- og forskningsgruppe (Biological Research in Addiction and Clinical Toxicology – BRACT). Gruppen skal blant annet undersøke om oksytocin kan brukes til å redusere abstinenser hos personer som er til behandling for avhengighet av benzodiazepiner. Prosjektet skal gjennomføres i 2020 og ledes av lege og stipendiat Tone Aurora Næss-Pleym fra Blå Kors Lade Behandlingssenter/Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.