Mobiltelefon kan vise fare for russprekk

Kan mobilbruken din forutsi om du står i fare for å begynne å ruse deg på nytt etter behandling? Det forsker psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes på.

mann med skjegg og briller ser inn i kameaet

Psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes. Foto: Trond Ola Tilseth

- Tilbakefall til rusbruk kommer ofte overraskende både på behandlerne og pasientene selv. Hvis man i forkant av et tilbakefall kunne advare pasienten om at nå er det fare på ferde, vil det kunne bidra til å forebygge, sier psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamsgrindskollektivet.

Han er i gang med et prosjekt der målet er å finne ut om pasientenes mobilbruk kan forutsi en russprekk. Prosjektet fikk nylig nesten tre millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam (tidligere Extrastiftelsen).

Kunstig intelligens

Måten vi bruker mobiltelefonen vår på varierer avhengig av sinnsstemningen vår. Dette gir seg eksempelvis uttrykk i hvor ofte plukker opp telefonen, hvor mye vi sveiper og hvor ofte vi trykker. Dette er data som mobilen registrerer. I tillegg «vet» mobilen hvor langt vi går, hvor vi beveger oss og på hvilken måte.

- Ved å bruke såkalt kunstig intelligens, kan vi da forsøke å se hvordan dette henger sammen med faren for russug og tilbakefall. Tidligere studier har vist at mobilbruksmønsteret endrer seg i tiden før tilbakefall hos alkoholikere. Variasjonene mobilbruk gjør at vi med stor grad av sikkerhet kan forutsi om risikoen for tilbakefall øker. Nå skal vi forsøke å dokumentere at visse typer endringer i mobilbruk også forutsier tilbakefall til bruk av andre rusmidler, forklarer Lauvsnes.

Når svarene uteblir

Graden av impulsivitet er en faktor forskerne knytter tett til fare for tilbakefall. Noen er mer impulsive enn andre. Men impulsiviteten endrer seg også hos den enkelte, etter hvor stresset, engstelig eller opprømt man er. Det er denne dynamiske impulsiviteten forskerne mener tilbakefall kan forutsies ut fra.

- En utfordring når man forsker på folk med ruslidelser, spesielt brukere av illegale substanser, er at brukerne ofte sliter med å følge opp. Man kan for eksempel sende dem en melding på mobilen der de blir bedt om å svare på spørsmål, men svarene uteblir ofte etter hvert. Hvis dataene kan komme inn passivt, for eksempel ved at forskerne registrerer mobilbruksmønster, så kreves det ikke at brukeren må gjøre noe. I teorien kan vi også tenke oss andre måter å registrere data på. En pasient forklarte en gang at klærne i skittentøykurva hopet seg opp i tiden før han sprakk. Hos denne pasienten kunne vi for eksempel ha hatt en sensor på vaskemaskinen, sier Lauvsnes.

Riktig hjelp i tide

Når forskerne har valgt å bruke mobil til å registrere hvordan brukerens impulsivitet endrer seg, så er det fordi «alle» har mobil i dag.

- Vi kan bruke et sted mellom 15 og 20 sensorer, som registrerer alt fra sveipehastighet, batteritid, hvor mye du beveger deg, om du går mer ujevnt enn ellers og mye mer. Et eksempel på noe som gjentar seg før en sprekk er at bevegelsesradiusen til brukeren endrer seg. Tiden før en sprekk kalles en «rusnær periode». Når man ser at en pasient står i fare for å sprekke kan denne metoden bidra til å gi vedkommende riktig hjelp i tide.

mann med mobiltelefon

Forskerne har valgt å bruke mobil til å registrere hvordan brukerens impulsivitet endrer seg fordi «alle» har mobil i dag. Foto: Trond Ola Tilseth

Om å gi fra seg data


- Er det ikke etisk problematisk at brukerne skal gi fra seg personlige data på denne måten?
 
- Dette er et tema jeg har tatt opp i flere brukerutvalg, for jeg mener det er verdt å problematisere det. Men brukerrepresentantene ser ofte ikke på det som et problem. De peker på at vi alle gir fra oss slike data hele tiden, og at her er datainnsamlingen noe som skal bidra til å holde pasientene rusfri. Dessuten skal alle brukerne informeres godt før de blir bedt om å gi sitt samtykke i denne studien.

Studien er doktorgradsprosjektet til Lauvsnes, som kommer til å jobbe parallelt som psykologspesialist i poliklinikken ved Kvamsgrindskollektivet og som stipendiat ved Medisinsk fakultet. Lauvsnes er nå i gang med å lage en statistisk modell ved å måle variasjoner i impulsivitet og russug hos pasienter ved Kvamsgrindkollektivet. Pasientene skal testes 24 ganger i løpet av tre måneder. Til våren skal selve mobilteknologien, utviklet ved et universitet i Finland og i USA, testes på studenter i Trondheim.

I andre halvdel av 2021 skal Forsmo Lauvsnes begynne å samle pasienter til studien ved Kvamsgrindkollektivet og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital.