Er du berørt av en annens rusmiddelproblem?

I arbeidet med pårørende har man lenge sett behov for en brosjyre som sier noe om hvordan det er å være pårørende. Håpet er at den skal gjøre oss alle oppmerksomme på hvordan andres problemer kan påvirke og belaste oss.

 


I samarbeid med AKAN og Pårørendesenteret i Stavanger, har Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved Kompetansesenter rus Midt – Norge (KoRus) laget brosjyren «Er du berørt av en annens rusmiddelproblem»?

– Vi savnet en brosjyre som kun sa noe om hvordan det er å være pårørende. De fleste brosjyrer er også en «reklame» for et spesielt tilbud eller organisasjon, forteller Mette Grytten, rådgiver i LMS.

Da Mette og kollegene fikk se AKAN sin konkrete og kortfattede brosjyre om pårørende i arbeidslivet, tok en tanke form. Gode samarbeidspartnere slo seg sammen, og resultatet ble en brosjyre som forhåpentligvis kan gjøre oss alle oppmerksom på hvordan andres problemer kan påvirke og belaste oss.

Hvem er en «pårørende»?

Brosjyreteksten er nøye skrevet og bearbeidet. Prosessen har tatt tid, for hva er viktig å formidle om et så stort tema på tilmålt plass?

– I vårt arbeid tenker vi at pårørende er den som kjenner seg berørt av noen som sliter med ulike tilstander. Det er hver enkelt av oss som kan definere om man er i en slik situasjon. Det kan være foreldre, søsken, partnere, barn, andre slektninger, venner, naboer, kollegaer og andre. De fleste av oss er i en relasjon til noen som sliter på en eller annen måte, så vi tenker at vi alle er pårørende i en eller annen form, sier Mette.

Til tross for at mange av oss er «pårørende», er det mange som ikke definerer seg som det. Spesielt ikke i en tidlig fase. Mette og samarbeidspartnerne har derfor vært bevisste på å ikke bruke det i brosjyretittel. Rett og slett fordi det kan ekskludere mange. Pårørendebegrepet har tidligere vært knyttet til nærmeste pårørende som pasienten selv oppnevner, og som ofte fungerer som en ressursperson for pasienten. Når pårørende trenger oppmerksomhet og hjelp for sin egen del, er det hver enkelt av oss som må kunne definere det.

– Vi har derfor prøvd å formulere oss på en måte som flere kan kjenne seg igjen i.

Den som hjelper kan også bli syk

Pårørende til noen med et rusmiddelproblem finnes over alt. I familier, i nabolaget, på arbeidsplasser, på legekontor, på kafeer, i frivillige lag og organisasjoner. De fleste er utstyrt med en god porsjon omsorg og empati, og det er naturlig for oss å ville hjelpe når noen som står oss nær har det vondt og vanskelig.

– Ved enkelte tilstander, og kanskje spesielt med rusmiddelproblemer, kan omsorgen og hjelpen vår bidra til å opprettholde misbruket, opplyser rådgiveren.

Omsorg kan være en vanskelig balansegang, og vi strekker oss ofte langt i vår hjelperolle. Vi blir «slukt» inn i vanskene til den som står oss nær. Gradvis kan dette frarøve oss viktig tid til egenpleie og restitusjon. Altfor sent legger man merke til at situasjonen som pårørende har fått store belastninger på for eksempel arbeid, nettverk, fysisk og psykisk helse. En slik krevende situasjon påvirker hverdagslivet og kan gå på bekostning av livskvalitet.

– Det er derfor viktig at vi får hjelp til å ta vare på oss selv når vi har noen nære som sliter.

Barn er også pårørende

De siste årene har det vært stort fokus på hvordan barn blir påvirket når noen i familien sliter. Barn er også pårørende, uansett alder. Det skal lite til før de merker endringer hos sine nære.

– De minste opplever sinnsstemninger, bråe bevegelser, tonefall, avvisninger og gradvis merker de hvordan tilstanden får konsekvenser for hverdagen deres. Barna forteller om uforutsigbarhet, skyld, redsel og skam. Over tid vil dette være skadelig for utviklingen deres, sier Mette.

Hun opplyser om at det nå er lovpålagt at barn skal ha informasjon og nødvendig oppfølging når foreldrene sliter med alvorlig sykdom.

Etter at brosjyren ble trykket opp har initiativtakerne fått mange positive tilbakemeldinger. Pårørende har eksempelvis kommentert at det er som å lese om dem selv.

– Enkelte har ikke tenkt over at smerter i kroppen kan skyldes situasjonen de lever i, og at de kanskje må gjøre noe annet enn å spise smertestillende.

Mette forteller at de også har fått tilbakemeldinger på at ansatte synes brosjyren har gjort det lettere å spørre pårørende om hvordan det har det.

 

Brosjyren kan du laste ned her:

Er du berørt av en annens rusmiddelproblem?


Eller bestille hos:

Kompetansesenter rus – Midt-Norge, St. Olavs Hospital
Tlf: 73 86 29 00 / korus@stolav.no