HelsaMi

Hvorfor ble det færre overdoser i Trondheim?

Antallet overdosedødsfall økte i Norge i det første pandemiåret. Men i Trondheim gikk antallet dødelige overdoser ned. Helsedirektoratet ville finne ut hvorfor og ba KORUS Midt lage en erfaringsrapport, som nå er presentert for kommunen.

Seks personer står foran en skjerm der forsiden av rapporten vises

Duy Dat Nguyen, Vivian Hovseth, Anita Mian, Ingvill Husø Johansen, Tonje Elise Nordgård og Stig Pettersen i Enhet for rustjenester i Trondheim kommune. Foto: Renate Vesterbekkmo, KORUS Midt

 - Det var tydelig at de hadde fått til noe riktig i Trondheim, både med pandemihåndteringen og i den overdoseforebyggende jobben generelt. Derfor ville Helsedirektoratet ha en rapport som beskrev den jobben Trondheim har gjort, og som andre kommuner kan høste lærdom av, sier rådgiver Katrin Øien i KORUS Midt.

Sammen med sin kollega Renate Vesterbekkmo har Øien jobbet frem Erfaringsrapport fra overdosearbeidet i Trondheim kommune som ble presentert for kommunen 4. april.

rapport overdoser i trondheim.PNG 

Flere dødsfall på landsbasis

Det skjedde noe med overdosetallene i 2020. Sammenlignet med året før gikk dødstallene i landet som helhet opp fra 275 til 324. Men i Trøndelag og i Trondheim var det en nedgang. For fylket som helhet gikk antallet overdosedødsfall fra 18 i 2019 til 14 i 2020. I Trondheim gikk tallet ned fra 13 til 9.

Øien og Vesterbekkmo påpeker at det gjøres mye godt arbeid i Trondheim, både hos kommunen, i spesialisthelsetjenesten og i ideelle organisasjoner. Samarbeidet mellom instansene ble bedre og fikk gode resultater under pandemien.

Intervjuet tjenestene

Rapportforfatterne har blant annet hospitert hos Helse- og overdoseteamet for å se hvordan de opererer i hverdagen, og snakket med en rekke relevante aktører i tjenestene og deres samarbeidspartnere.

- Trondheim kommune har hatt sterkt fokus på overdoseforebygging i over 20 år, med opprettelsen av landets første, og foreløpig eneste, helse- og overdoseteam i 2001. Kommunen har dessuten etablert mange tilbud for personer som ruser seg, både boliger, lavterskel helsetjenester og sosiale møteplasser, sier Katrin Øien.

Her er hovedfunnene i rapporten:


Generelt overdoseforebyggende i Trondheim kommune:

  •  Generell forebygging: tilgang på mat, sørge for helsetjenester, tilgang på bolig, tilgjengelige tjenester, gode relasjoner mellom målgruppa og hjelpeapparatet
  • Spesifikk forebygging: samtaler med overdoseforebygging som tema, utdeling av overdosekort, brukerutstyr, LAR-medisiner, HLR-opplæring, tiltak i rusklinikker og fengsel ved utskrivelse/løslatelse
  • Direkte handling: Helse- og overdoseteamet kan rykke ut sammen med ambulanse, nalokson nesespray, HLR
  • Oppfølging: innleggelse somatisk avdeling, innleggelse rusakutt/intermediær avdeling, opphold på Utsikten, kontakt med aktuelt hjelpeapparat for øvrig (bolig, HV-kontor el.l.), eventuell kontakt med og/eller oppfølging av pårørende

Håndtering av pandemien:

Trondheim kommune satte raskt i gang med å iverksette tiltak rettet mot personer som bruker rusmidler da pandemien var et faktum. Det ble etablert samarbeid mellom lavterskeltjenester og lavterskeltilbud i kommunen, samt hos ideelle og frivillige organisasjoner for å få oversikt over personer de ga tjenester til og kartlegge de behovene disse hadde.

Her er noen eksempler på handlinger som kan ha hatt betydning for at Trondheim ikke ble så hardt rammet av overdoser som andre steder i landet i 2020:

  • Tjenestene ringte kjente personer med rusutfordringer for å sørge for at alle nødvendige behov ble dekket og ivaretatt
  • Kommunen sørget for at det ble tilgang på medisiner for å forhindre kritiske forhold som kunne oppstå på grunn av rusmiddeltørke.
  • Kommunen sørget for mat, nalokson nesespray og rent brukerutstyr.
  • Det ble jobbet for å minimere sosial kontakt og smittefare.
  • Brukere fikk tilbud om testing og vaksinering utenfor det ordinære systemet i kommunen

Tjenestene har tilpasset og åpnet opp tilbud og tjenester i takt med gjeldende smittevernregler.

- Som i samfunnet for øvrig har bekymringer rundt smitte og virkningen etter lang tid med lite sosial kontakt også påvirket personer som bruker rusmidler og deres pårørende, men tjenester både i og utenfor kommunen har jobbet for å begrense dette med ulike aktiviteter og arrangementer, sier Renate Vesterbekkmo.

Hun peker på at det har vært stor grad av fleksibilitet og endringsvilje i en spesiell situasjon.

- En potensiell positiv langtidseffekt er at mange aktører nå lettere ser muligheter enn hinder for godt samarbeid og tjenesteutøvelse, sier rådgiveren.


 Kontakt

Katrin Øien
Katrin Øien
Rådgiver
Telefon: 957 34 754
E-post: katrin.oien@stolav.no

renate.jpg
Renate Vesterbekkmo
Rådgiver
Telefon: 913 13 664
E-post: Renate.Kleivhaug.Vesterbekkmo@stolav.no