HelsaMi
Kronikk:

Hvordan kan vi hjelpe den som ruser seg?

Familie og venner betyr mye for om en rusavhengig skal komme tilbake til et vanlig liv. Pårørende bør derfor etterspørre nettverksmøter med åpen dialog som en del av behandlingstilbudet.

COLOURBOX43283510.jpg 

​Som pårørende og en del av nettverket til den rusavhengige kan en føle på maktesløshet, fortvilelse og sorg. Venner, kjæreste, familie og kolleger vil så gjerne hjelpe, men altfor ofte opplever de at de ikke får det til. Nettverket ønsker som oftest å komme i posisjon til å gi støtte og hjelp til den som sliter med rusavhengighet. Her kan såkalte nettverksmøter med åpen dialog være et godt tiltak i tillegg til den behandlingen som den rusavhengige får. Slike møter tilbys flere steder i Trøndelag i dag blant annet ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune.

Hva er nettverksmøter med åpen dialog?

I et nettverksmøte med åpen dialog inviterer pasienten (videre omtalt som hovedpersonen) selv hvem de vil ha med. Det kan være mor, far, kjæreste, venn, kollega eller andre. Tanken bak er at når en har det vanskelig kan det hjelpe å tenke høyt sammen med andre. Når noen møtes på den måten kan de kjenne på et felles ansvar for å finne løsninger sammen. Her blir dialogen viktig for å skape ny og gjensidig forståelse mellom deltakerne i nettverket.

Ikke alle har et nettverk som de kan invitere. Da kan hovedpersonen oppfordres til å invitere noen hen ønsker å ha kontakt med. Det kan for eksempel være noen fra et lag eller en organisasjon.

Hovedpersonen setter agenda

Brukerstyring er et overordnet prinsipp i møtet. I nettverksmøter med åpen dialog er det hovedpersonen som setter agendaen for møtet. Her fokuseres det på hovedpersonens og nettverkets ressurser, styrker og muligheter. Dette kan gjøres selv om hovedpersonen og familien har store problemer og er i krise. Et viktig prinsipp i nettverksmøter er at kompetansen hos brukere, pårørende og fagfolk vektes likt. Det innebærer at alle skal bli hørt og det som blir sagt skal bli tillagt like stor verdi. Dette kan gi grunnlag for en likeverdig samtale, hvor alle er oppriktig interesserte i å lytte og å forstå hverandre.

Nasjonale anbefalinger

 Pårørende, et godt sosialt nettverk og meningsfull aktivitet utgjør for mange grunnmuren i hverdagslivet. Helsedirektoratet anbefaler nettverksmøter med åpne samtaler i veilederen Sammen om mestring 2014. Her skriver de at nettverksmøter har fokus på hovedpersonens ressurser, styrker og muligheter. Ved å dele kunnskap, tanker og erfaringer i en åpen samtale, kan man komme fram til tiltak som alle støtter opp om. I brukertilfredshetsundersøkelsen 2021 trekker Helsedirektoratet frem behovet for mer involvering av pårørende og at brukerne savner mer hjelp som handler om sosialt nettverk.

Styrker ved nettverksmøter

 I tillegg til den behandlingen hovedpersonen mottar kan nettverksmøter være et godt tilbud. Nettverksmøter med åpen dialog har relasjonelle, etiske og demokratiske styrker ved seg. Når behandlingsapparatet involverer pårørende og nettverk i prosessen med å forbedre livet til hovedpersonen, åpner det for muligheter til å finne nye løsninger. Det vil skje gjennom bedre bruker- og pårørendeinvolvering, hvor alle blir sett, hørt og respektert gjennom et godt samarbeid i møtet. Godt samarbeid i nettverksmøtet kan gi bedre samhandling både ved innleggelse og utskriving fra behandlingsinstitusjon. Nettverksmøter kan også gi bedre oppfølging i kommunen.

Nettverksmøter med åpen dialog er også et godt tilbud til de som sliter med psykisk sykdom. Det er vist at nettverksmøter kan gjennomføres uavhengig av graden av symptomer, så lenge hovedpersonen ønsker at møtet holdes.

Hvorfor er det så få tilbud om nettverksmøter?

 De fleste av oss tenker nok at det vil være helt naturlig å invitere pårørende og nettverket til dialog som en del av et behandlingstilbud. Hvorfor er det da så få tjenester som tilbyr dette? Og hvorfor er det så vanskelig for tjenesten å komme i gang med et slikt tilbud? Svaret på det er nok sammensatt. Dette er en ny og uvant måte å jobbe på for mange fagfolk. Det å møte nettverket til hovedpersonen kan føles overveldende. Om fagfolk tenker at de ikke har nok kompetanse til å lede et slikt møte, kan det brukes som argumentasjon for å ikke gi dette tilbudet. De som har erfaringer med å lede nettverksmøter med åpen dialog sier at det ikke er så vanskelig som mange fagfolk tror. Fagfolkenes oppgave er først og fremst å tilrettelegge slik at møtet gjennomføres på en trygg og god måte. De profesjonelle må tørre å stole på at nettverket og hovedpersonen finner frem til løsninger som er gode for dem.

Må etterspørres

Utbredelsen av nettverksmøter med åpen dialog avhenger ikke bare av hjelpeapparatet og den enkelte fagperson. Hovedpersonen og nettverket må også etterspørre og ønske å ha nettverksmøter. Er de ikke villig til å snakke med hverandre også om det som kan oppleves som vanskelig, vil nettverksmøter med åpen dialog ha liten effekt.
Hva kan vi gjøre? Nettverksmøter med åpen dialog har utgjort en positiv forskjell for mange. For tjenestene kan det være utfordringer ved å tilby nettverksmøter. Men det vil være til hjelp om pårørende, venner og kjærester begynner å etterspørre dette tilbudet. Økt etterspørsel gjør at tjenestene vil begynne å styrke sin kompetanse på dette feltet. Målet er at flere får hjelp til å hjelpe dem de bryr seg om.

Kontakt

Roar Bakken 

Roar Bakken
Rådgiver KORUS Midt
Telefon: 934 45 884
E-post: roar.bakken@stolav.no