HelsaMi
Pasienter med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse:

Høy risiko for selvmordstanker

Forekomsten av selvmordstanker hos pasienter med samtidig rusbruk og psykisk lidelse er høy og kan knyttes til spesifikke kliniske og sosiodemografiske pasientkjennetegn.

Det kommer frem i ny studie basert på nasjonale kartleggingsdata fra psykisk helsevern i Norge. Artikkelen er skrevet av KORUS Midt-forsker Helle Wessel Andersson med medforfatterne Solveig Osborg Ose, Solfrid Lilleeng og Torleif Ruud, og ble nylig publisert i BMC Psychiatry

Viktig målgruppe

Det er godt dokumentert at personer med psykiske lidelser har forhøyet risiko for å begå selvmord, og at en samtidig ruslidelse kan innebære en ytterligere økt risiko. Statistikk fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i Norge viser at en høy andel av de som tar livet sitt har hatt kontakt med psykisk helsevern i løpet av det siste året.

Pasienter i psykisk helsevern er derfor en viktig målgruppe for å forebygge selvmord.
Selvmordstanker (suicidal ideation) er ofte et tidlig varsel om senere suicidal atferd. Til tross for at personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har høy risiko for å begå selvmord finnes bare et fåtall studier av selvmordstanker hos denne pasientgruppen i psykisk helsevern, og ingen tidligere studier i den generelle pasientpopulasjonen.

Målet med studien var derfor å undersøke forekomsten av selvmordstanker hos pasienter med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved å anvende nasjonale kartleggingsdata fra psykisk helsevern, herunder alle poliklinikker og døgnenheter. Mer spesifikt ønsket forskerne å undersøke hvorvidt forekomsten av selvmordstanker hos denne pasientgruppen var assosiert med spesifikke psykiatriske diagnoser og typer rusmiddelbruk, samt sosiodemografiske faktorer.

Helle Wessel Andersson

Helle Wessel Andersson


- Dersom vi kan avdekke typiske kjennetegn ved pasienter i psykisk helsevern som har selvmordstanker kan dette være et viktig bidra i arbeidet med å utvikle målrettede forebyggende tiltak i denne pasientpopulasjonen, forklarer Helle Wessel Andersson.

Sårbare pasienter

Det er kjent at pasienter med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse er en spesielt sårbar pasientgruppe. I tråd med dette viser funnene i studien at forekomsten av selvmordstanker er høy hos disse pasientene.

 Vi ser at det særlig er personer diagnostisert med depresjon og personlighetsforstyrrelser som sliter med selvmordstanker. Dette er ikke overraskende i og med at dette er diagnoser som er forbundet med høy risiko for å begå selvmord, , sier forskeren.

Et annet funn er at pasienter med diagnosen post-traumatisk stress lidelse (PTSD) har relativt høy forekomst av selvmordstanker.  Tidligere studier har ofte kategorisert PTSD inn under den bredere diagnosekategorien angstlidelser, og har dermed muligens ikke avdekket risikoen for suicidalitet assosiert med denne lidelsen.

- Våre resultater kan tyde på at PTSD og relatert emosjonell dysregulering (uhensiktsmessig bruk av emosjoner og svekkede ferdigheter i å takle emosjonelt stress) i kombinasjon med rusmisbruk innebærer en betydelig psykologisk belastning, sier Wessel Andersson.  

Alkohol og piller

Selvmordstanker forekom oftest hos pasienter som misbrukte alkohol og beroligende medikamenter (for eksempel benzodiazepiner).  Pasienter med psykiske lidelser kan bruke rusmidler for å redusere den psykologiske smerten (selvmedisinering). Men utfallet kan like gjerne bli at de havner i en ond sirkel, der de psykiske plagene forsterkes. Grunnen er at jevnlig bruk av rusmidler gjør at serotoninnivået i hjernen blir redusert. Dette stoffet er viktig for å formidlingen av signaler mellom hjerneceller. Mangel på serotonin kan ha bidratt til økt risiko for depresjon, lavt stemningsleie og selvmordstanker hos disse pasientene.

Yngre alder, singel sivilstatus og dårlige sosiale relasjoner var assosiert med forhøyet risiko for selvmordstanker, uavhengig av type diagnose og rusmiddelbruk.

Tiltak rettet mot de mest sosialt marginaliserte pasientene med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse kan redusere selvmordstanker og fremtidige selvmordsforsøk hos denne spesielt utsatte pasientgruppen.


Hovedfunn i studien

  •  Én av fire pasienter med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse hadde selvmordstanker, og forekomsten var høyere i denne pasientgruppa enn i den øvrige pasientpopulasjonen.
  • Forekomsten av selvmordstanker var spesielt høy blant pasienter diagnostisert med depresjon, personlighetsforstyrrelser og PTSD.
  • Pasienter som misbrukte alkohol og sedativer hadde høyere risiko for selvmordstanker enn pasienter som misbrukte andre rusmidler.
  • Ung alder, singel sivilstatus, og dårlig relasjon til familie og venner var en risikofaktor for selvmordstanker, uavhengig av type psykiatrisk diagnose og rusmiddelbruk.


 

Kartleggingsdata

Studien benyttet data fra to nasjonale kartlegginger av pasienter som mottok behandling i psykisk helsevern. Disse omfattet alle pasienter som mottok døgnbehandling på en gitt dato (20. november, 2012) og alle som mottok polikliniske behandling i løpet av en 14- dagers periode (15-28 april, 2013). Opplysninger om pasientene ble samlet inn av SINTEF Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Kartleggingene ble gjennomført ved at ansvarlig behandler fylte ut et registreringsskjema for hver enkelt pasient, basert på opplysninger fra pasientjournalen supplert med informasjon gitt av pasienten. Opplysningene omfattet informasjon om eventuelle selvmordstanker (ja/nei) de siste fire ukene før oppstart av behandlingen.

Samlet ble det innhentet data for 25 525 pasienter (23 167 fra poliklinikker og 2 258 fra døgnenheter). Pasienter med samtidig rusmisbruk ble definert som personer som hadde en rusdiagnose eller som rapporterte regelmessig bruk av alkohol/sporadisk bruk av illegale rusmidler ved oppstart av behandlingen. I alt 3 842 pasienter ble identifisert med samtidig rusbruk og psykisk lidelse, og disse utgjorde utvalget i studien.