Full fart inn i klinikken:

Fra PhD. til implementering i rusklinikken

Marianne Stallvik og Grete Flemmen har i sitt doktorgradsarbeid forsket på henholdsvis vurderingsverktøy for standardisert vurdering av ruspasienter og sett på den fysiske helsen til pasienter som kommer i rusbehandling, samt treningseffekt. Nå skal dette implementeres i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

 

Marianne Stallvik og Grete Flemmen startet i februar opp en større implementeringsprosess av sine doktorgradsarbeider i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital. Et spennende og givende arbeid, etter år med forskning.

– Jeg synes det er veldig positivt at to doktorgradsstudenter og deres resultater tas inn i det kliniske arbeidet så raskt etter endt løp, og jeg vil tro det ikke er gjengs praksis. Det viser at det satses fra ledelsen sin side, og så viser det viktigheten av at forskning er klinikknær, sier Stallvik.

Hun disputerte januar 2015 med doktorgradsavhandlingen: «Assessing patients for optimal treatment by utilising and testing ASAM Criteria for substance use disorder and co-occurring psychiatric disorders. Validity of ASAM Criteria»  hvor hun testet en norsk versjon av vurderingsverktøyet ASAM Criteria for standardisert vurdering av ruspasienter. Verktøyet viser evne til å plassere pasienter til optimalt omsorgsnivå og skiller på de som har behov for lavt eller høyt intensitetsnivå samt behov for psykiske tilleggstjenester.

Les nettartikkel om doktorgradsarbeidet Prosjekt Matching her:

Anbefaler standardisert verktøy for vurdering av ruspasienter

Disputas om fysisk helse hos ruspasienter til høsten

Grete Flemmen har i sitt arbeid dokumentert hvordan den fysiske helsen er hos pasienter som kommer inn til rusbehandling. I tillegg har hun sett på i hvilken grad strukturert fysisk trening kan redusere de fysiske utfordringene og høye sykdomsrisikoen pasientgruppen har.

Hun leverte sin doktorgradsavhandling i februar med forventet dato for disputas til høsten. Tittelen på avhandlingen er “Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health». Flemmen har i tillegg til sin utdanning innen idrettsvitenskap og psykologi lang erfaring fra arbeid både i rusklinikk og ved Kompetansesenter rus - Midt-Norge. Flemmen har gjennom sitt arbeid innenfor fagfeltet på rus, og da spesielt med tanke på behandling, savnet at den fysiske helsen til pasientene ikke blir tatt nok hensyn til i behandlingen.

– Dette er jo en pasientgruppe som tydelig har store utfordringer med den fysiske helsen i tillegg til sin avhengighet, forteller Flemmen.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Klinikksjef for rusklinikken har fulgt arbeidet tett, og med dets tydelige forskningsresultater er det nå bestemt at strukturert trening skal bli en viktig del av behandlingstilbudet, dette skal organiseres i en egen treningspoliklinikk.

– Målet er at pasientene skal forbedre sin fysiske kapasitet og redusere risikoen for tilleggs sykdommer i løpet av den tiden de er inne til behandling, sier Flemmen.

Les nettartikkel om Flemmens doktorgradsarbeid her:

– Fysisk trening må inn som viktig del av rusbehandling

Å bli en del av den kliniske hverdagen

Forskerne peker på viktigheten av at forskning som dette er klinisk initiert, fordi det da gjør det lettere å få implementert etterpå.

Selve prosessen med implementering startet februar i år, et arbeid som skal pågå i ett år. Flemmen og Stallvik ønsker å jobbe tett med de ansatte på klinikken, for å sørge for at dette blir en del av den kliniske hverdagen. Underveis evaluerer de sammen med styringsgruppene. I februar 2017 evalueres forprosjekt og implementering for vurderingsverktøyet.

– Vi har et inntrykk av at de ansatte synes det er veldig artig med ny kunnskap og forbedringsforslagene vi kommer med. Det er jo noe nytt, og ansatte er glad i å ha verktøy. Men det er en prosess man skal gjennom før verktøyet sitter godt i hendene, sier Stallvik.

Implementering av hennes doktorgradsarbeid krever at ansatte blir god på vurderingsverktøyet, og ikke minst å bruke det.

Krever mye av ansatte og ledere

I arbeidet med å implementere strukturert trening som del av rusbehandling blir det viktig med god informasjon, til både ansatte og pasienter.

– Informasjon om hvorfor treningen anses som viktig del av behandlingen, og hvilke treningsmetoder vi skal bruke for å oppnå målsettingen for treningen, blir viktig. At de ansatte forstår nytten av treningen og samtidig hjelper til å motivere pasientene til oppmøte på treningene blir helt avgjørende for å få dette til, sier Flemmen.

Hun legger til:

– Systematisert trening og bruk av vitenskapelig anerkjente treningsmetoder er helt nytt i rusbehandling. Psykiatrien ligger et lite skritt foran, da med treningsklinikken på Østmarka (Psykisk helsevern, St.Olavs) som pioner med dokumentert gode resultater. Vi samarbeider tett med de på Østmarka og de deler generøst av sine erfaringer.

Forskerne understreker viktigheten av en tydelig ledelse som er med på å dra lasset sammen med de ansatte.

– Alle må bidra, hvis ikke blir det ikke implementert, sier Stallvik.

Hun mener at man på alle fellesmøter har en statussjekk: Hvor er vi hen i implementeringa? Går det slik vi ønsker? Samt fellessamlinger det første året for å evaluere.

Nasjonal interesse for vurderingsverktøy

Implementering i egen klinikk kan være starten på en mye større prosess. Stallvik har allerede mottatt henvendelser fra andre klinikker i landet som ønsker vurderingsverktøyet ASAM Criteria.

– Det har vært et savnet verktøy i Norge, forteller hun.

Vurdering av denne pasientgruppen er komplisert og det er ønskelig med verktøy som kan forenkle denne prosessen.

Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) jobber hun nå med et forprosjekt for å skaffe finansiering til en oppgradert web-versjon av verktøyet. Med på laget i forhold til nasjonal testimplementering har de også tre avdelinger ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Og flere har meldt sin interesse.

– Kommunene har vist interesse så vi søker også om midler for å få med den kommunale helse – og omsorgstjenesten til et arbeidsseminar i november. Målet er å utforske mulighetene for nasjonal testing og forskning på tvers av regionene og de ulike tjenestetilbyderne. Nå kommer det til nytte å ha over 11 års erfaring på feltet. Det krever sitt å samle et så varierende felt, forteller Stallvik.

– Da får vi testet det i ulike regioner med ulike settinger, og vi får undersøkt tilfredshet blant ansatte og pasienter med bruken av verktøyet, sier hun.

Parallelt med prosessen i Norge, utfører University of California i Los Angeles (UCLA) Integrates Substance Abuse Programs (ISAP) samme implementeringstest, slik at man kan sammenligne resultater mellom Norge og USA.

Begge forskerne ønsker å benytte anledningen til å takke samtlige pasienter som har bidratt med data på prosjektene.

– Vi retter også en takk til klinikkleder, avdelinger ved rusklinikken og ansatte som har gjort det mulig for oss å komme dit vi er i dag.

Forskning med høy relevans

Klinikksjef Kristin Smedsrud forteller at hun er svært stolt av det arbeidet som gjøres i FoU-seksjonen.

– Forskningen har høy relevans for den kliniske hverdag, og er godt forankret i den kliniske delen av virksomheten. Det bidrar til at engasjementet blant klinikerne er høy rundt den pågående forskningen, og likeledes er motivasjonen stor for å implementere ny kunnskap i klinikken, sier hun.

Smedsrud mener at Marianne Stallvik sin valideringsstudie er svært relevant for å kunne gi riktig behandling til rett tid for pasienter i TSB.

– Det er i dag betydelig variasjon på det faglige vurderingsarbeidet nasjonalt, og hvor vi har erfart at den samme pasienten kan bli vurdert for høyst ulikt tilbud om helsehjelp. Dette er først og fremst svært uheldig for pasientene. I tillegg sikres heller ikke mest mulig effektiv bruk av ressursene. Verktøyet vil være til betydelig hjelp for å matche pasienter til riktig tilbud og med rett behandlingsintensitet, og sørge for en mer harmonisert praksis til beste for pasientbehandlingen. Poliklinikken har denne våren gjennomgått sertifisering i verktøyet, og vi har allerede de første behandlerne sertifisert. Den faglige entusiasmen rundt dette har vært høy, forteller klinikksjefen.

– Grete Flemmen sin treningsstudie viser at kunnskapsbasert treningsbehandling for rusavhengige, gir enorm helsegevinst målt i leveår. Helseminister, Bent Høie, uttalte i årets sykehustale at ruspasienter har en forventet levealder som er 20 år kortere enn for andre. Det å kunne tilby kunnskapsbasert trening som integrert del av rusbehandlingen, vil være et vesentlig bidrag for å forebygge sykdom og tidlig død, poengterer Smedsrud.

Hun ser frem til å starte en implementeringspilot kommende høst, og som ledes an av forskeren i nært samarbeid med klinikkens treningsterapeuter.