Illustrasjonsfoto: Colourbox
- En må tenke bredere om fellesskap som begrep, og om rollene fellesskapsfølelse kan spille i bedringsprosesser hos personer med rusproblematikk, sier forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl ved Forsknings og utviklingsseksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.
Bahl er førsteforfatter av artikkelen «Multiple senses of community and recovery processes. A pilot study for a national evaluation of the experiences of persons with substance use problems receiving help and services from Norwegian municipalities.»
Forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl Foto: Trond Ola Tilseth
Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Community Psychology, og bygger på en ny medforskningsstudie fra FoU ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.
Hentet data fra Brukertilfredshetsundersøkelsen
Studiet har analysert datamateriale innhentet fra den kvalitative rapporten i den nasjonale Brukertilfredshetsundersøkelsen som startet i 2017. Her ble 16 brukere av kommunale rustjenester intervjuet om i hvor stor grad de fikk den hjelpen de trengte og om de var tilfredse med tjenestene.
- Viktigheten av fellesskap var ikke noe det ble eksplisitt spurt om i undersøkelsen, men flere av informantene trakk fram dette på eget initiativ. Vi ser at det å delta i positive fellesskap som tilbyr meningsfulle aktiviteter er en sentral del av individuelle bedringsprosesser for personer med rusproblematikk, sier Bahl.
Negative fellesskap
Hun peker på at fellesskap i seg selv ikke trenger å være positivt.
- Noen personer med rusproblematikk er utelukkende en del av fellesskap som er negative for bedringsprosessen, som for eksempel dysfunksjonelle familier eller et aktivt rusmiljø. For disse blir det viktig å bli en del av nye rusfrie fellesskap som er positive for den enkeltes bedring.
Bahl trekker fram at hva som vil være meningsfulle aktiviteter varierer fra person til person.
- Flere av intervjudeltakerne beskrev kreative aktiviteter som å spille musikk, male eller sy som meningsfulle. Andre er mer opptatt av å gjøre noe fysisk. En av informantene fra undersøkelsen snakket om hvordan hun syntes følelsen av å bli sliten etter aktiviteten, komme hjem og kjenne at hun hadde brukt seg selv, var tilfredsstillende. Det hjalp henne med å finne roen, sier Bahl.
Oppdraget med å gjennomføre Brukertilfredshetsundersøkelsen utføres på vegne av Helsedirektoratet. Det koordineres av Kompetansesenter Rus Midt-Norge.