Fellesskapet et tveegget sverd

Personer med rusproblematikk opplever at deres geografiske, relasjonelle og ideelle fellesskap både bidrar til og setter hinder for bedring.

Gruppe ungdommer rundt et bord. Drikker øl og spiser snacks

Illustrasjonsfoto: Colourbox

- ­ En må tenke bredere om fellesskap som begrep, og om rollene fellesskapsfølelse kan spille i bedringsprosesser hos personer med rusproblematikk, sier forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl ved Forsknings og utviklingsseksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Bahl er førsteforfatter av artikkelen «Multiple senses of community and recovery processes. A pilot study for a national evaluation of the experiences of persons with substance use problems receiving help and services from Norwegian municipalities

Nina bahl

Forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl Foto: Trond Ola Tilseth


Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Community Psychology, og bygger på en ny medforskningsstudie fra FoU ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Hentet data fra Brukertilfredshetsundersøkelsen

 Studiet har analysert datamateriale innhentet fra den kvalitative rapporten i den nasjonale Brukertilfredshetsundersøkelsen som startet i 2017. Her ble 16 brukere av kommunale rustjenester intervjuet om i hvor stor grad de fikk den hjelpen de trengte og om de var tilfredse med tjenestene.


- Viktigheten av fellesskap var ikke noe det ble eksplisitt spurt om i undersøkelsen, men flere av informantene trakk fram dette på eget initiativ. Vi ser at det å delta i positive fellesskap som tilbyr meningsfulle aktiviteter er en sentral del av individuelle bedringsprosesser for personer med rusproblematikk, sier Bahl.

Negative fellesskap

Hun peker på at fellesskap i seg selv ikke trenger å være positivt.
- Noen personer med rusproblematikk er utelukkende en del av fellesskap som er negative for bedringsprosessen, som for eksempel dysfunksjonelle familier eller et aktivt rusmiljø. For disse blir det viktig å bli en del av nye rusfrie fellesskap som er positive for den enkeltes bedring.


Bahl trekker fram at hva som vil være meningsfulle aktiviteter varierer fra person til person.


- Flere av intervjudeltakerne beskrev kreative aktiviteter som å spille musikk, male eller sy som meningsfulle. Andre er mer opptatt av å gjøre noe fysisk. En av informantene fra undersøkelsen snakket om hvordan hun syntes følelsen av å bli sliten etter aktiviteten, komme hjem og kjenne at hun hadde brukt seg selv, var tilfredsstillende. Det hjalp henne med å finne roen, sier Bahl.


Oppdraget med å gjennomføre Brukertilfredshetsundersøkelsen utføres på vegne av Helsedirektoratet. Det koordineres av Kompetansesenter Rus Midt-Norge.