Betydelig lavere livskvalitet blant pasienter med ruslidelser og psykiske tilleggslidelser

Tilfredshet med egen helse påvirkes av alvorlige og kompliserte lidelser. Som del av en større multisenterstudie i Midt-Norge hvor vurdering og behandlingsbehov blant pasienter med ruslidelser ble undersøkt så man også på helserelatert livskvalitet. I samarbeid med Thomas Clausen ved Seraf publiserte Marianne Stallvik fra Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin nylig funnene i tidsskriftet Journal of Substance use.

Clausen.jpgMarianne_høyde4.jpg

Helserelatert livskvalitet er et lite studert område blant pasienter med ruslidelser, men det er et interessant utfallsmål å se på i forbindelse med behandling av denne lidelsen. Vi vet at det er høy grad av tilleggslidelser av somatisk og psykisk art blant pasienter med ruslidelser og man vet at dette påvirker hvor tilfreds man er med egen helse, sier Marianne Stallvik.

 

Lavere skårer enn normalpopulasjonen

Fra Midt-Norge hadde vi med ti enheter med polikliniske tjenester og døgnbehandling. Disse pasientene ble rekruttert ved inntak til behandling. Etter å ha fullført et intervju med kartleggingsverktøyet ASAM fikk de utdelt spørreskjema som målte deres helserelaterte livskvalitet. Deres resultater ble i etterkant sammenlignet med normalpopulasjonen for å se hvor mye det at de har en ruslidelse påvirker helserelatert livskvalitet. Som forventet påvirker ruslidelser opplevelsen av helserelatert livskvalitet. Pasientene hadde betydelig lavere skårer på samtlige dimensjoner spørreskjema målte sammenlignet med den norske normalpopulasjonen. I tillegg hadde de med psykisk diagnose betydelig lavere opplevelse av helserelatert livskvalitet sammenlignet med ruspasienter uten psykisk diagnose. Videre fant vi at menn i større grad enn kvinner rapporterte at de ikke får de psykiske tilleggstjenestene de har behov for, og at de med lavest livskvalitet oftere falt ut av behandling enn de med høyere skårer.

 

Viktig for behandling

Funnene viser at vi må avdekke pasientenes behov når de kommer inn til behandling for å kunne sette sammen helsetjenester som kan møte disse. Lav livskvalitet og faktorer som kan øke denne er viktig å fokusere på i behandlingen for å redusere frafall, og avdekking av tilleggslidelser bør være standard prosedyre da de innvirker på livskvaliteten og opplevelsen av denne. Begge instrumentene brukt i studien anbefales for bruk i klinisk setting for å måle livskvalitet, behov og for å møte disse med skreddersydd behandling.

http://www.tandfonline.com/eprint/XqeX3y4hEPQkTdAEBm9A/full